Treschow (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
(våpenet m m) |
(→Våpen) |
||
| (Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
I et sølvskjold tre svarte kaiehoder med gullhalsbånd og gullnebb. På hjelmen et kaiehode, som i skjoldet, men prydet med tre påfuglfjær.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 244.</ref> | I et sølvskjold tre svarte kaiehoder med gullhalsbånd og gullnebb. På hjelmen et kaiehode, som i skjoldet, men prydet med tre påfuglfjær.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 244.</ref> | ||
Dette våpenet er en differensiering av tysk slekt Treschows våpen med andehoder, uten at noe slektskap er kjent eller sannsynlig.<ref> ''Norske slektsvåpen'' (1969), s. 216.</ref> Antakelig valgte Michael Treschow det nye våpenet da han ervervet adelskapet i 1812 og måtte betale inn et beløp for det til unionskongens personlige | Dette våpenet er en differensiering av tysk slekt Treschows våpen med andehoder, uten at noe slektskap er kjent eller sannsynlig.<ref> ''Norske slektsvåpen'' (1969), s. 216.</ref> Antakelig valgte Michael Treschow det nye våpenet da han ervervet adelskapet i 1812 og måtte betale inn et beløp for det til unionskongens personlige «partikulærkasse».<ref> ''Danmarks Riges Adel'' (1946), for tilsvarende betaling på sidene 52, 55 og 57.</ref> | ||
Herman Treschow (død 1723) hadde segl med en Fortuna-skikkelse i en tresko.<ref> ''Norske slektsvåpen'' (1969), s. 216.</ref> Det er | Herman Treschow (død 1723) hadde segl med en Fortuna-skikkelse i en tresko.<ref> ''Norske slektsvåpen'' (1969), s. 216.</ref> Det er for tiden ikke undersøkt om andre i slekten brukte dette våpenet før adlingen. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Siste sideversjon per 22. mar. 2022 kl. 21:07
Slekten Treschow er en opprinnelig dansk slekt fra Næstved, og stamfaren, Niels Hansen, døde som en rik mann i 1593. Hans sønn, Rasmus Nielsen Træskomager (d. 1633), var far til rådmann i Stege Gjort (Gjert) Rasmussen Træskomager (1623–1665). En av hans sønner, generaltollforvalter og postmester i Trondheim Herman Treschow til Hlade (1665–1723), ble stamfar for den norsk-danske adelige slekten Treschow. Hans sønn, sogneprest Herman Treschow (1705–1774), er far til konferanseråd og amtmann Michael Treschow (1744–1816) som ble opptatt i adelsstanden i 1812. Fra to av hans sønner nedstammer danske linjer, og den tredje sønnen, geheimekonferanseråd, høyesterettsassessor m. m. Willum Frederik Treschow til Brahesborg og Laurvigen (1786–1869), var far til Michael Treschow til Laurvigen, Karlsholm, Sannarp og Lyngbæksgaard (1814–1901).[1]
Våpen
I et sølvskjold tre svarte kaiehoder med gullhalsbånd og gullnebb. På hjelmen et kaiehode, som i skjoldet, men prydet med tre påfuglfjær.[2]
Dette våpenet er en differensiering av tysk slekt Treschows våpen med andehoder, uten at noe slektskap er kjent eller sannsynlig.[3] Antakelig valgte Michael Treschow det nye våpenet da han ervervet adelskapet i 1812 og måtte betale inn et beløp for det til unionskongens personlige «partikulærkasse».[4]
Herman Treschow (død 1723) hadde segl med en Fortuna-skikkelse i en tresko.[5] Det er for tiden ikke undersøkt om andre i slekten brukte dette våpenet før adlingen.
Referanser
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 244.
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 244.
- ↑ Norske slektsvåpen (1969), s. 216.
- ↑ Danmarks Riges Adel (1946), for tilsvarende betaling på sidene 52, 55 og 57.
- ↑ Norske slektsvåpen (1969), s. 216.
Litteratur
- Cappelen, Hans. Norske slektsvåpen, Oslo 1969, 2. opplag 1976, side 216.
- Fabritius, Albert : Danmarks Riges Adel, København 1946, side 52, 55 og 57.
- Danmarks Adels Aarbog, VI.
- Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litterærhistorie, I. Kristiania 1908.
- Norske Slægter 1912, s. 244–246.