Slekten Rosenqvist (bok)

Tittel		Slekten Rosenqvist En del opplysninger om en slekts liv og levnet gjennom 330 år
Forfatter(e)		Rosenqvist, Einar
Utgiver		Cammermeyer Bogh.
Utgivelsessted		Oslo
Årstall		1943
Sideantall		77 s.
Språk		Norsk
Bibliotekkatalog		Oria NSFs bibliotek
Digitalt tilgjengelig		NB

Einar Rosenqvist (1900–1984) ga ut Slekten Rosenqvist i Oslo 1943. Hans Emilius Rosenqvist (1781–1854) var dansk, og kom til Kristiansand i 1816. Han ble prest i Volda. Slekten hans kan føres tilbake til Thomas Nissen født i Holstein 1610. Bokens målgruppe er familien. Den inneholder biografier og portretter, og har navneregister.

Omtaler og anmeldelser

Anthon Busch (1900–1984) anmeldte Slekten Rosenqvist i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1943–1944. under signaturen A. B.

«Det foreliggende arbeide omfatter genealogiske og biografiske meddelelser om den danskfødte prest i Volda Hans Emilius Rosenqvist, f. 1781 d. 1854, hans fedreneslekt i rett opstigende linje og hans descendenter. H. E. Rosenqvist som var en stor original, kom til Kristiansand i 1816 og blev den norske stamfar til den her i landet nulevende slekt. Hans fars slekt føres tilbake til Thomas Nissen som angis født i Neumünster i Holstein i 1610 og som døde som borgermester i Rudkjøbing på Langeland i 1680. Han hadde angivelig en bror Fedder Nissen som var «erbgesessener» i Sylderup (nu Sillerup) i Holstein.

Thomas Nissens sønn var Christian Bertram Nissen død 1714 som forretningsmann i Rudkjøbing hvis sønn Therchel Nissen (d. 1752) var sogneprest til Ormslev i Jylland. Hans sønn Hans Rosenqvist Therchelsen Nissen (d. 1794) var opkalt efter lærer ved Aarhus kathedralskolen Hans Eskildsen Rosenqvist som var hans fadder. I 1730-årene kastet han bort navnet Nissen og kaldte sig derefter bare Hans Rosenqvist, hvorved der opstod en ny slekt av dette navn og som nu lever i Norge. Hans sønn var regimentesskriver Terchild Rosenqvist som var far til sognepresten i Volda.

Det foreliggende verk har mange gode biografier; speiselt er biografien av Voldapresten med sine mange anekdoter morsom. Det måtte imidlertid kunne vært samlet mere oplysninger om flere av de eldre generasjoner fra kallsbøker, skifter m. v. Forfatteren har imidlertid meddelt at de f. t. rådende tilstander har vanskeliggjort videre undersøkelser. Når krigen er over og der atter er anledning til fortsatt arbeide i utenlandske arkiver bør slektens eldste ledd dog optas til videre undersøkelse. Som foran anført skal Thomas Nissen angivelig ha hatt en bror som var «erbgesessener». Dette peker i retning av at slekten tilhører en av de gamle jordeiende slekter som hadde rett til å føre våben. Blant disse slekter blev i eldre tider utelukkende dommerembedene besatt.

«Slekten Rosenqvist» pretenderer ikke å være noget videnskapelig verk. Det er skrevet for familien av en av familiens medlemmer. Med dette som bakgrunn må boken leses. Bokens ordning er dog ikke god: Det hadde lettet lesningen betydelig hvis der hadde vært side-henvisninger fra generasjon til generasjon.

«Oversettelser» av 3 søknader gjengitt i facsimile har adskillige feil, som ikke burde ha forekommet. Boken er utstyrt med navneregister og en rekke billeder av slektens medlemmer. A. B. »

Litteratur

• Rosenqvist, Einar (1943). Slekten Rosenqvist. En del opplysninger om en slekts liv og levnet gjennom 330 år. Oslo –  80 s..