DNA: Forskjell mellom sideversjoner
m (Små trykkfeil, komma etc rettet) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Deoksyribonukleinsyre''' (eng. Deoxyribonucleic Acid) | '''Deoksyribonukleinsyre''' (eng. ''Deoxyribonucleic Acid'') (''DNA'') er molekylet som er bærer av den genetiske koden og finnes i omtrent alle våre celler. Molekylet er bygget opp av tre kjemiske stoffer: deoksyribose (sukker), en av fire forskjellige baser og fosfat. Enhetene 'base-sukker-fosfat' kalles nukleotider, og DNA-molekylene består av to nukleotid-kjeder tvunnet om hverandre i en karakteristisk dobbel-heliks. Dobbeltheliksen er formet som en tvunnet stige, der hvert trappetrinn forbinder to forskjellige baser. Adenin binder seg alltid til tymin i den andre tråden og guanin binder seg alltid til cytosin, dermed blir kjedene speilbilder av hverandre. Basene forkortes vanligvis til A, G, C, T, og et menneskes [[genom]] har en sammensetning av omtrent 3 milliarder slike baser. De aller fleste av disse er identiske hos oss mennesker, og bare noen promiller skiller oss fra andre, men den lille forskjellen kan si oss mye om opphav og slektskap. | ||
==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper== | ==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper== | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
{{Referanser|}} | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*Bojs, Karin | *Bojs, Karin. ''Min europeiske familie de siste 54 000 år'', Spartacus forlag, 2015 s. 389. | ||
*Spurkland, Anne og Hanne Flinstad Harbo[https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/viewFile/488/458 Genetiske analyser i genetisk epidemiologi] i ''Norsk Epidemiologi'',2002, nr. 12,2, Oslo: Immunologisk institutt, Rikshospitalet, s. 89 | * Sjölund, Peter. ''[[Slektsforskning med DNA (bok)|Slektsforskning med DNA]]'', Oslo: Slektshistorisk forlag, 2019. | ||
*Spurkland, Anne og Hanne Flinstad Harbo. [https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/viewFile/488/458 Genetiske analyser i genetisk epidemiologi] i ''Norsk Epidemiologi'', 2002, nr. 12,2, Oslo: Immunologisk institutt, Rikshospitalet, s. 89–96. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
Siste sideversjon per 30. jan. 2020 kl. 20:50
Deoksyribonukleinsyre (eng. Deoxyribonucleic Acid) (DNA) er molekylet som er bærer av den genetiske koden og finnes i omtrent alle våre celler. Molekylet er bygget opp av tre kjemiske stoffer: deoksyribose (sukker), en av fire forskjellige baser og fosfat. Enhetene 'base-sukker-fosfat' kalles nukleotider, og DNA-molekylene består av to nukleotid-kjeder tvunnet om hverandre i en karakteristisk dobbel-heliks. Dobbeltheliksen er formet som en tvunnet stige, der hvert trappetrinn forbinder to forskjellige baser. Adenin binder seg alltid til tymin i den andre tråden og guanin binder seg alltid til cytosin, dermed blir kjedene speilbilder av hverandre. Basene forkortes vanligvis til A, G, C, T, og et menneskes genom har en sammensetning av omtrent 3 milliarder slike baser. De aller fleste av disse er identiske hos oss mennesker, og bare noen promiller skiller oss fra andre, men den lille forskjellen kan si oss mye om opphav og slektskap.
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
Referanser
Litteratur
- Bojs, Karin. Min europeiske familie de siste 54 000 år, Spartacus forlag, 2015 s. 389.
- Sjölund, Peter. Slektsforskning med DNA, Oslo: Slektshistorisk forlag, 2019.
- Spurkland, Anne og Hanne Flinstad Harbo. Genetiske analyser i genetisk epidemiologi i Norsk Epidemiologi, 2002, nr. 12,2, Oslo: Immunologisk institutt, Rikshospitalet, s. 89–96.
Eksterne lenker
- DNA – deoksyribonukleinsyre (Universitetet i Bergen: Gensidene)