Adel: Forskjell mellom sideversjoner
(eneveldet) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 10: | Linje 10: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
{{Referanser| }} | |||
==Litteratur== | |||
* Lowzow, Anna von. «De danske adelsfamilier – Hvor kommer de fra?», ''[[Meddelelser (Dansk Adels Forening)|Meddelelser]]'', februar 2009, s. 9–13. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== |
Siste sideversjon per 21. mai 2023 kl. 18:14
Adel er betegnelsen på en samfunnsklasse som, fortrinnsvis historisk, hadde særskilte juridiske privilegier. Tidligere innebar dette ofte skattefrihet i større eller mindre grad, men det kunne også innebære spesielle plikter.
Ordet kommer av tysk «edel, egentlig, uforfalsket». Uttrykket ble alminnelig brukt fra 1600-tallet i Norden og er i norske kilder første gang belagt i 1513. Når begrepet brukes om tiden før 1500-tallet refererer det vanligvis til verdslig aristokrati, til forskjell fra geistlig aristokrati.
I europeisk middelalder var det en utbredt forestilling at samfunnet bestod av tre stender: de som sloss (adel), de som bad (geistligheten) og de som arbeidet (bønder og borgere). Dette samfunnssynet var det dominerende frem til Den franske revolusjon og nedfelte seg i nesten samtlige europeiske staters konstitusjoner frem til 1800-tallet.
Adelsinstitusjonen var opprinnelig basert på at personer ydet krigs- eller annen tjeneste i bytte mot privilegier. Rettigheter og plikter var senere nært knyttet til personers medlemskap i denne samfunnsstanden sammen med nødvendig militær eller sivil utdannelse, og generelt kunne ikke uadelige entre adelen selv om personlige forutsetninger og meritter skulle være til stede. Denne gruppetilhørigheten gikk oftest i arv. Etter at de fleste stater i Europa innførte prinsippet om relativ likhet for loven i løpet av de siste to hundre år, har adelskap i de fleste europeiske land i stor grad blitt omdefinert til å bli en symbolsk status istedenfor å medføre økonomiske privilegier.
Tildelingene av adelskap under det dansk-norske eneveldet skjedde, stort sett, ved at den som ønsket adelskap måtte sette inn et større pengebeløp i kongens privatkasse bl.a. Anker, Geelmuyden (Gyldenkrantz) og Leopoldus (Løvenskiold) [1]. Unntatt fra dette var adelskap som belønning, slik som til Cort Adeler og til Peter Wessel som fikk adelsnavnet Tordenskiold.
Referanser
- ↑ Fabritius, Albert: Danmarks Riges Adel, Kbh. 1946, side 52 m.fl.
Litteratur
- Lowzow, Anna von. «De danske adelsfamilier – Hvor kommer de fra?», Meddelelser, februar 2009, s. 9–13.
Eksterne lenker
- Adel (Store Norske Leksikon, Snl.no).
- Adel (Wikipedia, bokmål).
- Adel (Wiki-Rötter).
- Norsk adel (Wikipedia, nynorsk).