Nordmænd paa Grønland 1721-1814 (bok)

Tittel		Nordmænd paa Grønland 1721–1814. 2 b.
Forfatter(e)		Ostermann, H[other]
Utgiver		Gyldendal norsk forlag
Utgivelsessted		Oslo
Årstall		1940
Språk		Norsk
Bibliotekkatalog		B.1 Oria B.2 Oria
Digitalt tilgjengelig		B.1 NB B.2 NB

Hother Ostermann (1876–1950), dansk misjonær og historiker, skrev Nordmænd paa Grønland 1721–1814 som ble utgitt i 2 bind i Oslo 1940. Verket omfatter blant annet biografier over 138 menn i misjonens, handelens og administrasjonens mer overordnede stillinger. I avsnittet «Andre Norske» finnes i tillegg en oversikt over en lang rekke norske menn og en del kvinner i tjeneste på Grønland. Ostermann, som var prest på Grønland, skrev en rekke historiske og genealogiske bøker og artikler om landet, blant annet flere artikler i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. I NSFs bibliotek finnes flere av Ostermanns bøker

Omtaler og anmeldelser

Peter Ravn Sollied (1869–1955) anmeldte H. Ostermann: Nordmænd paa Grønland 1721-1814 i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1941–42. under signaturen «P.R.S.».

«At vestkysten av Grønland for annen gang blev kolonisert fra Norge i begynnelsen av det 18. århundre og at landet i årene 1721-1814 hørte til Norges rike visste vel de fleste nordmenn, men stort mere visste vel ikke folk flest om dette emne. For ikke å nevne den forblindede fanatiker som under den siste Grønlandsstriden i en norsk avis framsatte den uriktige påstand at det private Bergenske Grønlandskompani, som sendte Hans Egede til Grønland fra først av var et offisielt foretagende med støtte fra regjeringen i Kjøbenhavn. Men hvor omfattende Norges innsats i Grønlands annen kolonisasjon i virkeligheten er, har hittil vært så alt for lite kjent.

Den danske sogneprest H. Ostermann, som gjennem flere utmerkede arbeider bl. a. også i vårt tidsskrift har vunnet sig et ansett navn som en av de beste kjennere av Grønlands nyere historie, har likefrem gjort det til sin hovedopgave å studere spesielt Norges andel i denne historie. For norsk forskning er en betydelig del av det materiale, som må danne grunnlaget for en undersøkelse av nordmennenes virke på Grønland nu vanskelig tilgjengelige, da det beror i arkivene i Grønland. Disse arkivene har Ostermann gjennemgått i de tyve år han var Grønlandsprest og efter sin ansettelse i Danmark i 1921 har han stadig fortsatt sine arkivundersøkelser til Grønlands historie både i Danmark og i Norge.

Efter mer enn 25 års arbeide forelå forannevnte arbeide ferdig i 1938, et stor historisk biografisk verk omfattende alle de nordmenn som har virket på Grønland i årene 1721-1814, hvorefter professorene Oluf Kolsrud og Adolf Hoel påtok sig å sørge for at verket kunde bli trykt i Norge. At det har kunne skje skyldes bidrag fra flere hold først og fremst fra Nansenfondet og Videnskapsakademiet i Oslo, og det foreligger nu som et imponerende verk i to svære bind på til sammen 1078 sider med en mengde ypperlig billedstoff samt karter. I sitt forord skriver forfatteren bl. a. at han ved sine undersøkelser vedrørende Grønlands kolonisasjonshistorie «snart blev opmerksom på hvilken betydelig innsats der helt fra begynnelsen av og unionstiden ut var gjort her av norske, og det blev mig efterhånden en likefrem trang å søke dette klarlagt, så meget mer som det visstnok ikke var almindelig bekjent.-- Det er min overbevisning at dette verk, som jeg har arbeidet på i en menneskealder, i tiden vil kunne bli et bånd mere mellem våre folk. Dette har også under utarbeidelsen vært i min tanke».

Ostermann bringer i sin bok biografier av i alt 138 menn som har arbeidet i mere fremtredende stillinger på Grønland i perioden 1721-1814 i misjonens, handelens og administrasjonens tjeneste, derav 116 nordmenn, 18 norsk-danske og 4 islendinger. Men dertil kommer en stor mengde nordmenn som i kortere eller lengere tid har gjort tjeneste i underordnede poster ved den annen grønlandske kolonisasjon. Men å biografere alle disse vilde bli altfor omfattende, selv om det lot sig gjøre, en fullstendig navnefortegnelse er det ikke mulig å gi på grunn av de mangel fulle arkivalier. I avsnitte «Andre Norske» er der gitt en oversikt over en del av dem som kjennes – det er en lang rekke norske menn og en del kvinner.

De 138 utførlige biografier er ikke begrenset til disse menns virke på Grønland, men gjør rede for hele deres liv og familieforhold. De gir et levende billede av forholdene og livet på Grønland og er et verdifullt bidrag til vår fattlige memoirelitteratur. På grunn av Ostermanns klare og friske fremstilling er mange av disse biografiene en spennende lesning om mange eiendommelige naturer og skjebner og nesten alle vidner om et liv i nesten utrolig nøisomhet og savn og ikke sjelden med livet som innsats.

Allerede reisen til Grønland i den tids små og lite sjødyktige skib var en temmelig hård påkjenning. Var man heldig kunde man klare overreisen på 6-8 uker, men som regel tok den adskillig lenger tid, heftet av motvind og storm, kollisjon med isfjell eller endog havari. Alle funksjonærer hadde fri bolig, men boligforholdene var som regel meget dårlige og husene svært ofte i en dårlig forfatning og ytterst tarvelig utstyrt med bare det aller nødvendigste bohave. Først mot århundrets slutning blev det nogen bedring på dette område. I 1769 var misjonærhuset i Holsteinborg så utett at man ikke lå tørt i sengene. Også levemåten var av tarveligste slags.

Handelskompaniet holdt alle funksjonærer med proviant, som var en del av lønnen, men porsjonene var meget knappe hvis de ikke kunde suppleres med fersk mat – vilt og fisk, hvortil kom faren for skjørbuk. Hvis proviantskibet var forsinket eller forulykket – og det hendte ikke så sjelden, måtte de knappe rasjoner nedsettes. I krigsårene 1807-1814 var det særlig ille, da sank rasjonene til et slikt minimum at mange fikk en knekk for livet. Men om rasjonene var små, var det dog verre at varene ofte var meget dårlige. Ikke sjelden måtte man ha en fjærvinge for hånden for å børste mugg og mark av brødet.

Til gjengjeld kunde man feste bra ved enkelte høitidelige leiligheter og helligdagen fik man brennevin til frokost.

Det skulde ikke være utsikt til økonomisk vinning som trakk folk til Grønland i den tid. Misjonærenes lønn var for det meste i denne periode 150 rdl om året hvortil kom fritt hus, brensel og kosten. Handelens funksjonærer var dog bedre stillet da de fikk temmelig store prosenter av de hjemsendte varer, hvorfor de som var heldige kunde legge sig opp penger efter sitt slitsomme og ofte farefulle Grønlandsophold. Men misjonærene reiste som regel like fattige som de kom og svært ofte med knekket helbred. Når de så kom hjem fikk de bare 80 rdl i vartpenger og det kunde ofte gå temmelig lang tid før de fikk embede hjemme. Det skulde sterk idealitet, nøisomhet og selvfornektelsen eller en uhemmet eventyrlyst for å velge Grønland til arbeidsfelt.

Det fremgår klart av Ostermanns bok hvor omfattende Norges innsats i Grønlands annen kolonisasjon i virkeligheten er. Hvad Hans Egede og hans samtidige begynte er ført videre av en ubrutt rekke av nordmenn som har spilt en ledende rolle i alt hvad der er utrettet på Grønland i disse 94 år.

Først i periodens siste del kom danskene i større antall med, men det er betegnende at fra den tid Grønland fikk en egen civil øvrighet, så sent som i 1782, nemlig inspektører svarende til amtmenn i hjemlandet, var samtlige på en nær en kortere tid (I. Will) nordmenn.

Disse inspektører var på Nord-Grønland: Joh. Fr. Schwabe 1782-86, Iens Will 1786-90, B. J. Schultz 1790-97, Cl. Bendeke 1797-1803, P. M. Motzfeldt fra 1803 og perioden ut. På Syd-Grønland: B. Olvik 1782-89, Andr. M. Lund 1789-97, Cl. Bendeke 1795-97, N. R. Bull 1797-1802 og M. N. Mühlenphort fra 1802 og perioden ut. Men det skal også tilføies som et bevis på at der i den tid ikke var nogen nasjonal motsetning mellem norsk og dansk at da nordmennene på Grønland i 1814 fikk valget om det vilde fortsette der oppe eller dra hjem til Norge, valgte samtlige å fortsette.

Verket er forsynt med gode registre og kildehenvisninger. Sogneprest Ostermann som i beundring for de mange nordmenns fortjentsfulle virke på Grønland har reist dem dette æresminne, fortjener en opriktig og varm takk fra alle nordmenn. P.R.S.»

Litteratur

• Ostermann, H[other] (1940). Nordmænd paa Grønland 1721-1814. Gyldendal norsk forlag, Oslo –  2 b..

• Ostermann, H[other]. «Egede-slegten paa Grønland», NST, bind 4, 1933, s. 1–13.
• Ostermann, H[other]. «Slegten Fleischer paa Grønland og presten Peter Abildgaards selvbiografi», NST, bind 4, 1933, s. 97–118.
• Ostermann, H[other]. «Norske notater i Grønlands kirkebøker», NST, bind 6, 1937, s. 39–54.
• Ostermann, H[other]. «En grønlandsk gren av slekten Hammond», NST, bind 6, 1938, s. 199–208.