Oluf Rygh: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: Oluf Rygh (født 5. september 1833 i Verdal, død under feltarbeid i Ulefoss i Holla (nå Nome) i Telemark i 19. august 1899) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er blitt reg…) |
|||
| (25 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Oluf Rygh (født 5. september 1833 i Verdal, død under feltarbeid | [[Bilde:Oluf_Rygh_1881.png|thumb|200px|Portrett av professor Oluf Rygh, 1881. {{byline|Ludwik Szacinski de Ravics.}}]] | ||
Rygh var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av Oldsaksamlingen fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av Tuneskipet i 1867. Hans verk Norske Oldsaker fra 1885 er kjent for sine detaljerte tresnitt og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur. | '''Oluf Rygh'''<ref>Artikkelen om Oluf Rygh bygger opprinnelig på [https://no.wikipedia.org/wiki/Oluf_Rygh Wikipedia (bokmål)]. Artikkelen bør utvikles til en mer selvstendig artikkel. [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Adm.]].</ref> (født [[5. september]] [[1833]] i Verdal,<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16401&idx_id=16401&uid=ny&idx_side=-41 Nord-Trøndelag fylke, Verdal, Ministerialbok nr. 723A07 (1831-1840), Fødte og døpte 1833, s. 79–80, nr. 98].</ref> død [[20. august]] [[1899]]<ref>Gravlagt på Gamle Aker kirkegård 24. august 1899, jf. [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/12705 Gravferdsetaten i Oslo kommune]. [https://nbl.snl.no/Oluf_Rygh ''Norsk biografisk leksikon''] mfl. oppgir 19. august som dødsdato, mens primærkildene som er nærmest i tid til dødsfallet oppgir 20. august 1899: [http://arkivverket.no/URN:sk_read/27266/10/ Oslo fylke, Oslo skifterett, Avd. I, Dødsfallsprotokoll B 1 , 1899-1903] og [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=63317&idx_id=63317&idx_listetype=bg&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-7 Oslo fylke, Uranienborg, Ministerialbok nr. 8 (1898-1936), Døde og begravede 1899, s. 19, nr. 43]. Dødsannonsen som Ryghs søsken rykket inn i ''Aftenposten'' 22., 23. og 24. august 1899 forteller også at Rygh «døde den 20de ds. efter nogle Dages Sygdom under en Reise i Telemarken, 66 Aar gammel», mens landsmålsavisen ''Den 17de Mai'' forteller 21. august 1899 at «Oluf Rygh døydde igaar» og la til at «Det var ein magesjukdom han leid av». Videre står dødsdatoen 20. august inskripert på gravminnet, jf. avsnittet «Galleri» over. Se også en kort notis om emnet i [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Hoelseth, Dag T.]] «Ny dødsdato for professor Oluf Rygh», ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2014, s. 56. | ||
</ref> under feltarbeid på Ulefoss i Holla (nå Nome) i Telemark) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerne av fagene arkeologi og stedsnavngranskning i Norge.<ref>Helleland, Botolv. «Ei norsk landnåmabok», kronikk i ''Aftenposten'' 7. september 1984.</ref> Rygh var sønn av bonde, lensmann og stortingsmann Peder Strand Rygh (1800–1868) og Ingeborg Marie Bentsen (1809–1878).<ref>''Norsk Biografisk Leksikon'', bind 7, s. 456.</ref> | |||
Rygh var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av Oldsaksamlingen fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av Tuneskipet i 1867. Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra 1885 er kjent for sine detaljerte tresnitt og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur. | |||
==Norske Gaardnavne== | ==Norske Gaardnavne== | ||
I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny matrikkel for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann for namnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med Sophus Bugge og Johan Fritzner. Under Dansketiden hadde skrivemåten av gårdene blitt fordansket, med en skrivemåte som var svært ulik lokal uttale. Rygh gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformen i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebøker, skattemanntal og en rekke kilder fra 15–1600-tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materiale for trykking. Rygh samlet inn 50 000 gårdsnavn og 20 000 bruksnavn. Rygh ga det innsamlede materialet som 18-bindsverket [[Norske Gaardnavne]]. Stortinget bevilget penger til utgivelse i 1896. Utgivelsen strakte seg fra 1897 til 1924, og ble ikke ferdigstilt før etter Ryghs død. Ved Ryghs død hadde kun 3 1/2 bind blitt utgitt. Verket brukes fortsatt av etymologer, historikere og arkeologer som referansemateriale. | |||
I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny matrikkel for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann for namnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med | |||
Rygh ga det innsamlede materialet som 18- | |||
==Bibliografi== | ==Bibliografi== | ||
Seleksjon av betydelige publikasjoner: | Seleksjon av betydelige publikasjoner: | ||
1869 – Om den ældre Jernalder i Norge | :1869 – Om den ældre Jernalder i Norge | ||
:1877 – Om den yngre Jernalder i Norge | |||
:1882 – Gamle bygdeborge i Norge | |||
:1885 – Norske Oldsaker | |||
:1897 – [[Norske Gaardnavne]] | |||
:1904 – [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111601029 Norske elvenavne] (posthumt). | |||
==Gravminne== | |||
Oluf Rygh er gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo, gravnr. 02.004.15.009.<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/12705 Begravdeioslo.no], Gravferdsetaten i Oslo kommune, id. 12705.</ref> | |||
<gallery> | |||
Fil:Oluf Rygh Gamle Aker kirkegård 1.JPG|Gravminnet til professor Oluf Rygh (1833–1899). | |||
Fil:Oluf Rygh Gamle Aker kirkegård 2.JPG|Gravminnet til professor Oluf Rygh (1833–1899), med navneinskripsjon, | |||
Fil:Oluf Rygh Gamle Aker kirkegård 3.JPG|Gravminnet til professor Oluf Rygh (1833–1899), med inskripsjon av fødsels- og dødsdato. | |||
</gallery> | |||
Samtlige bilder: @ 2017 [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag Trygsland Hoelseth]]. | |||
==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper== | |||
== | * [http://forum.arkivverket.no/topic/192561-oluf-rygh-1833-1899-begravelsesinformasjon-s%C3%B8kes/ #192561 Oluf Rygh (1833-1899), begravelsesinformasjon søkes] (tema opprettet 27. september 2014 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum). | ||
==Referanser== | |||
{{Referanser|2}} | |||
==Litteratur== | |||
* [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Hoelseth, Dag T.]] «Ny dødsdato for professor Oluf Rygh», ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2014, s. 56. | |||
* Løøv, Anders. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090306014 ''Oluf Rygh 1833–1899. En bibliografi. Skrifter av og om Oluf Rygh''], Trondheim: Luejie, 1999. | |||
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042108123 ''Oluf Rygh-symposiet på Stiklestad 13.–16. mai. Sammendrag av foredrag''], Uppsala : NORNA, 2000. | |||
* Sandnes, Berit (red.). [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022308005 ''Oluf Rygh. Artikler om en foregangsmann i humanistisk forskning''], Uppsala: NORNA-förlaget, 2000. | |||
* Sandnes, Berit (red.). [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022808021 ''Oluf Rygh : rapport fra symposium på Stiklestad 13.–15. mai 1999''], Uppsala: NORNA-förlaget, 2000. | |||
==Eksterne nettsteder== | ==Eksterne nettsteder== | ||
[http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Søk i O. Rygh: Norske Gaardnavne] | * [http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Søk i O. Rygh: Norske Gaardnavne] | ||
[[Kategori: Norske | {{DEFAULTSORT:Rygh, Oluf}} | ||
[[Kategori:Norske historikere]] | |||
Siste sideversjon per 18. jun. 2020 kl. 19:44
Oluf Rygh[1] (født 5. september 1833 i Verdal,[2] død 20. august 1899[3] under feltarbeid på Ulefoss i Holla (nå Nome) i Telemark) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerne av fagene arkeologi og stedsnavngranskning i Norge.[4] Rygh var sønn av bonde, lensmann og stortingsmann Peder Strand Rygh (1800–1868) og Ingeborg Marie Bentsen (1809–1878).[5]
Rygh var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av Oldsaksamlingen fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av Tuneskipet i 1867. Hans verk Norske Oldsaker fra 1885 er kjent for sine detaljerte tresnitt og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur.
I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny matrikkel for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann for namnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med Sophus Bugge og Johan Fritzner. Under Dansketiden hadde skrivemåten av gårdene blitt fordansket, med en skrivemåte som var svært ulik lokal uttale. Rygh gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformen i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebøker, skattemanntal og en rekke kilder fra 15–1600-tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materiale for trykking. Rygh samlet inn 50 000 gårdsnavn og 20 000 bruksnavn. Rygh ga det innsamlede materialet som 18-bindsverket Norske Gaardnavne. Stortinget bevilget penger til utgivelse i 1896. Utgivelsen strakte seg fra 1897 til 1924, og ble ikke ferdigstilt før etter Ryghs død. Ved Ryghs død hadde kun 3 1/2 bind blitt utgitt. Verket brukes fortsatt av etymologer, historikere og arkeologer som referansemateriale.
Bibliografi
Seleksjon av betydelige publikasjoner:
- 1869 – Om den ældre Jernalder i Norge
- 1877 – Om den yngre Jernalder i Norge
- 1882 – Gamle bygdeborge i Norge
- 1885 – Norske Oldsaker
- 1897 – Norske Gaardnavne
- 1904 – Norske elvenavne (posthumt).
Gravminne
Oluf Rygh er gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo, gravnr. 02.004.15.009.[6]
-
Gravminnet til professor Oluf Rygh (1833–1899).
-
Gravminnet til professor Oluf Rygh (1833–1899), med navneinskripsjon,
-
Gravminnet til professor Oluf Rygh (1833–1899), med inskripsjon av fødsels- og dødsdato.
Samtlige bilder: @ 2017 Dag Trygsland Hoelseth.
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
- #192561 Oluf Rygh (1833-1899), begravelsesinformasjon søkes (tema opprettet 27. september 2014 i Digitalarkivets brukerforum).
Referanser
- ↑ Artikkelen om Oluf Rygh bygger opprinnelig på Wikipedia (bokmål). Artikkelen bør utvikles til en mer selvstendig artikkel. Adm..
- ↑ Nord-Trøndelag fylke, Verdal, Ministerialbok nr. 723A07 (1831-1840), Fødte og døpte 1833, s. 79–80, nr. 98.
- ↑ Gravlagt på Gamle Aker kirkegård 24. august 1899, jf. Gravferdsetaten i Oslo kommune. Norsk biografisk leksikon mfl. oppgir 19. august som dødsdato, mens primærkildene som er nærmest i tid til dødsfallet oppgir 20. august 1899: Oslo fylke, Oslo skifterett, Avd. I, Dødsfallsprotokoll B 1 , 1899-1903 og Oslo fylke, Uranienborg, Ministerialbok nr. 8 (1898-1936), Døde og begravede 1899, s. 19, nr. 43. Dødsannonsen som Ryghs søsken rykket inn i Aftenposten 22., 23. og 24. august 1899 forteller også at Rygh «døde den 20de ds. efter nogle Dages Sygdom under en Reise i Telemarken, 66 Aar gammel», mens landsmålsavisen Den 17de Mai forteller 21. august 1899 at «Oluf Rygh døydde igaar» og la til at «Det var ein magesjukdom han leid av». Videre står dødsdatoen 20. august inskripert på gravminnet, jf. avsnittet «Galleri» over. Se også en kort notis om emnet i Hoelseth, Dag T. «Ny dødsdato for professor Oluf Rygh», Genealogen nr. 2/2014, s. 56.
- ↑ Helleland, Botolv. «Ei norsk landnåmabok», kronikk i Aftenposten 7. september 1984.
- ↑ Norsk Biografisk Leksikon, bind 7, s. 456.
- ↑ Begravdeioslo.no, Gravferdsetaten i Oslo kommune, id. 12705.
Litteratur
- Hoelseth, Dag T. «Ny dødsdato for professor Oluf Rygh», Genealogen nr. 2/2014, s. 56.
- Løøv, Anders. Oluf Rygh 1833–1899. En bibliografi. Skrifter av og om Oluf Rygh, Trondheim: Luejie, 1999.
- Oluf Rygh-symposiet på Stiklestad 13.–16. mai. Sammendrag av foredrag, Uppsala : NORNA, 2000.
- Sandnes, Berit (red.). Oluf Rygh. Artikler om en foregangsmann i humanistisk forskning, Uppsala: NORNA-förlaget, 2000.
- Sandnes, Berit (red.). Oluf Rygh : rapport fra symposium på Stiklestad 13.–15. mai 1999, Uppsala: NORNA-förlaget, 2000.