Halvdan Koht

Halvdan Koht
Ca. 1925–1930, Oslo Museum.
Født		7. juli 1873
Død		12. desember 1965
Ektefelle		Karen Elisabeth Grude
Barn		Ivar Grude Koht, Åse Grude Skard og Paul Grude Koht
Yrke		Norsk historiker og politiker, professor og statsråd.
Nasjonalitet		Norsk

Halvdan Koht, (født 7. juli 1873 i Tromsø, død 12. desember 1965 på Lysaker), var en norsk historiker og politiker, professor og statsråd, samt formann i Norsk Slektshistorisk Forening 1928–1940. Han ble født i Tromsø, men flyttet til Skien da han var 12 år gammel, og bodde der til 1893, da de etter farens død flyttet til Bekkelaget i Aker (i dag Oslo). Han var sønn av overlærer og stortingsmann Paul Steenstrup Koht (1844–92) og Betty Giæver (1845–1936). Han giftet seg 1898 med lærer Karen Elisabeth Grude (1871–1960) fra Jæren.

Yrkesliv og utdanning

Han tok språklig-historisk embetseksamen 1896, og i 1908 den filosofiske doktorgrad. Samme år ble han ble han dosent i historie i Kristiania. I 1910 ble han utnevnt til professor i historie, som han var til 1935. 1915–17 var han dekanus ved Det historisk–filosofiske fakultet. I tillegg til engasjementet som formann i Norsk Slektshistorisk Forening var han også formann i to omganger 1912–27 og 1932–36 i Den norske historiske forening, han var også medlem av Nobelkomiteen 1919–36. Han var i 1926 med på å stifte Comité International des Sciences Historique (den internasjonale historikerkongressen), og var organisasjonens president til 1933.

Som historiker tidlig på 1900-tallet ble Koht sterkt engasjert i lokalhistorisk forskning og ble som historiker påvirket av marxismen, som legger vekt på klassekampen som drivkraft for historisk endring. Samtidig var han som mange historikere i mellomkrigstiden også sterkt nasjonalt orientert, ikke minst påvirket av unionsoppløsningen i 1905. Etter krigen viet Koht seg til sitt historiske forfatterskap, blant utgivelsene kan nevnes ”Kriseår i norsk historie”, seks monografier utkommet 1950–60. Fra forfatterskapet fra før krigen kan nevnes trebindsbiografien ”Johan Sverdrup” (1918–25) og tobindsbiografien ”Henrik Ibsen. Eit diktarliv” (1928–29).

Som politiker engasjerte han seg som ung for bøndene som tilhenger av Venstre og senere fra ca. 1910 for arbeiderklassen som sosialdemokrat. Han meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1911 og i 1917 ble han lokalpolitiker for partiet i Bærum. Han ble i 1935 utnevnt til utenriksminister i Johan Nygaardsvolds regjering, en posisjon han hadde til han gikk av i London i november 1940.

Gravminne

Halvdan Koht og andre medlemmer av familien Koht ligger gravlagt på Nordre gravlund, Oslo, gravnr. 22.030.11.022.. I familiegraven ligger foruten Halvdan Koht (1873–1965) og kona Karen Koht (1887–1960) også sønnene Ivar Grude Koht (1899–1900) og Paul Gruda Koht (1913–2002), sistnevntes ektefelle Grete Sverdrup Koht (1913–1996) samt sønnesønnen Erik Sverdrup Koht (1945–2016).

• 

  Kohts familiegrav.

• 

  Gravminnet til Erik Sverdrup Koht (1845–2016).

Foto: © 2017 Dag Trygsland Hoelseth.

Litteratur

• Aftenposten 13. desember 1965, artikkel i forbindelse med Kohts død av Bernt A. Nissen.
• Folketellingen av 1910 om Koht.
• Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970. Red. Halvard Bjørkvik m.fl.
• Svendsen, Åsmund: «Halvdan Koht», i Norsk biografisk leksikon.
• Svendsen, Åsmund. Halvdan Koht. Veien mot framtiden. En biografi, Oslo: Cappelen Damm, 2013. ISBN 978-82-02-41394-1

Eksterne lenker

• Halvdan Koht (Lokalhistoriewiki).
• Halvdan Koht (Wikipedia).