Losna (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Losna''' | '''Losna''' var en norsk ætt i middelalderen, som har fått navn etter sin setegård Losna på øya av samme navn, like ved sognefjordens munning. I middelalderen var de en stormannsætt som eide store jordeiendommer. Ættens første sikre mann var riksråden Erlend Filippusson (n. 1366–d. 1407), som av flere er blitt hevdet å være sønn av Filippus Erlendsson til Odensland i Kyrkjebø i Sogn. Ifølge Jo Rune Ugulens avhandling kan de ha vært nært beslektet, men av kronologiske grunner kan disse ikke være far og sønn. Slektens mannsside anses å være utdød allerede på 1400-tallet, noe som førte til at Losnaættens viktigste eiendommer gikk i arv til slekten Rosenkrantz. | ||
== Diskusjonsfora, nyhetsgrupper == | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Berge, Olav J. «Losna-arven», "Hardanger" Årbok for Hardanger, (1968), s. 241-254. | |||
* Bjønnes, Anders, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling. «Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', Bind 34 (1994), s. 164–202. | |||
* Handegård, Odd. [[Vår felles slektshistorie – Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke m.m. 1170–1650 (bok utgitt 2003)|''Vår felles slektshistorie – Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke m.m. 1170–1650'']], 2003. | |||
* Handegård, Odd. [[Vår felles slektshistorie – Hardanger, Sunnhordaland, Ryfylke m.m. 1170–1650 (bok utgitt 2022)|''Vår felles slektshistorie – Hardanger, Sunnhordaland, Ryfylke m.m. 1170–1650 '']], Tromsø: Vale forlag, 2022, s. 11–52. | |||
* Hervik, Frode. «Spennande om norske riddarar» Bokanmeldelse av Gaute Losnegård, Berit Gjerland og Rolf Losnegårds bok Riddarane av Losna. ''Genealogen'', nr. 2 (2003), 57–58. | |||
* Espeland, Anton. «Losna-ætten-Hovedtrekk av en gammel vestnorsk ætts historie fra 1300-1750», ''Tidsskrift for Sogn historielag'', bind 5 (1921), 3–47. | |||
* Kindem, Lars. ''Losnaætti paa Voss-med greiner av Galtungætti og Rustungætti'', Voss: 1925; ny utg. Voss, 1926. | |||
* Kindem, Lars. ''Tillegg til Losnaætti paa Voss-med greiner av Galtungætti og Rustungætti'', Voss: 1938. | |||
* Kleiva, Ivar. «Om Losna og opphavet til Losna-ætta», ''Tidsskrift for Sogn historielag'', bind 21 (1964), 81–91. | |||
* Leistad, Geirr. «Nesøya og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», ''Asker og Bærum historielags skrifter'', no. 37 (1997), s. 311–346. | |||
* Losnegård, Gaute, Berit Gjerland og Rolf Losnegård. ''Riddarane av Losna'', Førde: Selja Forlag, 2003. | |||
* «Losne-ætten», ''Danmarks Adels Aarbog'', bind 19 (1902), Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., s. 296–298, 495. | |||
* Rudi, Torstein. «Losnaætti i Valdres», ''Tidsskrift for Valdres historielag'', bind 1 (1920). | |||
* Tuff, Per. ''Noen slektsundersøkelser i Vestre Slidre samt litt om Losna-ætta og dens utbredelse i Valdres'', København, 1968. | |||
* Skåsheim, Anders. «Losna. Herresætet ved Sognesjøen», ''Tidsskrift for Sogn historielag'', bind 19 (1958), s. 37–55. | |||
* Sollied, Henning og Peter Andreas Ravn Sollied. «Losna-ætten», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1 (1928), s. 14–31. | |||
* Sollied, Henning. «Losna-ættens agnatiske linje», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3 (1931), s. 123–124. | |||
* Steinnes, Asgaut. «Mats-sønene og ætta deira», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 8 (1942), s. 305–349. | |||
* Stokke, Aasmund. «Vedrørende Adalis Erlingsdotter og Losnaætten», ''Genealogen'' nr. 2 (1998), s. 35. | |||
* Stølen, Anders. «Forfedrar til Losnaætta», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 31 (1987), s. 64–70. | |||
* Vigerust, Tore Hermundsson. «Var fru Adalis Erlingsdotter av Losna-ætten eller Erling [Åmundesson] i Hildegards ætt», ''Genealogen'' nr. 1 (1998), s. 25–27. | |||
* Vigerust, Tore Hermundsson. ''Losna-ætta'' (dokumentsamling), Oslo, 1998. 20 s. | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
*Aarønes, John H. [http://home.online.no/~aaroenes/Slekt/Losna/losna.htm ''Losna-ætten''. | *Aarønes, John H. [http://home.online.no/~aaroenes/Slekt/Losna/losna.htm ''Losna-ætten'']. | ||
*[https://snl.no/Losna%C3%A6tten Losnaætten] (SNL.no) | *[https://snl.no/Losna%C3%A6tten Losnaætten] (SNL.no) | ||
[[Kategori:Norske slekter]] | [[Kategori:Norske slekter]] | ||
[[Kategori:Norske middelalderslekter]] | |||
[[Kategori:Adelsslekter i Norge]] | [[Kategori:Adelsslekter i Norge]] | ||
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]] | [[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]] |
Siste sideversjon per 15. jan. 2023 kl. 21:06
Losna var en norsk ætt i middelalderen, som har fått navn etter sin setegård Losna på øya av samme navn, like ved sognefjordens munning. I middelalderen var de en stormannsætt som eide store jordeiendommer. Ættens første sikre mann var riksråden Erlend Filippusson (n. 1366–d. 1407), som av flere er blitt hevdet å være sønn av Filippus Erlendsson til Odensland i Kyrkjebø i Sogn. Ifølge Jo Rune Ugulens avhandling kan de ha vært nært beslektet, men av kronologiske grunner kan disse ikke være far og sønn. Slektens mannsside anses å være utdød allerede på 1400-tallet, noe som førte til at Losnaættens viktigste eiendommer gikk i arv til slekten Rosenkrantz.
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
Litteratur
- Berge, Olav J. «Losna-arven», "Hardanger" Årbok for Hardanger, (1968), s. 241-254.
- Bjønnes, Anders, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling. «Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn», NST, Bind 34 (1994), s. 164–202.
- Handegård, Odd. Vår felles slektshistorie – Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke m.m. 1170–1650, 2003.
- Handegård, Odd. Vår felles slektshistorie – Hardanger, Sunnhordaland, Ryfylke m.m. 1170–1650 , Tromsø: Vale forlag, 2022, s. 11–52.
- Hervik, Frode. «Spennande om norske riddarar» Bokanmeldelse av Gaute Losnegård, Berit Gjerland og Rolf Losnegårds bok Riddarane av Losna. Genealogen, nr. 2 (2003), 57–58.
- Espeland, Anton. «Losna-ætten-Hovedtrekk av en gammel vestnorsk ætts historie fra 1300-1750», Tidsskrift for Sogn historielag, bind 5 (1921), 3–47.
- Kindem, Lars. Losnaætti paa Voss-med greiner av Galtungætti og Rustungætti, Voss: 1925; ny utg. Voss, 1926.
- Kindem, Lars. Tillegg til Losnaætti paa Voss-med greiner av Galtungætti og Rustungætti, Voss: 1938.
- Kleiva, Ivar. «Om Losna og opphavet til Losna-ætta», Tidsskrift for Sogn historielag, bind 21 (1964), 81–91.
- Leistad, Geirr. «Nesøya og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», Asker og Bærum historielags skrifter, no. 37 (1997), s. 311–346.
- Losnegård, Gaute, Berit Gjerland og Rolf Losnegård. Riddarane av Losna, Førde: Selja Forlag, 2003.
- «Losne-ætten», Danmarks Adels Aarbog, bind 19 (1902), Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., s. 296–298, 495.
- Rudi, Torstein. «Losnaætti i Valdres», Tidsskrift for Valdres historielag, bind 1 (1920).
- Tuff, Per. Noen slektsundersøkelser i Vestre Slidre samt litt om Losna-ætta og dens utbredelse i Valdres, København, 1968.
- Skåsheim, Anders. «Losna. Herresætet ved Sognesjøen», Tidsskrift for Sogn historielag, bind 19 (1958), s. 37–55.
- Sollied, Henning og Peter Andreas Ravn Sollied. «Losna-ætten», NST, bind 1 (1928), s. 14–31.
- Sollied, Henning. «Losna-ættens agnatiske linje», NST, bind 3 (1931), s. 123–124.
- Steinnes, Asgaut. «Mats-sønene og ætta deira», NST, bind 8 (1942), s. 305–349.
- Stokke, Aasmund. «Vedrørende Adalis Erlingsdotter og Losnaætten», Genealogen nr. 2 (1998), s. 35.
- Stølen, Anders. «Forfedrar til Losnaætta», NST, bind 31 (1987), s. 64–70.
- Vigerust, Tore Hermundsson. «Var fru Adalis Erlingsdotter av Losna-ætten eller Erling [Åmundesson] i Hildegards ætt», Genealogen nr. 1 (1998), s. 25–27.
- Vigerust, Tore Hermundsson. Losna-ætta (dokumentsamling), Oslo, 1998. 20 s.
Eksterne lenker
- Aarønes, John H. Losna-ætten.
- Losnaætten (SNL.no)