Diskusjon:Norsk prestehistorie – Hardanger prosti

Eidfjord

Wikiadministrasjonen mottok via e-post 26. november 2018 fra Per Bremnes følgende kommentar, som gjengis i sin helhet, og som forklarer rettelsen av den opprinnelige beskrivelsen av Eidfjord, «(hørte til Valdres/Hallingdal prosti i Stavanger bispedømme til 1608, etter 1688 anneks til Ulvik)»:

«Denne beskrivelsen inneholder 2 feil:

• 1 Eidfjord tilhørte Hallingdal prosti og ikke Valdres og Hallingdal. Dette er jo to forskjellige prostier.
• 2 Årstallet 1608 har sin bakgrunn i at Jørgen Brockennhus (1575 – 1634) – lensherre i Hardanger - og Anders Colding (1560 – 1615) – biskop i Bergen - tilbakeførte Eidfjord til prosten i Hardanger uten at biskopen av Stavanger – Lauritz Scavenius (1562 – 1626) - var informert. Tilbakeføringen ble gjort på tross av en avtale som gikk tilbake til ca. 1126. Tilbakeføringen i 1608 ble ikke fullført. Opplysningene finnes i Stavanger stifts jordebok Grågås (1626).
  

Avtalen som omtales her er et makebytte mellom biskopene i Stavanger og Bergen: Bergen fikk Sveio og Stavanger fikk Eidfjord. Dette har sin bakgrunn i at biskopene av Stavanger trengte førerskap over Hardangervidda: og skyssmannskap kunne han bare skrive ut i sitt eget bispedømme.

• 3 Prostiene Valdres og Hallingdal ble overført fra Stavanger til Oslo i 1631. Først i 1636 ble Eidfjord tilbakeført til Bergen bispedømme. Opplysningene om Eidfjord finnes i et dokument i Riksarkivet som er datert 24.2.1636. Av dokumentet klipper vi dette:

«... have begjæret at maate ske, nemlig at Eidfjord udi Hardanger len, som nogen tid lang haver været under Stavanger stift, maate komme under Bergenhus stift ... efterdi saaledes med samme sogne skal have været brugeligt udi fordum tid ... såsom for føringskabs skyld, som superindentanten af Stavanger stift kunde have udi Eidfjords sogn, naar han reiste udi visitas til Hallingdal»»
Takk for korreksjonen! Adm. Dag T. Hoelseth (diskusjon) 27. nov. 2018 kl. 19:49 (CET)

Vikør

En 'Johan Galtung?' er oppført som sogneprest 1598–1601. Den første som brukte slektsnavnet Galtung i nyere tid var Lauritz Galtung (ca. 1615–1661). Denne Johan, som må være født rundt 1570, er ikke identifisert.
I boken "Galtungslekten i fortid og nutid" står det (s. 40): «... I eldre stamtavler over den yngre Galtungslekt står en Johan Galtung oppført som førstemann på Torsnes. Ifølge Miltzow skal han ha vært sokneprest i Vikør fra 1598 til 1601 da han avgikk ved døden. Antakelig er det navnet som er skyld i at han, som det forøvrig hittil ikke har lyktes å identifisere, er blitt forvekslet med Johannes Lauritssøn fra Valen. Denne siste var ikke prest, og han døde først omkring 1620».Elin Galtung Lihaug (diskusjon) 13. jan. 2019 kl. 19:52 (CET)

Dette har du sikkert rett i. Det var vel en grunn til at det var satt et spørsmålstegn til navnet. Jeg har dog ikke gjort noe annet enn å kopiere fra tilsvarende liste på Genealogi.no i forbindelse med flyttingen av prosjektet til Slektshistoriewiki. Jeg kjenner ikke til grunnlaget for informasjonen. Vi får rydde opp i det når prosjektet starter for alvor. Dag T. Hoelseth (diskusjon) 13. jan. 2019 kl. 20:24 (CET)

Kanskje det bør stå en fotnote (eller lignende) på hovedsiden med: Se Diskusjon Elin Galtung Lihaug (diskusjon) 14. jan. 2019 kl. 09:51 (CET)

Ja, enig, jeg har valgt å «rydde opp» allerede nå og har følgelig redigert presteoversikten slik at kun «Johan» gjenstår, med lenke til herværende diskusjon. Dag T. Hoelseth (diskusjon) 14. jan. 2019 kl. 10:58 (CET)

Nå har jeg funnet grunnlaget for informasjonen om Johan: Lampes biografier b. I, s. 417 - http://runeberg.org/bergenbp/1/0429.html Elin Galtung Lihaug (diskusjon) 5. okt. 2019 kl. 13:40 (CEST)

Lenker til Lampes biografier?

Bør vi legge inn lenker ved hvert prosti til Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: biografiske Efterretninger b. I og II som jo kan sees online under Project Runeberg? Innhold b. I: http://runeberg.org/bergenbp/1/ --- og b. II: http://runeberg.org/bergenbp/2/ Elin Galtung Lihaug (diskusjon) 5. okt. 2019 kl. 14:05 (CEST)

Det er en utmerket idé. Jeg skal fikse det i løpet av helgen. Dag T. Hoelseth (diskusjon) 5. okt. 2019 kl. 14:19 (CEST)

Jeg ser nå at begge bindene til Lampe allerede ligger under 'Litteratur'. Det var forfatteren Thrap som forvirret meg. Men biografiene er jo ganske anonyme under 'Litteratur'. Det er bedre å få lenken til førstesiden rett under tabellen - kanskje slik jeg har antydet for Vikør med s. 417? Elin Galtung Lihaug (diskusjon) 5. okt. 2019 kl. 17:15 (CEST)

Det synes jeg blir veldig rotete. Kommer klart frem under litteraturoversikten. Jeg foreslår at det blir som nå, så får man legge inn henvisinger i selve prestebiografiene. Dag T. Hoelseth (diskusjon) 5. okt. 2019 kl. 17:20 (CEST)

"... i selve prestebiografiene" - hvor er de? Elin Galtung Lihaug (diskusjon) 5. okt. 2019 kl. 18:31 (CEST)

Hensikten med prosjektet er å skrive biografiske artikler om prestene. Det vil bli utarbeidet en mal for dette (her vil jeg gjerne ha innspill fra deg og andre – men det må vi ta på et eget prosjektmøte – når tabellene er ferdig overført). Bruker man Lampe/Trap som kilde skal selvsagt bokverket legges inn som kilde i den enkelte artikkelen. Dag T. Hoelseth (diskusjon) 5. okt. 2019 kl. 18:40 (CEST)

Liker du ikke lenkene fra navnene inni tabellen heller? Det blir iallfall ikke "veldig rotete", se forslag Vikør. Elin Galtung Lihaug (diskusjon) 5. okt. 2019 kl. 19:35 (CEST)

Nei, dette er ikke i tråd med intensjonen bak prosjektet. Når det skal skrives en biografisk artikkel om en prest så lager man lenke fra tabellen, da kan man ikke ha lenke til en bokkilde sammme sted. Bokkilden legges inn i den biografiske artikkelen. Dag T. Hoelseth (diskusjon) 5. okt. 2019 kl. 20:08 (CEST)

Litteraturlisten: Jeg ser at Nettbiblioteket har Lampe som eneste forfatter - https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031003040 og https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009100500063, mens Lokalhistoriewiki har med begge som forfattere. Hva skal vi velge?

Vi bør nok i utgangspunktet følge Oria/Nettbiblioteket. Spørsmålet her er vel hvor mye av Lampes arbeid som var ferdig og hvor mye Trap måtte gjøre med manuset før utgivelsen? Uansett viktigst at du har lagt til Lampe. Trap har ellers utgitt mye prestelitteratur, blir en viktig kilde. Dag T. Hoelseth (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 16:41 (CEST)