Bratt (af Höglunda) (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Gammel [[adel]]ig norsk ætt som kom til Värmland med Nils Bratt som i 1456 ble adlet av kong Karl Knutsson. Hans [[ætling]] Nils Jönsson Bratt til Höglunda i Värmland fikk i 1625 introdusert sin slekt som nr. 49 på det svenske [[Riddarhuset]]. Dennes sønnesønn Johan Bratt (1691–1753) var far til kornett Abraham Bratt (1718–1799) hvis sønn, rittmester Fredric Alexander Bratt, i begynnelsen av det 19. århundre flyttet til gården Pramhus i [[Vinger]]. | Gammel [[adel]]ig norsk ætt som kom til Värmland med Nils Bratt som i 1456 ble adlet av kong Karl Knutsson. Hans [[ætling]] Nils Jönsson Bratt til Höglunda i Värmland fikk i 1625 introdusert sin slekt som nr. 49 på det svenske [[Riddarhuset]]. Dennes sønnesønn Johan Bratt (1691–1753) var far til kornett Abraham Bratt (1718–1799) hvis sønn, rittmester Fredric Alexander Bratt, i begynnelsen av det 19. århundre flyttet til gården Pramhus i [[Vinger]].<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 55–56.</ref> | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Linje 5: | Linje 8: | ||
[[Kategori:Norske slekter]] | [[Kategori:Norske slekter]] | ||
[[Kategori:Norske middelalderslekter]] | |||
[[Kategori:Adelsslekter i Norge]] | [[Kategori:Adelsslekter i Norge]] |
Siste sideversjon per 14. nov. 2015 kl. 09:44
Gammel adelig norsk ætt som kom til Värmland med Nils Bratt som i 1456 ble adlet av kong Karl Knutsson. Hans ætling Nils Jönsson Bratt til Höglunda i Värmland fikk i 1625 introdusert sin slekt som nr. 49 på det svenske Riddarhuset. Dennes sønnesønn Johan Bratt (1691–1753) var far til kornett Abraham Bratt (1718–1799) hvis sønn, rittmester Fredric Alexander Bratt, i begynnelsen av det 19. århundre flyttet til gården Pramhus i Vinger.[1]
Referanser
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 55–56.
Litteratur
- Norske Slægter 1912, s. 55–56.