Personellkapellan: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: '''Personellkapellan''' (i eldre tid ofte kalla huskapellan): Kapellan tilsett og lønna av ein prest for hans embetstid. Tilsettinga måtte godkjennast av kongen, seinar...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Personellkapellan''' (i eldre tid ofte kalla [[Huskapellan|huskapellan]]): Kapellan tilsett og lønna av ein prest for hans embetstid. Tilsettinga måtte godkjennast av kongen, seinare skulle dei utnemnast av kongen, som embetsprestane. Reskript 1728–29 om godkjenning, og om levebrød for personellkapellanar som vart ledige når soknepresten døde eller flytte. Dei fekk da førsterett til ledige kall i stiftet, ein rett som fall bort med prestelønnslova 1897.<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref> | '''Personellkapellan''' (i eldre tid ofte kalla [[Huskapellan|huskapellan]]): Kapellan tilsett og lønna av ein prest for hans embetstid. Tilsettinga måtte godkjennast av kongen, seinare skulle dei utnemnast av kongen, som embetsprestane. Reskript 1728–29 om godkjenning, og om levebrød for personellkapellanar som vart ledige når [[Sogneprest|soknepresten]] døde eller flytte. Dei fekk da førsterett til ledige kall i stiftet, ein rett som fall bort med prestelønnslova 1897.<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref> | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Siste sideversjon per 13. okt. 2015 kl. 15:03
Personellkapellan (i eldre tid ofte kalla huskapellan): Kapellan tilsett og lønna av ein prest for hans embetstid. Tilsettinga måtte godkjennast av kongen, seinare skulle dei utnemnast av kongen, som embetsprestane. Reskript 1728–29 om godkjenning, og om levebrød for personellkapellanar som vart ledige når soknepresten døde eller flytte. Dei fekk da førsterett til ledige kall i stiftet, ein rett som fall bort med prestelønnslova 1897.[1]
Referanser
- ↑ Lund, Kjell T. Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres, Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.