Odd Ottesen: Forskjell mellom sideversjoner
(→Bibliografi: Presisering etter gjennomgang av NST XXXVIII (38).) |
(Tilføyelse av bilde.) |
||
(4 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks biografi | {{Infoboks biografi | ||
| navn = Odd Ottesen | | navn = Odd Ottesen | ||
| bilde = | | bilde = Odd Ottesen 2015.jpg | ||
| bildestørrelse = | | bildestørrelse = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| byline = | | byline = @ 2015 Anne Åse Kallhovd. | ||
| navn2 = | | navn2 = | ||
| fødselsnavn = | | fødselsnavn = | ||
Linje 26: | Linje 26: | ||
==Utdannelse og yrkesvei== | ==Utdannelse og yrkesvei== | ||
Ottesen studerte først psykologi og filosofi ved Universitetet i Bergen,<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, [s. 4].</ref> | Ottesen studerte først psykologi og filosofi ved Universitetet i Bergen,<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, [s. 4].</ref> for deretter å fortsette studiene på Statens bibliotekhøgskole i Oslo fra 1982, hvor han fullførte bibliotekarutdanningen i 1985. | ||
Odd Ottesen ble ansatt 1. januar 1988 av Aurskog-Høland kommune for å arbeide med bygdeboken for Høland og Setskog og jobbet med dette fram til 1994. Han var tilbake i 3 måneder i 1996, og rakk i denne tiden å samle alle opplysningene frem til 1900.<ref>Årsmelding 2003, Høland Histgorielag.</ref> Ottesen arbeidet før og etter bygdebokperioden som bibliotekar, de siste årene som spesialbibliotekar ved Høgskolen i Agder, senere Universitetet i Agder, i Kristiansand. | Odd Ottesen ble ansatt 1. januar 1988 av Aurskog-Høland kommune for å arbeide med bygdeboken for Høland og Setskog og jobbet med dette fram til 1994. Han var tilbake i 3 måneder i 1996, og rakk i denne tiden å samle alle opplysningene frem til 1900.<ref>Årsmelding 2003, Høland Histgorielag.</ref> Ottesen arbeidet før og etter bygdebokperioden som bibliotekar, de siste årene som spesialbibliotekar ved Høgskolen i Agder, senere Universitetet i Agder, i Kristiansand. | ||
Linje 33: | Linje 33: | ||
Ottesen hadde dyrket slektsforskningshobbyen i flere år da han i 1982 debuterte med boken ''Slekten Botner i Høland''. At Ottesen valge å skrive om den adelige Botner-slekten, skyldtes ifølge daværende formann i Høland Historielag, Nils Aasheim, ikke bare hans store interesse for slektsforskning, men «antagelig også at han selv tilhørte en fjern gren av denne slekten».<ref>Aasheim, Nils. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, forord, [s. 4].</ref> Selv skrev Ottesen om boken at den var «[...] en amatørs arbeid. Dels ligger dette allerede i selve emnet – slektshistorie. Men jeg har ingen faglig utdannelse i historie og historiske metoder. Alt er lært underveis ved prøving og feiling gjennom ti års interesse for slektsgranskning. Således vil det utvilsomt finnes feil og svake punkter i min fremstilling, men jeg håper likevel å påstå at "Botner-slekten" med denne boken ikke lenger er et tomt begrep.»<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, [s. 6].</ref> | Ottesen hadde dyrket slektsforskningshobbyen i flere år da han i 1982 debuterte med boken ''Slekten Botner i Høland''. At Ottesen valge å skrive om den adelige Botner-slekten, skyldtes ifølge daværende formann i Høland Historielag, Nils Aasheim, ikke bare hans store interesse for slektsforskning, men «antagelig også at han selv tilhørte en fjern gren av denne slekten».<ref>Aasheim, Nils. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, forord, [s. 4].</ref> Selv skrev Ottesen om boken at den var «[...] en amatørs arbeid. Dels ligger dette allerede i selve emnet – slektshistorie. Men jeg har ingen faglig utdannelse i historie og historiske metoder. Alt er lært underveis ved prøving og feiling gjennom ti års interesse for slektsgranskning. Således vil det utvilsomt finnes feil og svake punkter i min fremstilling, men jeg håper likevel å påstå at "Botner-slekten" med denne boken ikke lenger er et tomt begrep.»<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, [s. 6].</ref> | ||
Arbeidet med bygdebøkene for Høland og Setskog tok til i 1988 med Ottesen som en av fire ansatt i prosjektet. Frem til 1997 samlet og systematiserte Ottesen et svært kildemateriale for bygda. Han kom ikke til å utgi noe bind selv, men er oppført som medforfatter av alle bøkene. Etter at han sluttet, fortsatte han som frivillig medhjelper i bygdebokprosjektet. Det sjette bindet (6.1) i bygdebokserien forelå høsten 2010,<ref>[http://old.ahk.no/www/aurskog-holand/resource.nsf/files/wwww8m7faq-bokanmeldelse-bind-61/$FILE/bokanmeldelse-bind-61.pdf «Gårds- og slektshistorie»], anmeldelse av Frode Myrheim og Odd Ottesen: ''Gards- og slektshistorie for Høland og Setskog'', Bind 6.1, Kirkefjerdingen gnr 25–31. Aurskog-Høland kommune 2010, ''Heimen'' nr. 2. 2011, s. 181–183.</ref> mens bind 6.2 kom ut i 2013. | Arbeidet med bygdebøkene for Høland og Setskog tok til i 1988 med Ottesen som en av fire ansatt i prosjektet. Frem til 1997 samlet og systematiserte Ottesen et svært kildemateriale for bygda. Han kom ikke til å utgi noe bind selv, men er oppført som medforfatter av alle bøkene. Etter at han sluttet, fortsatte han som frivillig medhjelper i bygdebokprosjektet. Det sjette bindet (6.1) i bygdebokserien forelå høsten 2010,<ref>[http://old.ahk.no/www/aurskog-holand/resource.nsf/files/wwww8m7faq-bokanmeldelse-bind-61/$FILE/bokanmeldelse-bind-61.pdf «Gårds- og slektshistorie»], anmeldelse av Frode Myrheim og Odd Ottesen: ''Gards- og slektshistorie for Høland og Setskog'', Bind 6.1, Kirkefjerdingen gnr 25–31. Aurskog-Høland kommune 2010, ''Heimen'' nr. 2. 2011, s. 181–183.</ref> mens bind 6.2 kom ut i 2013. Ottesen uttalte selv om bygdebokprosjektet: «Det var en interessant jobb, selv om jeg aldri fikk skrevet noe. Derimot besto databasen jeg overlot til de etter meg 70.000 navn fordelt på person- og stedsnavn fram til år 1900, fortalte Ottesen, som har hatt nær kontakt med de to siste forfatterne.»<ref>«Bygdeboka feirer 25 år med nytt bind», ''Indre Akershus Blad'' 2. desember 2013, s. 4.</ref> Medforfatter Frode Myrheim fastslo at «Den jobben Ottesen har gjort er en grunnsten i bygdebokarbeidet».<ref>«Bygdeboka feirer 25 år med nytt bind», ''Indre Akershus Blad'' 2. desember 2013, s. 4.</ref> | ||
Etter debuten med slektsboken i 1982 leverte Ottesen slektshistoriske artikler til [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]], [[Genealogen]] og lokale tidsskrifter og bidro med hele fem artikler (Rolfsen, Mørch, Erichstrup, Tvedten og Høyum) i [[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk Slektshistorisk Forenings]] 1814-prosjekt [[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]], det sjette sammen med Petter Vennemoe (Christensen Kollerud). I sist siste leveår arbeidet han med å registrere personer nevnt i eldre kilder fra Råbyggelaget (Aust-Agder) sammen med Per Reidar Christiansen. | Etter debuten med slektsboken i 1982 leverte Ottesen slektshistoriske artikler til [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]], [[Genealogen]] og lokale tidsskrifter og bidro med hele fem artikler (Rolfsen, Mørch, Erichstrup, Tvedten og Høyum) i [[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk Slektshistorisk Forenings]] 1814-prosjekt [[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]], det sjette sammen med Petter Vennemoe (Christensen Kollerud). I sist siste leveår arbeidet han med å registrere personer nevnt i eldre kilder fra Råbyggelaget (Aust-Agder) sammen med Per Reidar Christiansen. | ||
Linje 41: | Linje 41: | ||
==Bibliografi== | ==Bibliografi== | ||
[[Bilde:Eidsvollsmennene Hvem var de omslag.jpg|thumb|200px|Omslaget til ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]]'', 2014, der Odd Ottesen bidro med 6 artikler.]] | [[Bilde:Eidsvollsmennene Hvem var de omslag.jpg|thumb|200px|Omslaget til ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]]'', 2014, der Odd Ottesen bidro med 6 artikler.]] | ||
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982. | * ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982. | ||
* «Slekten Ottesen i Rødby», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', 29 (1983), 13–30. | * «Slekten Ottesen i Rødby», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', 29 (1983), 13–30. |
Siste sideversjon per 31. mai 2017 kl. 16:36
Odd Ottesen | |||
---|---|---|---|
Født | 9. august 1957 | ||
Død | 21. juni 2015 | ||
Utdannelse | Statens bibliotekhøgskole | ||
Yrke | Bibliotekar Bygdebokforfatter | ||
Nasjonalitet | Norsk | ||
Odd Ottesen, f. Kristiansand 9. august 1957,[1] d. 21. juni 2015,[2] var en norsk bibliotekar og genealog.[3] Han var gift og hadde ett barn. Ottesen var mest kjent for sin bok utgitt i 1982, Slekten Botner i Høland og for arbeidet med gårds- og slektshistorien for Høland og Setskog.
Utdannelse og yrkesvei
Ottesen studerte først psykologi og filosofi ved Universitetet i Bergen,[4] for deretter å fortsette studiene på Statens bibliotekhøgskole i Oslo fra 1982, hvor han fullførte bibliotekarutdanningen i 1985.
Odd Ottesen ble ansatt 1. januar 1988 av Aurskog-Høland kommune for å arbeide med bygdeboken for Høland og Setskog og jobbet med dette fram til 1994. Han var tilbake i 3 måneder i 1996, og rakk i denne tiden å samle alle opplysningene frem til 1900.[5] Ottesen arbeidet før og etter bygdebokperioden som bibliotekar, de siste årene som spesialbibliotekar ved Høgskolen i Agder, senere Universitetet i Agder, i Kristiansand.
Slektsforskning
Ottesen hadde dyrket slektsforskningshobbyen i flere år da han i 1982 debuterte med boken Slekten Botner i Høland. At Ottesen valge å skrive om den adelige Botner-slekten, skyldtes ifølge daværende formann i Høland Historielag, Nils Aasheim, ikke bare hans store interesse for slektsforskning, men «antagelig også at han selv tilhørte en fjern gren av denne slekten».[6] Selv skrev Ottesen om boken at den var «[...] en amatørs arbeid. Dels ligger dette allerede i selve emnet – slektshistorie. Men jeg har ingen faglig utdannelse i historie og historiske metoder. Alt er lært underveis ved prøving og feiling gjennom ti års interesse for slektsgranskning. Således vil det utvilsomt finnes feil og svake punkter i min fremstilling, men jeg håper likevel å påstå at "Botner-slekten" med denne boken ikke lenger er et tomt begrep.»[7]
Arbeidet med bygdebøkene for Høland og Setskog tok til i 1988 med Ottesen som en av fire ansatt i prosjektet. Frem til 1997 samlet og systematiserte Ottesen et svært kildemateriale for bygda. Han kom ikke til å utgi noe bind selv, men er oppført som medforfatter av alle bøkene. Etter at han sluttet, fortsatte han som frivillig medhjelper i bygdebokprosjektet. Det sjette bindet (6.1) i bygdebokserien forelå høsten 2010,[8] mens bind 6.2 kom ut i 2013. Ottesen uttalte selv om bygdebokprosjektet: «Det var en interessant jobb, selv om jeg aldri fikk skrevet noe. Derimot besto databasen jeg overlot til de etter meg 70.000 navn fordelt på person- og stedsnavn fram til år 1900, fortalte Ottesen, som har hatt nær kontakt med de to siste forfatterne.»[9] Medforfatter Frode Myrheim fastslo at «Den jobben Ottesen har gjort er en grunnsten i bygdebokarbeidet».[10]
Etter debuten med slektsboken i 1982 leverte Ottesen slektshistoriske artikler til Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Genealogen og lokale tidsskrifter og bidro med hele fem artikler (Rolfsen, Mørch, Erichstrup, Tvedten og Høyum) i Norsk Slektshistorisk Forenings 1814-prosjekt Eidsvollsmennene – Hvem var de?, det sjette sammen med Petter Vennemoe (Christensen Kollerud). I sist siste leveår arbeidet han med å registrere personer nevnt i eldre kilder fra Råbyggelaget (Aust-Agder) sammen med Per Reidar Christiansen.
Ottesens genealogiske bidrag gjennom mange år bar preg av allsidighet, kunnskap og grundighet.
Bibliografi
- Slekten Botner i Høland, Høland Historielag, 1982.
- «Slekten Ottesen i Rødby», NST, 29 (1983), 13–30.
- «Logos' kiste. Studier i skriftkultur og fenomenet bibliotek», studentoppgave, Oslo: Statens bibliotekhøgskole, 1985.
- «Bibliotekets død?», Bok og bibliotek, nr. 1, 1985, s. 30.
- «Eivind Iversen Haugrim og hans slekt. Med et tillegg om Berg Auesen Haneborgs etterslekt», Romerikstun (15) 1988, s. 250–259.
- «Hans Madsen Stalsberg og hans slekt», Romerikstun 16 (1990), s. 237–255.
- «Bondesegl i Høland 1591–1661», Romerikstun 17 (1992), s. 121–140.
- «Noen hølandske slekter på 1600-tallet. Eid, Gukil, Nes og Skrepstad», Romerikstun, 17 (1992), s. 141–159.
- «Eivind Smedssons etterslekt», NST 35 (1995), s. 13–48.
- Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog, utgitt av Aurskog-Høland kommune, 1999–.
- Bind 1 (medforfatter sammen med Gunn Cathrine Varder Løwe), 1999. 456 s. ISBN 8299511828.
- Bind 2 (medforfatter sammen med Gunn Cathrine Varder Løwe), 2001 358 s. ISBN 8299511836.
- Bind 3 (medforfatter sammen med Arnfinn Wennemo), 2003. 416 s. ISBN 8299511844.
- Bind 4 Gnr.120, 127–146 (medforfatter sammen med Arnfinn Wennemo), 2005. 628 s. ISBN 8299511852.
- Bind 5. Gnr. 100–119 (medforfatter sammen med Arnfinn Wennemo), 2007. 682 s. ISBN 97899511865.
- Bind 6. Kirkefjerdingen gnr. 25-31, 1 (medforfatter sammen med Frode Myrheim), 2010. 432 s. ISBN 9788299511889.
- Bind 6. Kirkefjerdingen gnr. 32, 33, 53 og 54, 2 (medforfatter sammen med Frode Myrheim), 2013. 453 s. ISBN 9788299943802.
- [Rettelser og tilføyelser til bind 1 og 2, 2003. 31 s.]
- «Slekten Flor fra Firenze» (sammen med Jan Frederik Anker Solem), NST 38 (2001), s. 3–48.
- «En bok og dens eiere», Genealogen nr. 1/2006, s. 6–12.
- «3. Christian Christensen» (sammen med Petter Vennemo), «12. Jens Rolfsen», «31. Ole Clausen Mørch», «54. Jens Erichstrup», «73. Ole Knudsen Tvedten» og «93. Enevold Høyum» i Bjønnes, Anders (red.). Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening: Slektshistorisk Forlag, 2014, s. 30–31, 48–49, 86–87, 132–133, 170–171 og 210–211. ISBN 9788299842822.
Referanser
- ↑ Skattelisten 2001, Sagat.no.
- ↑ Fædrelandsvennen 25. juni 2915 nr. 143 s. 36, dødsannonse.
- ↑ I tillegg til henvisningene oppgitt spesifikt har Per Reidar Christiansen, Jan Frederik Anker Solem, Torkel Bråthen, Frode Myrheim og Anders Bjønnes bidratt med opplysninger per e-post.
- ↑ Slekten Botner i Høland, Høland Historielag, 1982, [s. 4].
- ↑ Årsmelding 2003, Høland Histgorielag.
- ↑ Aasheim, Nils. Slekten Botner i Høland, Høland Historielag, 1982, forord, [s. 4].
- ↑ Slekten Botner i Høland, Høland Historielag, 1982, [s. 6].
- ↑ «Gårds- og slektshistorie», anmeldelse av Frode Myrheim og Odd Ottesen: Gards- og slektshistorie for Høland og Setskog, Bind 6.1, Kirkefjerdingen gnr 25–31. Aurskog-Høland kommune 2010, Heimen nr. 2. 2011, s. 181–183.
- ↑ «Bygdeboka feirer 25 år med nytt bind», Indre Akershus Blad 2. desember 2013, s. 4.
- ↑ «Bygdeboka feirer 25 år med nytt bind», Indre Akershus Blad 2. desember 2013, s. 4.