Hellen (Samuel Hansen Hellen) (etterslekt)

Samuel Hansen Hellen (1813–1892) var i løpet av sitt mangfoldige liv bl.a. en omstreifer, kobberslager, tukthusfange, festningsslave, smedfrimester, grundtvigianer og ikke minst en viktig kilde for folkemusikkinnsamling. Samuel Hellens oppvekst, omstreiferår og hans tid som innsatt på straffeinstitusjoner er godt beskrevet i arkivar Helge Paulsens artikkel «Fattiggutten og tukthusfangen fra Hella, som ble en av landets store folkemusikksamlere». Om den musikkhistoriske arven etter Hellen har journalist og folkemusikkgransker Ann-Turi Ford først skrevet artikkelen «Lindemans superkilde, Nøtterøys lille sønn: Samuel Hellen», og senere grundig tatt for seg både hele livshistorien og det musikkhistoriske i bokutgivelsen «Samuels sang. Livet og sangene til Samuel Hansen Hellen (1813-1892)». I boken er det også gitt plass til avskrifter av alle rettssakene mot Samuel Hellen, og som et tillegg til boka finnes 40 av Samuels sanger utgitt på CD. Denne slektsoversikten er ment som et tillegg til Paulsen og Fords forfatterskap.

Slektsoversikt

• 1. Samuel Hansen Hellen (1813–1892), født på Nordre Sande, Nøtterøy. Etter å ha blitt konfirmert i 1830 begynte Samuel på en omflakkende tilværelse hvor han og kona Sophie gikk inn og ut av tukthuset for passløst omstreiferi og forskjellige kriminelle forhold. I 1843 ble han dømt til festningsarbeide på livstid og satt som livsslave først i Fredrikstens festnings slaveri og senere i Akershus festnings slaveri. Han søkte om benådning tre ganger før han ble løslatt i 1852 etter å ha fått tilbud om arbeid som kobberslager hos en håndtverker på Sagene i Aker og med hjelp av en god presteattest. Gift 1. 1834 i Sør-Aurdal med Sophia Albertina Andreasdatter (ca. 1812–1854).^,, Sophia Albertina, som trolig var født i Sverige ble konfirmert 1829 i Solum, død på Lilleborg ved Sagene i Aker.^, Gift 2. 1857 i Christiania med Marthe Olsdatter Kindsbekken (1821–1901).^,, Samuel Hellen ble en del av det grundtvigianske miljøet, han deltok aktivt på store kirkemøter,^, utga tekster^,,, og var medlem av Christiania Arbeidersamfund. Han har etter alt å dømme møtt Grundtvigs tanker da han sonet livstidsdommen han fikk i 1843. Her møtte han Slaveriets prest Nils Christian Hald (1808–1896) og grundvigianer Hans Stensrud (1812–1858) som var prest og i sine studentår jobbet som lærer på Slaveriet. Stensrud var populær blant fangene, og det er sannsynligvis han som ble æret da Samuel i 1863 fikk en sønn som ble døpt Harald Stensrud . Da sønnen Magne døpes i 1859 var forøvrig sentrale grundtvigianere som Olaus Arvesen (1830–1917) og Hans Brun (1820–1899) blant fadderne. En annen grundtvigianer var folkemusikkinnsamleren Ludvig Mathias Lindeman (1812–1887), for hvem Samuel i 1868 og 1869 fremførte og sang tilsammen 40 sanger. Samuel Hellen kjøpte 1860 eiendommen Brenneriveien 16 hvor han med hjelp av sine sønner Magne og Sigurd drev et smedverksted.^,,, Bedriften må ha gått noenlunde godt, for i årene mellom 1868 og 1889 annonseres det en rekke ganger etter arbeidskraft i form av smeddrenger, filere, låsfilere, vektfilere, smeder og smedlærlinger. Samuel hadde også interesser i eiendom og utleie og var eier av minst to bygårder,^,,,, og han stilte som suppleant ved valgmannsvalget 1889 i Kristiania. Den mangesidige og litt merkelige mannen Samuel Hellen døde natten den 15. februar 1892 hjemme i Brenneriveien.^,,,, Enken Martha Hellen sluttførte etter sin ektemanns skiftebehandling i 1893 et salg av eiendommen Brenneriveien 16 som var påbegynt i 1891. Etter dette hadde hun tilhold på flere adresser i Kristiania før hun i 1901 døde på Byens sykehus med adresse på «Alders hvile» i Schandorffs Gade 2.^,,,,,,,,, Martha hadde ett barn fra før da hun giftet seg med Samuel, nemlig datteren Anne Marie Fresch (1846–1912), gift 1868 med bakersvenn Peter Oluf Sophus Fresch (1844–1900).^,,,,,,

Juliane Marie Hellen

• 2a. Juliane Marie Hellen (1832–1833), født på Kristiania Tukthus og døde under et opphold på plassen Grinda under Nedre Hostvet i Hof i Vestfold.^,,

Andreas Martinus Hellen

• 2b. Andreas Martinus Hellen (1834–1900), født på Jukamseiet i Sør-Aurdal og død på Kjeldås under Krakken, Fon i Ramnes.^, Konfirmert 1848 fra Rud i Sande. Den 27. mai 1856 ble Andreas Hellen idømt 8 dagers fengsel på vann og brød for overfall på sakesløs mann, og han hadde da en gang før dette blitt ilagt mulkt på politikammeret for slagsmål. Senere samme år, natten til den 17. juli overfalt han på en voldsom måte to fredelige grøftegravere på Hegdehaugen i Vestre Aker. For dette ble han i underetten dømt til 30 dagers fengsel på vann og brød, men dommen ble i overetten endret til 1 års straffearbeid og stadfestet i Høyesterett 6. november 1858. Andreas innkom på Botsfengslet for 8 md soning den 10. februar 1859 og ble løslatt 10. oktober samme år. Ved løslatelsen kom han i arbeide hos smed Bosen på Briskeby (trolig identisk med smeden Birger Bosen som i 1865 var bosatt på Hegdehaugen). Høsten 1860 var Andreas nok en gang under tiltale for overfall og ble ilagt en straff på 15 dagers fengsel på vann og brød, denne straffen avsonet han på Botsfengslet i juli 1861. Gift 1. 1860 i Christiania med Henriette Emilie Hansdatter (d. 1864) fra Aker med hvem han hadde tre døtre som etter sin mors død ble utsatt av fattigvesenet. I fattigvesenets protokoll over utsatte beskrives Andreas Martinus som en flink men drikkfeldig smed, samt at han var rømt og skulle befinne seg i Fredrikshald, hvor man da også finner ham i 1865 som losjerende smedsvenn.^,,,, I 1870 var han barnefar til en gutt som ble døpt Carl Severin i Sande, barnemoren Elise Jørgine Bentsdatter holdt da til på Tufteie. Gift 2. 1872 i Ramnes med Inger Karine Herbrandsdatter (1850–1907). De ble boende i Ramnes resten av deres levetid, bl.a. på Sulutvedt, Lukasstuen, Brækka, Haga og Kjeldås. Andreas Martinus fikk husmannskontrakt på Kjeldåsløkka under Krakken i 1879. Da Inger Karine begraves som enke i 1907 kalles hun Inger Karine Herbrandsdatter Jerpekjøn og var bosatt på Gunnerød.^,,

• 3a. Hans Thorvald Andreassen (1855–1857), avlet med piken Nicoline Sophie Tostensdatter ved Østre Saugene, i begravelsesinnførselen står det at Hans Thorvald var født og død i Trosterudgården, Vestre Saugene.^,
• 3b. Hilda Alvilde Marie Andreasdatter (1859–1929), født i Christiania.^, Gift 1881 i Gamle Aker med enkemann og vognmann Jan Peter Adamsen (1846–1926).^,,,,,, Eide, bodde og drev vognmannsforretning i Telthusbakken 5.

• 4a. Signe Margrethe Adamsen (1881–1963). Gift 1901 med maskinmester og enkemann Alfred Marinius Nilsen (1868–1934).^,,,,,,

• 5a. Solveig Nilsen (1902–1960).^,
• 5b. Alfhild Nilsen (1908–1974).^,

• 4b. Alfred Lauritz Adamsen (1883–1918). Rørlegger. Ugift. Døde på Ullevål sykehus av hjerneslag og gravlagt på Gamle Akers kirkegård.^,,
• 4c. Bertha Ovidia Sigvarda Adamsen (1885–1942). Emigrerte i 1907 som ugift syerske til Philadelphia USA. Hun navnga seg da og senere som Bertha Emilie Sigvarda, noe som gir en mulighet for at Ovidia kan være en feil ved dåpsinnførsel.^, Gift 1913 med Ralph E. Martinsen.^,,,,,

• 5a. Ralph E. Martinsen jr. (f. 1922).

• 4d. Harald August Adamsen (1887–1948). Vognmann og lastebileier. Gift 1932 med kjøkkenpike Gunda Kristine Jakobsen (1892–1984),^, som var født i Enebakk av foreldre husmann Gulbrand Jacobsen bosatt på Kongelf og ugift pike Hendrikke Olsdatter fra Ubberud. Harald August Adamsen ble gravlagt fra vår frelsers kapell til Gamle Aker kirkegård.^,, Gunda Adamsen døde i Ås.
• 4e. Karen Gustava Josephine Adamsen (1890–1973). Gift 1. 1918 med Peder Alfred Pedersen (1886–1918) som døde senere samme år.^,,, Gift 2. 1938 med lastebileier Knut Olsen (f. 1897).^,,,
• 4f. Adam Trygve Adamsen (1893–1976).^,, Lastebileier i Oslo, gift 1938 i Ås kirke med kjøkkenbestyrerinne i Oslo kommune, Bertine Kristiansen (Betty Bertine) (1888–1967), født i Herdla som datter av husmann og fisker Kristian Olsen og Kristine Henriksdatter Skråmestø.^,,,,,

• 3c. Selma Sophie Andreasdatter (f. 1861), født i Christiania, på Schultzehaugen da hun 1883 ble gift med sagarbeider Olaus Christian Johnsen (f. 1857). Adresse ved skifteutlodningen etter Martha Hellen i 1903 var Rasmussen 267 Grand Av. Chicago USA.^,,, Selma Sophie emigrerte til Chicago i 1889 med sønnene Ivar og Arthur.^,,

• 4a. Agnes Juliane Johnsen (1883–1887).^,
• 4b. Ivar Johnsen (f. 1886).
• 4c. Arthur Julian Johnsen (f. 1888).

• 3d. Henriette Emilie Andreasdatter (1863–1927), født i Christiania, gift 1886 i Uranienborg med barberer Carl Magnus Pedersen (1847–1903).^,,,,,, Fra omkring 1914 og frem til hun døde i 1927 var hun som enke bosatt i Langes gate 11.^,,,

• 4a. Sigrid Hellen (1888–1959). Skuespillerinne, elev ved Nationalteateret. Ved Fahlstrøms Theater ca. 1904–1907, lærerinne i dans og ballet, drev danseskole i Bergen. Billedveverutdanning i Bergen, hadde i 1958 vevet ca. 20 billedtepper. Gift 1907 i Bergen med tidligere journalist og bokhandler, kontorsjef Einar Kanitz Mohn (1880–1959). Bosatt en periode i USA, sønnen født i New Jersey. Senere bosatt på Ullern i Vestre Aker, Hvalstad i Asker og Seljord i Telemark. ^,,,,,

• 5a. Erik Kanitz Mohn (1916–), født i New Jersey, USA. Journalist, gift 1941 med Gerd Else Kjær (1917–2002), datter av redaksjonssekretær Johan Kjær og hustru Asta f. Dietrichson.^, Gerd Else Mohn er gravlagt på Grefsen kirkegård i felles grav med sønnen Erik Kanitz Mohn,

• 6a. Erik Kanitz Mohn (1951–2001). Erik Kanitz Mohn er begravet i felles grav med sin mor på Grefsen kirkegård.^,

• 5b. Christine Curul Edil Mohn (1923–1975), født da foreldrene var bosatt på Ullern i Vestre Aker. Kontordame. Gift 1. 1943 i Oslo med untersturmführer Knut Nøkleholm (1923–1984),^, født i Stange av foreldre rittmester og gårdbruker Martin Knutsen Nøkleholm (1885–1968) og h. Gudrun Marie Svenskerud (1900–1999). Nøkleholm var medlem i NS fra juni 1940, var i SS-Division Wiking fra januar 1941, deretter i SS-Politikompani og Hirden. Fra februar 1942 i Grensepolitiet i Kongsvinger. Dømt 1948 til tvangsarbeid i 10 år, løslatt 1950. ^, Skilsmisse, begge inngikk nye ekteskap. Bokholderske Christine Cyrul Edil Nøkleholm fra Åmot i Gjerpen ble i 1958 viet hos sorenskriveren i Skien med Kjell Arne Andersen.^, Skilsmisse, Kjell Arne Andersen inngikk nytt ekteskap i 1964. Christine Mohn Anderson døde i mai 1975 i California, kremasjon ved Roosevelt Memorial Park, Gardena, Los Angeles. Jordfestet 5. juni samme år på Hamar kirkegård.^,,

• 4b. Ingebjørg Hellen (1890–1964). Ved folketellingen 1910 oppholdt Ingebjørg seg hos søsteren Sigrid som da var bosatt i Fana. Hun arbeidet senere i som kasserer i Oslo, gift 1917 med speditør Olaf Pettersen (1882–1971).^,,,,,

• 5a. Carl Pettersen (1919–1987).^,
• 5b. Thor Pettersen (1921–1998). Hotelldirektør. Arbeidet ved Brakanes hotell i Ulvik, Alexandra hotell i Molde, drev hotell i Etiopia, på hotellfagskole i Sveits, hotelldirektør i Lagos, Nigeria. Fra 1962 direktør ved Finse Hotel til 1966 da han ble direktør ved Røros Hotel og drev også i flere år hotellet på Hankø. Var i 1971 bosatt i Krødsherad.^,,,,,,, Gift i Afrika med Åse Emilie Koll Frafjord (1927–1995). Hun var fra Stavangerområdet og hadde tidligere vært gift og skilt. Thor og Åse fikk en sønn i 1964 som igjen har en sønn og en adoptivdatter. Thor og Åse Emilie Pettersen er gravlagt i Onsøy, Fredrikstad. ^,

• 4c. Aagot Hellen (1893–1963). Aagot Hellen emigrerte i 1917 til slektninger i New York.^, Flyttet tilbake til Oslo hvor hun i 1923 er uten stilling og deler en leilighet med flere forholdsvis unge personer i Frognerveien 35. Er oppført i adressebøkene fra 1933 til 1961, ugift.^,,,,,,
• 4d. Ruth Hellen (1896–1976), gift 1925 i Oslo med bankkorrespondent, senere avdelingssjef i Den norske Creditbank Gustav Andreas Larsen (1898–1972),^, sønn av ingeniør Peter Andreas Garman Larsen og h. Julie Schult. Begge er gravlagt på Vestre Aker kirkegård, Oslo.^,,,,

• 4e. Aslaug Hellen (1899–1966). Gift 1919 med kranfører og senere støperiarbeider Johan Erbo Schytt Amundsen (1893–1965).^, Aslaug Schytt Amundsen er gravlagt på Vestre gravlund, Oslo.^,</sup,

• 5a. Arne Erbo Schytt Amundsen (1920–1987). Platearbeider. Gift 1957 i Oslo med enke Hulda Danielsen f. Olsen (1903–1986),^,, født i Hovin i Spydeberg av foreldre husmann i Hustangen under Olafsrud Hans Edvard Olsen og h. Karoline Johansdatter. Hulda hadde tidligere vært gift med Ole Danielsen (1885–1953).^, Arne Erbo Schytt Amundsen døde på Tyrifjordheimen, Røyse i Hole, bisatt i Drammen krematorium og er gravlagt på Tranby kirkegård i Lier.^, Hulda Amundsen døde på Lilleborg sykehjem og er gravlagt på Grefsen kirkegård, Oslo.^,

• 5b. Otto Darris Amundsen (f. 1921).

• 4f. Aase Hellen (1902–1971). Kontordame. Gift 1929 i Oslo med Einar Kongrød (1894–1976). Einar Kongrød ble født utenfor ekteskap på Rikshospitalet av foreldre gift skipsreder Gunnar Jacobsen og ugift Laura Kristiansen, begge fra Porsgrunn. Kongrød vokste opp som pleiebarn hos malermester og fabrikkeier Emil Eriksen og hustru Netta Emilie, og sistnevnte var også fadder ved Kongrøds dåp. Einar Kongrød var utdannet cand.jur og ble tidlig ansatt i pleiefarens firma E. Eriksens Rullegardinfabrikk i Akersgata 49 og overtok samme som disponent ved Emil Eriksens død i 1945.^, Aase og Einar Kongrød er gravlagt i felles grav med Emil Eriksen på Vestre gravlund, Oslo.^,,,

• 5a. Per Kongrød (1929–1993). Oberstløytnant. Var ansatt som soussjef og disponent i Fredrikstad blad fra 1975 til 1977 og hadde før dette arbeidet i 7 år som distribusjonssjef i Aftenposten. Gift med Grete Berg (1935–2014). 3 barn. Per Kongrød er gravlagt på Gressvik kirkegård, Fredrikstad.^,
• 5b. Erik Kongrød (1930–1979). Reklametegner, sjømann. Militær utdannelse fra 1952 ved Befalsskolen for Kavaleriet og var blant annet utdannet fallskjermjeger. Rittmester. Gift 1959 i Balsfjord med Britt Pauline Pedersen (1936–1996).^, Ekteparet har etterkommere. Begge er gravlagt på Sagelv kirkegård ved Storsteinnes i Balsfjord.^,
• 5c. Eva Kongrød (1931–2000). Sykepleier. Gift 1959 i Kristiansand med ekspeditør Thor Adler Olsen (–1979). Thor Adler Olsen ble bisatt fra Bragernes kirkegård i Drammen og Eva Olsen er gravlagt på Nedre Eiker kirkegård.^,,,

• 4g. Birger Hellen Pedersen (1909–1989). Birger Hellen er i 1925 oppført i en resultatliste for et skøytestevne på Bislett for skoleungdom hvor han representerte Treiders handelsskole, og han omtales i Aftenposten den 22. september 1931 som en utmerket norsk-amerikansk bokser i bantamvekt og flere ganger New York-mester.^, Han gikk et halvt år på Otto Treiders handelskole fra 1924 med eksamen året etter. Deretter ett års tid som visergutt hos Wilhelm Scheel & Co etterfulgt av et halvt års tid i elektrikerlære i K. Bryhns Elektriske forretning. Tok så i 1926 eller 1927 hyre som messegutt på M/S Titania (Wilhelmsens rederi) fra Antwerpen til New York hvor han stakk i land. Arbeidet så over 2 år i vaskeriet på Long Island Hospital før han tok hyre et halvt års tid på en båt som gikk på Syd-Amerika. Kom tilbake til Long Island og begynte i sin gamle stilling på vaskeriet der frem til mars 1931 da han dro hjem til Norge. Samme år var han 48 dager ved maskingeværavdeling på rekruttskole og begynte som selger og reparatør i Oslo Handelsgarasje hvor han var i 1 år. Birger Pedersen reiste så til Nord-Norge og arbeidet en sommer i en smie i Gravdal i Lofoten. Arbeidet som sjåfør og bosatt i Gravdal ved vielsen. Gift 1933 på prestekontoret i Buksnes med tjenestepike Bjørghild Jørgine Knudsen (1912–1975),^, født i Buksnes av foreldre fisker Julius Jentoft Knudsen og h. Kasbara Bergliot (Bara) Viladsen på Horn.^, Ekteparet fikk like etter vielsen en datter som ble født i Buksnes og familien flyttet deretter til Oslo hvor Birger først i perioder mellom enkelte småjobber gikk arbeidsledig og var understøttet før han i 1936 fikk arbeid som hjelpegutt på Postverkets biler og senere som reserveledsager, ledsager og sjåfør i Postverket. Ved krigsutbruddet 1940 meldte han seg den 10 eller 11. april på Slitu i Eidsberg hvor han i 2-3 dager ble brukt som sjåfør rundt i Østfold før han kom over til Sverige og ble internert der. Tilbake i Oslo i juni samme år. Birger, som med kone og datter fra ca. 1935 hadde hatt sitt hjem i Munkedamsveien 55b, mistet dette i brann i forbindelse med eksplosjonen på Filipstad 19. desember 1943. Familien mistet absolutt alt og Birger var en av flere som i den påfølgende romjul rykket i annonser i avisene for å be om hjelp til husrom. De fikk året etter en ny bopel og fast adresse i Motzfeldts gt. 8b. Birger Pedersen deltok i illegalt arbeide og måtte gå i skjul da to av hans arbeidskolleger ble arrestert av tyskerne. Han fant da at det var nødvendig å flykte til Sverige hvor han ankom 23. mai 1944. Samtidig hjemme i Oslo var hans kone Bjørghild som etter hvert fryktet for å bli tatt som gissel for sin mann, og fant det derfor best å flykte selv. Bjørghild og datteren ankom Sverige 24. juli 1944, to måneder etter Birger.^,,,,,,,, Birger og Bjørghild Jørgine Pedersen er gravlagt på Alfaset gravlund, Oslo.^,,

• 5a. Pedersen (k) (1933–).
• 5b. Pedersen (m) (–).

• 3e. Carl Severin Andreassen (1870– e. 1889), født i Sande. Ved dåpen er morens oppholdssted opgitt å være Tufteie. Var i 1875 utsatt av fattigvesenet som fattiglem hos et ektepar i Holterødeeie, ved konfirmasjonen oppgis fødestedet som Gåserud og bostedet på Gran.^, Navngitt som Karl Andreassen ble han i 1889 etterlyst i Polititidende som mistenkt for å ha stjålet en hest på Bjørhus i Nedre Eiker. Den stjålne hesten kom etter en dag eller to av seg selv til skysstasjonen i Hokksund. I etterlysningen bes det om opplysninger om Karl Andreassens oppholdsted, men dette er foreløpig det siste som vites om hans levnet, han forsvinner. I signalementet av ham sies det at han antagelig har blå øyne, mørke øyebryn, brunt hår, liten av vekst, har et arr på det ene kinnet og var litt tunghørt.

• 3f. Olette Mathilde Andreasdatter (1872–1951), født i Ramnes utenfor ekteskap. Hennes mor er oppgitt å være piken Inger Marie Jørgensdatter Vallumstadeie. Var ved folketellingen 1875 bosatt hos sin morfar og mormor, Jørgen Brynildsen og Berthe Marie Borgersdatter, innerster på Lund av Vallumstad (Valmestad). Konfirmert 1887 i Vivestad i Ramnes og var da bosatt på Lønn hvor hun også var i tjeneste ved folketellingen 1891.^, For de etterfølgende opplysninger er kildereferanser oppført under hvert enkelt barn. I mai 1900 føder Olette datteren Hjørdis Maria, hun holder da til på Fossane i Fon, men var i tjeneste på Bjerkeskaug i Våle hvor mor og datter også befant seg ved folketellingen 1900. Barnets far var tjenestegutt Jørgen Martinius Brekke, sønn av brukerne på Brekkeåsen i Våle. Da datteren Hjørdis Maria døde i 1907 var hun i pleie hos hans foreldre i Brekkeåsen, mens Jørgen Martinius selv hadde giftet seg i 1904 og bosatt seg i Horten. Olette Mathilde føder i april 1902 nok et barn, denne gang sønnen Ole Kristian som kom i pleie og ble fosterbarn på Snekkestad i Våle, og tok Snekkestad som slektsnavn. Barnefar var ugift veiarbeider Karl Pedersen Syrstad. Både Olette og barnefaren er i dåpsinnførselen anført med Håkestad som bosted, men samtidig navngis hun også som Olette Mathilde Andreasdatter Vallumstad, Vivestad. Det tredje barnet til Olette Mathilde fikk fødte hun i oktober 1905 i Bilet, Holmestrand. Det var sønnen Arnt Karlsen, som i 1910 var pleiesønn hos Grethe Olea Tidemand i Holmestrand. Barnets far var gårdsgutt Karl Johan Andersen fra Syrstad i Våle. I alle fall fra vårparten av 1909 til vårparten 1910 var Olette Mathilde i tjeneste hos gårdbruker Bernt Orskau på Skuterud i Frogn. Gården ligger i Skaubygda og grenser til Nesodden, og arbeidergutten Rudolf Mariussen (som egentlig het Rudolf Johannes Mariussen Larsen og var f. 1887 i Sperrevikstranda i Frogn) fra naboplassen Stupindløkka i Nesodden ble far til Olette Mathildes fjerde barn, sønnen Olav Rikard Larsen. Han ble født i mars og hjemmedøpt av læreren August Rud i april 1909, og det gikk et år før gutten i mars 1910 ble døpt i Frogn kirke. Senere samme år flyttet Olette Mathilde med sønnen til Vestre Nes på Jeløya ved Moss, hvor hun var i tjeneste ved folketellingen 1910. Olav Rikard ble konfirmert fra Nes på Jeløya i 1924. Olette ser ut til å innlede et slags forhold med en av tjenesteguttene på Nes. Han het Karl Johan Olsen Foss og var f. 1884 i Såner. Olette Mathilde og Karl Johan Foss fikk i 1912 datteren Ruth som døde året etter. Barnet Ruth var da hos pleiemoren Andrine Gustavsen i Moss, og det ble rykket inn en dødsannonse i lokalavisa med navnene til far, mor og pleiemor. Før Olettes femte barn Ruth døde, rakk hun å få det sjette. Karl Johan Foss var barnefar også denne gangen, og det ble en sønn som fikk navnet Karl Kristian. Med Karl Johan Foss fikk Olette Mathilde sitt syvende og siste barn (så vidt vites). Det ble en datter som fikk navnet Ruth Alice og som brukte Foss som etternavn. Presten skrev en merknad i kirkeboka om at det var hennes fjerde barn hvorved 3 med Karl Johan Foss som far. Presten visste altså ikke noe om hennes tre første som var blitt født på den andre siden av fjorden, i Vestfold. Etter den siste dåpen i 1915 er det foreløpig ikke funnet noe mer om Olette Mathilde Andreassen i Moss. I 1920 var Karl Johan Foss fortsatt ugift og bosatt som fast gårdskar på Nes, Jeløya. Olette Mathilde dukker så senere opp i Tønsberg. På ett eller annet tidspunkt ble hun gift med kommunearbeider Hans Anton Johansen (1870–1959), som var blitt enkemann i 1916 da hans ektefelle Inger Andrea døde.^, Vielsen til Olette Mathilde og Hans Anton Johansen er enda ikke funnet, men de kan blant annet knyttes sammen ved adressen Farmannsveien 24, som i 1937 var bostedet til Olette Mathildes barn Olaf Richard og Ruth Alice (se deres giftermål). Adresseboken oppgir samtidig kommunearbeider Anton Johansen og fyrbøter Einar Johansen bosatt samme sted, Einar var Hans Antons sønn fra første ekteskap, og i 1938 fortalte avisa Vestfold Presse at husmor Olette Mathilde Johansen i Farmandsveien 24 fylte 65 år. Etter 2. verdenskrig, i 1949 og 1951 finner man Hans Anton og Olette Mathilde Johansen bosatt i Falckenbergsgate 1 i Tønsberg.^, Da Olette Mathilde døde på Solheim gamlehjem i 1951 navngis hun som Olette Mathilde Johansen f. Lund. Dette pikenavnet Lund må være fra hjemmet til hennes morfar og mormor, hvor hun var bosatt som barn.^, Ektemannen Hans Anton Johansen døde i 1959.

• 4a. Hjørdis Maria Jørgensdatter (1900–1907), født på Fossane i Fon, Ramnes, død i Brekkeåsen, Våle. Hennes var var Jørgen Martinius Andersen Brekke._,,,,
• 4b. Ole Kristian Snekkestad (1902–1991), født på Håkestad i Våle. Hans far er oppgitt å være ugift veiarbeider Karl Pedersen Syrstad. Som pleiesønn Ole Karlsen på Snekkestad i 1910 og konfirmert som Ole Kristian Karlsen Snekkestad i 1916. _, Ole Kristian var gårdarbeider og senere oppsynsmann. Gift 1926 med Hanna Johnsdatter Bakkehaug (1896–1979) fra Søndre Bringaker i Botne. Ekteparet bosatte seg på Nordre Berg i Botne._,,,
• 4c. Arnt Karlsen (1905–?1961), født på Bilet i Holmestrand. Hans far var gårdsgutt Karl Johan Andersen fra Syrstad i Våle. I 1910 var Arnt Karlsen pleiesønn hos Grethe Olea Tidemand, som bodde i 2. etasje av Kirkegate 3b i Holmestrand. Det døde en person i Sandefjord i oktober 1961 med samme navn og fødselsdato, men det er foreløpig usikkert om det er den rette Arnt Karlsen.
• 4d. Olaf Richard Larsen (1909–1984), født på Skuterud i Frogn. Hans far var arbeider Rudolf Johannes Mariussen Larsen fra Stupindløkka på Nesodden. Med sin mor på Vestre Nes på Jeløya i 1910. Konfirmert 1924 fra Nes på Jeløya (med feil fødselsdato og år). Var i 1937 fyrbøter og bosatt i Farmannsv. 24 i Tønberg. Gift 1938 i Lardal med Solveig Helene Skaug (1911–1999) som var født i Svarstad. Skilmisse og nye ekteskap for begge i 1948. Solveig Helene Larsen gift med Einar Gulli (1910–1965) som overtok Kallebergmoen i Svarstad etter sin svigerfar._,,, Kranfører Olaf Richard Larsen bosatte seg i Kristiansand og ble gift med Solveig Amanda Jørgensen Moseid (1912–1987) fra Vennesla. Etterkommere._,,,

• 4e. Ruth (1912–1913), født på Jeløya og død i Moss, begravet fra Moss gravkapell. Ruths far var tjenestegutt og gårdskar Karl Johan Olsen Foss._,,
• 4f. Carl Christian Foss (1913–1996), født i Moss. Carl Christians far var Karl Johan Foss. Var bosatt på Nore ved Mosseskogen da han ble konfirmert. Gift 1940 i Moss med Refna Pauline Olausen (1919–1991) som var født i Kors sogn, Grytten._,. Ekteparet var bosatt i Moss og har mange etterkommere._,

• 4g. Ruth Alice Foss (1915–2001), født i Moss. Ruth Alices far var Karl Johan Foss. Gift 1937 i Horten (lyst i Nøtterøy) med fyrbøter Egil Paul Johansen (1914–1992) fra Nøtterøy._, Ekteparet var bosatt på Nøtterøy. En sønn._,,

• 3g. Josefine Karense Andreasdatter (1872–1934), født i Ramnes utenfor ekteskap. Hennes mor er oppgitt å være piken Martine Johannesdatter Vivestadeie. Ved folketellingen i 1875 bodde Josefine med sin mor og mormor på Vivestadeie i Ramnes. Folketellingen 1885 viser at Josefines mor da hadde giftet seg med Lars Olsen og bodde i Underhaugsveien 3 i Kristiania. Da hun ble konfirmert, bodde familien i Rødfyllgt. 21 på Vaterland. Gift 1893 med Karl Antonius Arnesen som var døpt i Aker i 1871 og døde i Kristiania i 1901. Sammen fikk de fire barn. Ved dåpen til de to første barna er Karl Antonius oppgitt å være farveriarbeider, og ved den tredje sønnens dåp i Østre Bærum i 1899 var han kjørekarl. Ved folketellingen i 1900 bodde familien i Hesselbergs gate 15 i Kristiania. – Etter mannens død i 1901 fikk Josefine en sønn med Fritz Waldemar Ferdinand Olsen. Paret ønsket å etablere seg i Amerika, og Fritz reiste i forveien i 1905. Josefine og hennes tre barn emigrerte i 1909 og ankom Ellis Island 8. april 1909. To dager senere giftet Josefine og Fritz seg, og folketellingene for 1910, 1915 og 1920 viser at de i New York fikk fire barn til.^,, Josefine døde 11. august 1934 i New York.

• 4a. Kristian/Christian Marinius Arnesen/Olsen (1893–1963), født på Sagene i Kristiania, død i New York. Han er gravlagt på Long Island National Cemetery. I USA brukte Christian stefarens etternavn og kalte seg Christian M. Olsen. Han var arbeidsformann ved oppføringen av «the Chrysler Building» i New York og jobbet senere ved subway-systemet i New York. Christian giftet seg med Agnes Georgine Jensen som var født 1901 i Drammen, døde i 1986 i New York og er gravlagt på Long Island National Cemetery. Hun emigrerte i 1905 sammen med sin mor. Som ung pike jobbet hun i huset til familien Strauss som eide Macy’s varehus. Ekteparet Strauss omkom i Titanic-tragedien. Ved folketellingen i 1940 bodde de to yngste barna med foreldrene i Bronx. Christian og Agnes hadde tre barn:

• 5a. Christian Marinius Olsen Jr. (1921–1985), født i Bronx, New York og død i Ellenville, New York. Han var mekaniker og giftet seg med Nell Meade Hervey som var født i 1921 og døde i 2000. Ekteparet fikk fire barn.
• 5b. Robert John Olsen (1928–2014), født i Bronx, New York og død i Eatontown, New Jersey. Han tjenestegjorde i 2nd Marine Division under 2. verdenskrig og i Koreakrigen. Han var blant annet president i Keystone Savings Bank. Han er gravlagt på Brig Gen Wm C Doyle Veterans Memorial Cemetery. Robert giftet seg i 1959 med Lois Claudette Trumble født 1936 i Jersey City, New Jersey. Paret fikk tre barn og ble skilt i 1981. Robert giftet seg annen gang i 1981 med Eleanor Peters, og de fikk ett barn.
• 5c. Raymond Karl Olsen (1934–2014), født i Bronx, New York og død 2014. Han var antikvitetshandler og var gift med Nita Richelle «Ricki» Blazer født 1937. De fikk ett barn.

• 4b. Lilli Karense Gulovna Arnesen (1895–1969), født på Sagene i Kristiania. Hun hadde et forhold til (eller giftet seg med?) Edward Brinn som var født 1895 i New York, og de fikk to barn. Lilli (i USA: Lillian) giftet seg senere med NN LaMountain. Hun døde i Bloomington, Indiana 25. juni 1969.

• 5a. Catherine Brinn Urquhart (1915–1990), født i New York og død i 1990. Ved folketellingen i New York i 1920 og 1930 bor hun sammen med sin bror Edward i familien til adoptivforeldrene Frank og Catherine Urquhart.
• 5b. Edward Brinn Urquhart (1916–1995), født i New York og død samme sted. Urquhart er etternavnet til hans adoptivfar.

• 4c. Bjarne Alexander Arnesen (1897–1898), født på Sagene og død i Petrus menigheter, Kristiania.^,
• 4d. Reidar Charles Arnesen (1899–1899), født i Østre Bærum. Han døde 1 uke gammel samme sted.
• 4e. Fritz Walter Freddy Olsen (1905–1997), født i Aker. Han søkte om statsborgerskap i USA i 1932 og brukte da navnet Fred Walter Olsen. Han døde i 1997. Fred giftet seg med Josephine. Ved folketellingen i 1940 hadde Fred og Josephine to barn:

• 5a. Fred Olsen, Jr. født ca. 1934.
• 5b. Lois Ann Olsen født ca. 1939.

• 4f. George R. Olsen (1911–1995), født i New York, død i Bloomington, Indiana. Han var 2. gang gift med Theresa A. Burns i Delaware i 1943.

• 5a. Thomas G. Olsen. Han er lege, professor i klinisk dermatologi ved Wright State University i Dayton, Ohio.^,

• 4g. Roald Leif Olsen (1912–1988), født i Bronx, New York, død 1988. Han er gravlagt på Long Island National Cemetery.^, Han giftet seg i 1935 med Mabel Gertrude Knudsen. De fikk ett barn, George Peter. Mabel døde i 1991. Roald giftet seg annen gang med Bjorg.

• 5a. George Peter Olsen (1940–2018), født i Brooklyn, New York, død 2018. Han giftet seg med Marjorie Bernice McCann.

• 4h. Irene Olsen (1914–1994), født i New York.^, Gift 1935 i New York med Alfred D. Salo. Hun døde i 1994 i New York.
• 4i. Freda Olsen (1914–1915), født i New York.^, Tvilling med Irene. Død 1915, 11 måneder gammel.

• 3h. Susanne Marie Andreasdatter (1873–1905). Gift 1895 i Ramnes med skipstømmermann Ingvald Larsen (1866–1930),^, bosatt i 1900 på Fossan under Åmot i Våle.^, Da Susanne Marie døde i 1905, giftet enkemannen Ingvar Larsen med Susannes yngre søster Anna Karine, se mer under denne.

• 4a. Ludvig Arthur Tollerød (1901–1984). Konfirmert 1916 som Ludvig Artur Ingvaldsen. Hvalfangstarbeider. Brukte som voksen navnet Ludvig Arthur Tollerød. Gift 1931 i Ramnes med Ruth Freste (1911–1983). Ludvig og Ruth Tollerød er gravlagt på Søndre Slagen kirkegård, Tønsberg. Merk: Det er uoverensstemmelse mellom Ludvig Arthur Tollerøds fødselsdato i kirkebok og på gravsten. Vielsesinnførselen bekrefter riktigheten av at det er en og samme person.^,

• 3i. Sigurd Henrik Andreassen (1874–1881).^,
• 3j. Haakon Andreassen Gunnerød (1876–1950). Dagarbeider og tømmerkjører bosatt på Kjeldås i Ramnes 1900.^, I 1910 var han gårdbruker på Gunnerød i Ramnes, gift med Thrine Sofie Mathiasdatter f. Fon (1869–1953). Familien var medlemmer av Jarlsbergske frimenighet,^,, og tok i bruk Gunnerød som etternavn. Ekteparet er gravlagt på Porsgrunn Vestre kirkegård i felles grav med sønnen Hans.^,

• 4a. Marie Gunnerød (1899–1983).^, Gift 1938 med donkeymann Georg Mathias Gundersen (1900–1967).^, Begge er gravlagt på Nenset kirkegård, Skien.^,
• 4b. Maren Gunnerød (1901–1931).^, Gift ca. 1919 med tyskfødt sjømann og mekaniker Wilhelm Paul Pørschke (ca. 1899–).^,, NB: Navnet Pørschke er skrevet og brukt i flere varianter på medlemmer av samme familie: Pørscke, Porske, Porschke og Pøsche. Da sjømannshustru Maren Pøsche døde i 1931 på Lahelle i Porsgrunn var ektemannens alder oppgitt til ca. 33 år og det var ukjent hvor han oppholdt seg. Maren Pøsche er gravlagt med sønnen Alf Bergan Gunnerød på Tørmo kirkegård i Porsgrunn.^,

• 5a. Haakon Vilhelm Pørschke (1919–1936). Lettmatros/jungmann Håkon Pørschke ble skyllet overbord og omkom i en voldsom storm i Nordsjøen 27. oktober 1936. Han var da om bord i D/S «Star» av Oslo på en overfart til Cardiff.^,
• 5b. Rudolf Tengel Gunnerød Pørscke (1921–1988). Rudolf Gunnerød Pørscke er gravlagt på Østre Aker kirkegård, Oslo. NB: Aftenpostens anmeldte dødsfall bruker navnet Pøsche, mens Gravferdsetaten i Oslo bruker Pørscke.^,
• 5c. Willy Porschke (ca. 1922–?1990). Han kan være identisk med den Willy Porscke som er nevnt som krigsseiler om bord på M/S «Skjelbred», og som på nettstedet Ancestry.com er navngitt som Willy Porschke og angitt å være født i 1922 og død 1990 i Merseyside, England. Det samme nettstedet viser denne personen også avbildet i et avisutklipp med overskriften «Our city`s naval link with Norway». Dette er foreløpig ikke undersøkt videre.
• 5d. Alf Bergan Gunnerød (1928–1954). Båtsmann Alf Gunnerød fra Porsgrunn mistet livet i en gassforgiftningsulykke om bord på det norske tankskipet «Bergliot» som lå i tørrdokk i Gøteborg. Alf Bergan Gunnerød er gravlagt ved siden av sin mor på Tørmo kirkegård i Porsgrunn.

• 4c. Arne Gunnerød (1904–1975). Gift med Karen Louise Gunnerød (1902–1991). Ekteparet er gravlagt på Porsgrunn Østre kirkegård.^,
• 4d. Mathias Gunnerød (1905–1963). Styrmann og skipper.^, Gift 1938 med Ruth Th. Gulseth (1908–1985). Ekteparet er gravlagt på Gjerpen kirkegård, Skien.^,
• 4e. Hans Gunnerød (1906–1975). Sjømann.^,, Ugift. Var bosatt i Solum og Skien. Hans Gunnerød er gravlagt i felles grav med sine foreldre på Porsgrunn Vestre kirkegård.

• 3k. Elise Andreasdatter (1878–1884).^,
• 3l. Gunda Mathilde Andreasdatter (1880–1945), født i Ramnes,, konfirmert 1895 i Kristiania med oppholdssted i Møllergaten 53. Det var den samme adressen hun holdt til flere år senere under skifteutlodningen etter Martha Hellen, og hvor hennes søster Henriette Emilie med ektemann, barberer Carl Pedersen var bosatt. Gift 1903 i Skedsmo med hustømmermann Sigvart Adolf Amundsen (1879–1966). Bosatt på gnr. 9, bnr. 2 Jekslevold av Asak nedre ved Leirsund i Skedsmo som ektemannen fikk skjøte på i 1915.^,,,

• 4a. Alf Karsten Amundsen (1904–1969).^, Skogsarbeider og fløter, overtok Jekslevold av foreldrene (eier 1945 og 1950).^, Gift 1924 med Oline Halvorsen Tømte (1902–1950).^,

• 5a. Aase Grete Kristine Amundsen (1924–1993), gift 1944 med Helge Ingvald Eriksen (1921–2001).
• 5b. Alfhild Oline Amundsen (1925–1989). Gift 1. 1951 hos sorenskriveren i Nedre Romerike med fabrikkarbeider Bjarne Pettersen Lerbakk (1928–1996), født i Vinger av foreldre agent Birger Pettersen Lerbak og h. Gusta. Navnet er skrevet både Lerbak og Lerbakk. Ekteskapet oppløst i september 1954. Bjarne Lerbakk inngikk flere nye ekteskap og ble bisatt fra Aker sykehus i 1996.^,,, Gift 2. 1956 hos byfogden i Oslo med fabrikkarbeider Odd Walter Nilsen (1922–2005),^,, født på Mysen i Eidsberg av foreldre snekker Johan Nilsen og h. Gunda Sofie Kristiansen, Vardeåsen. Odd Walter Nilsen er gravlagt på Gamlebyen gravlund i Oslo. Alfhild Oline Nilsen er gravlagt sammen med sin mor på Skedsmo kirkegård.
• 5c. Solveig Synnøve Amundsen (1929–2010), gift 1945 med Reidar Olaf Heder (1923–2011). Ekteparet var bosatt på Leirund i Skedsmo og har etterkommere. Begge er gravlagt i Skedsmo.^,

• 4b. Kolbjørn Birger Amundsen – Birger Kolbjørn Amundsen (1905–1945). Tømmermann. Gift 1929 i Skedsmo med Margit Helmersen Nysted (1910–),^, født i Veldre av foreldre veiarbeider og senere verkstedarbeider Helmer Olsen og h. Mathea Mikkelsdatter på Fossum. Birger Kolbjørn Amundsen meldte seg frivillig på Gardermoen ved krigsutbruddet i 1940 og var med i kampene i nærheten av Gjøvik. Høsten 1940 begynte han å arbeide i motstandsbevegelsen og var med på å stifte Milorg på Leirsund. I mars 1944 ble han og hans kone arrestert, og han ble sendt til Tyskland. Rett etter frigjøringen etterlyste broren Helge Amundsen ham i flere av landets aviser i et forsøk på å få rede på hans skjebne, men som det skulle vise seg senere var han da allerede død. Birger Kolbjørn Amundsen døde 12. januar 1945 av lungebetennelse i fangeleiren Stutthof ved Danzig.^,,,, Margit Amundsen giftet seg på ny 1948 i Strømmen med enkemann og sveiser Hans Emanuel Fjeld (1907–1976).^,,

Gravminnet til Bjørg Ambjørg og Normann Martinsen, Stalsberghagen gravlund, Lillestrøm kommune.

Foto: (@ 2021) Dag Trygsland Hoelseth.

• 5a. Bjørg Margot Amundsen (1932–1989). Gift 1953 i Strømmen med hanskemaker Normann Martinsen (1930–2009).^, Ekteparet fikk 3 sønner. Bjørg Margot og Normann Martinsen er gravlagt på Stalsberghagen gravlund, Lillestrøm.^,

• 4c. Karl Ludvig Normann Amundsen (1907–1993). Konfirmert 1921 i Skedsmo. Gift 1932 i Sør–Odal med Thora Linnes (1906–1994), datter av telegrafarbeider Johan Andreassen Linnes og Anna Emilie Sørensen på Skarnes.^,, Etter vielsen flyttet Karl Amundsen fra Leirsund og ekteparet stiftet hjem på Skarnes. Karl var maler av yrke og pendlet daglig mellom Skarnes og Oslo. Karl og Thora Amundsen ble begravet fra Strøm kirke.^,
• 4d. Gunvor Signora Amundsen (1909–1999),^, gift 1935 med Ottar Helmersen Nysted (1915–1961).^,
• 4e. Yngvar Helmer Amundsen (1911–1992),^, gift 1937 med Martha Sofie Olsen (1914–1998).^,,
• 4f. Ragna Helene Amundsen (1913–2006),^, gift med Paul Sigvart Granly (1909–1976).
• 4g. Helge Alexander Amundsen (1915–1988). Bygningsarbeider. Gift 1939 i Skedsmo med Synnøve Haug (1921–1978),^, født i Søndre Land av foreldre dag- og skogsarbeider Hans Petter Olavsen og h. Kristine Kristiansdatter. Ekteparet var bosatt på Leirsund. Etter frigjøringen i 1945 etterlyste Helge Amundsen sin bror krigsfange Birger Kolbjørn i flere avviser for om mulig få rede på hans skjebne i Tyskland.^,, Helge Amundsen er gravlagt i Skedsmo, mens Synnøve Amundsen er gravlagt på Skute kirkegård i Søndre Land.
• 4h. Ingeborg Viktoria Amundsen (1917–2006),^, gift 1937 med Trygve Weaas (1913–1993).^,
• 4i. Jarle Tormod Amundsen (1920–2000),^, gift 1948 med Ingrid Wikstrøm (1915–1991).^,
• 4j. Rudolf Herman Amundsen (1924–1981),^, gift 1948 med Kari Heia (f. 1927).

• 3m. Anna Karine Andreasdatter (1884–1916). Anna Karine giftet seg i 1906 med enkemannen etter hennes avdøde søster Susanne Marie, Ingvald Larsen. De ble eiere og brukere på gårdparten Sagenga av Tollerud i Sem.^, Da Anna Karine døde i 1916, giftet enkemannen Ingvald Larsen seg på nytt med Anna Karines yngre søster Signe Elise, se mer under denne.

• 4a. Asbjørn Karinius Larsen (1906–1996). Sjømann, arbeidet fra 1948 til 1962 i Sørishavet på det flytende hvalkokeriet «Pelagos». Var bosatt på Kjøpmannsskjær, Nøtterøy. Gift 1934 i Nøtterøy kirke med Inger Marie Ellingsen (1909–1995), begge er gravlagt på Nøtterøy.^,,
• 4b. Sigurd Marinius Larsen (f. 1908–1994). Gift 1949 med Marie Bakke (1920–1994). Begge er gravlagt på Sem kirkegård, Tønsberg.^,,
• 4c. Albert Ingolf Larsen (1910–1911).^,
• 4d. Ingeborg Alvilde Larsen (1912–1947). Gift 1935 i Nøtterøy med transportarbeider Halfdan Willy Lundberg (1912–1994).^, Skilsmisse. Halfdan Willy Lundberg giftet seg på nytt 1946 i Tønsberg med Marie Kristiansen. Etter skilsmissen tok Ingeborg i bruk pikenavnet Larsen og flyttet til Tønsberg i juli 1946. Hun mistet livet sammen med sin bror Otmar og en annen person i en voldsom bilulykke i januar 1947.
• 4e. Otmar Lorents Larsen (1914–1947), født i Sem. I 1940 flyttet han til Østvik i Seviken, Kjøpmannsskjær på Nøtterøy og var til sjøs under hele krigen. Etter freden arbeidet han ved Vestfold kjemiske fabrikk. Otmar Larsen var med i en voldsom bilulykke i januar 1947 og mistet livet sammen med sin søster Ingeborg Alvilde og sjåfør Arthur Iversen fra Slagen. En annen passasjer, Ester Johansen fra Tønsberg slapp fra det med livet.

• 3n. Signe Elise Andreasdatter (f. 1886), født i Ramnes. Hun var 1910 i tjeneste hos søster og svoger på Tollerød i Sem. Gift 1920 med enkemannen etter søsteren Anna Karine, Ingvald Larsen. Hun var den tredje søsteren av samme søskenflokk han inngikk ekteskap med. Gårdparten Sagenga av Tollerød ble solgt på auksjon etter Ingvalds død i 1930.

• 4a. Kolbjørn Larsen (1921–1988). Gift 1948 i Sør-Varanger med Audhild Kristine Larsen (1931–2004).^, Begge er gravlagt i Nøtterøy.^,

• 3o. Kolbjørn Andreassen (1892–1920).^, I 1910 var Kolbjørn Andreassen tjenestegutt på gården Svendsrød i Andebu. Ugift jordbruksarbeider Kolbjørn Andreassen Fon døde av tuberkulose i oktober 1920 på Granly sanatorium.

Samuel Edvard Wilhelm Hellen

• 2c. Samuel Edvard Wilhelm Hellen (f. 1835), født på Bakken under Skumsrud i Biri, var i 1865 ugift og ute som sjømann.

Carl Severin Hellen

• 2d. Carl Severin Hellen (1837–1857), født på Dunen i Sande, konfirmert 1851 fra Syverud i Sande. Var halvbefaren matros da han i juli 1857 døde på sykehuset i Horten etter å ha fått knust og amputert sin høyre arm. Ulykken skjedde da en stein falt ned og traff Carl Severin under arbeid med en kjølhaling på Østøya.

Julian Bernhard Marenzus Hellen

• 2e. Julian Bernhard Marenzus Hellen (f. 1841), født på Trara i Glemmen, konfirmert 1856 i Horten. I et rulleregister for Oslo sjømannskontor finnes det innført en Julian Bernhardt Samuelsen med patentnummer 52, dessverre ser det ut til at hovedrullen er gått tapt slik at det ikke kan fremskaffes flere opplysninger om innehaveren av dette patentet. Ved skifteutlodningen etter Martha Hellen i 1903 nevnes blant Samuel Hellens barn fra 1. ekteskap sønnen Bernhard Samuelsen i Chicago USA.^,

Samuel Abrahamsen

• 2f. Samuel Abrahamsen (1845–1845), født på Kristiania Tukthus. Dette er Sophie Albertine Andreasdatters barn avlet med Abraham Åkerlund. Samuel Hellen er altså ikke barnets far, men barnet må være oppkalt etter ham.

Halfdan Hellen

• 2g. Halfdan Hellen (f. 1853), født på Østre Sagene i Aker.^, Halfdan Hellen hadde i sine unge år kriminelle tilbøyeligheter, og var i en alder av 16 år allerede straffet to ganger for falskneri og bedrageri da han 10. august 1869 i byretten ble dømt til 80 dagers fengsel på vanlig fangekost for tyveri av en dørlås hjemme hos konsul Duborgh. Halfdan utførte dette tyveriet da han var på arbeidsoppdrag for sin far, og fikk på den måten innpass hos konsulen. Emigrerte 1871 som ugift smed til Harrisburg USA. Ved skifteutlodningen etter Martha Hellen i 1903 nevnes blant Samuel Hellens barn fra 1. ekteskap sønnen Halfdan Samuelsen i Amerika. Et annet sted i skiftebehandlingen etter Martha Hellen navngis han som Halfdan Wilson.

Sigurd Hellen

• 2h. Sigurd Hellen (1857– e. 1908), født på Sagene i Aker. Sigurd Hellen arbeidet hjemme i smedverkstedet hos faren, og i likhet med sin bror Magne spesialiserte Sigurd seg etterhvert som vektesmed.^, Samuel og Martha Hellen opprettet 1888 et testamente hvor sønnen Sigurd blir gitt et vederlag for sin lange og tro tjeneste med arbeidsdriften i smedverkstedet. Kort tid etter vielsen i 1890 tok Sigurd med seg kona og flyttet først til Liverpool og deretter Glasgow. Sigurd, kona og datteren Gudrun ble 1891 innført i en folketelling for England og Wales. De hadde da adresse i Great Orford street i Liverpool, og Sigurds yrkestittel var da «Wei[ghing]machine Fitter». Sigurds bror Magne hadde flyttet dit i 1890, og de reiste kanskje over sammen. Begge arbeidet og hadde adresse hos firmaet Henry Pooley & Sons, en stor produsent av alle slags typer vekter. Noe senere flyttet de til Glasgow og arbeidet for firmaets avdeling der. Da Sigurd fikk sønnen Einars dåp stadfestet ved Den Norske Sjømannsmisjonen i Leith i 1892 var broren Magne innført som nærværende ved hans hjemmedåp. Sigurd adresse var da 21 Pembroke str., Glasgow. Da kona Josefine Theodora døde i 1897 var Sigurd bosatt i 70 Eaglesham street. Etter konas død i 1897 flyttet Sigurd tilbake til Kristiania i september samme år. I 1900 var han bosatt i Stenstrups gt. 19 og var vektarbeider på fabrikk, i 1902 med en husholderske og datteren Gudrun hos niesen Henriette Emilie og hennes familie i Møllergata 53, i 1903 holdt han til i Møller gt. 48 og 1905 i Vogts gt. 35. Det er den kommunale folketellingen dette året som forteller om flyttingen fra Glasgow i 1897, og adresseboka for 1906 viser at Sigurds arbeidsplass var på Myrens verksted.^,,, Gift 1890 i Kristiania med Josefine Theodora Johannesen (1865–1897). Hun døde 1. mars 1897 i Glasgow, Skottland.^,, Sigurd Hellen hadde noen mindre heldige sider. Han ble ved byrettsdom av 17. november 1882 for legemsfornærmelse mot sakesløs kvinne idømt 20 dagers fengsel på vann og brød. Høyesterett stadfestet dommen og økte straffetiden til 25 dager. Bakgrunnen for denne dommen kan leses i en avisartikkel fra 16. januar 1883 med overskriften «Skammeligt Overfald paa Sagesløs Kvinde». I 1905 begikk han et overgrep og ble i 1906 dømt etter straffelovens § 196 (seksuell omgang med mindreårig) og § 199 (seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt) til 18 mnd. fengsel. Botsfengelets fangebok mangler domsaktene (Oslo Lagmandsrets dom av 27/4-06), men opplyser at forbrytelsen skjedde 30. april 1905 og at Sigurd var beruset under forøvelsen. Aktene ble sendt Kristiania vergeråd i mai 1906, og i midten av september samme år søkte han om benådnig som ble avslått i slutten av november. Videre gir fangeboken opplysning om at Sigurd var beskjeftiget som smed i fengslet, at han hadde god oppførsel samt en vurdering om at det ikke var sannsynlig med tilbakefall. Aktene ble i mai 1929 sendt til Psykiatrisk klinikk (tilbake september 1935). Det står ikke for hvilken person aktene skulle benyttes, men det må gjelde enten Sigurd selv eller datteren Gudrun. Sigurd startet soningen 5. mai 1906, ble overført til Rikshospitalet 30. januar 1907 hvor han var til 23. februar da han kom tilbake til Botsfengslet og en reststraff på 7 måneder og 16 dager. Prøveløslatt 8. april 1907. Etter et kort opphold i Stenstrupsgate flyttet han i mai samme år fra Kristiania til Moss, hvorfra han den 23. desember flyttet videre til England.^,

• 3a. Gudrun Hellen (1890–1964), født på Rikshospitalet. Hun ble med foreldrene da de flyttet til Liverpool og Glasgow og var 11 mnd. gl. i 1891 da familien ble innført i en folketelling for England og Wales. De holdt da til i Great Orford street i Liverpool. Sannsynligvis fulgte hun med sin far og bror til Kristiania etter morens død I 1897.^, Gudrun ble i 1905 utsatt for et overgrep, som en følge av dette ble konfirmasjonen i Sagene menighet avbrutt i 1906, og hun ble av vergerådet i Kristiania sendt til Sletner skolehjem i Eidsberg hvorfra hun ble konfirmert i 1908 (se ellers under Sigurd Hellen).^,,, Var i 1923 bosatt som hushjelp hos ekteparet Nertrost i Jacob Aalls gate 31. Med noen avbrudd kan Gudrun Hellen følges i Oslo frem til hun begraves på Vestre gravlund i 1964.^,,,,,,,,,

• 3b. Einar Hellen (1892–1967), født i Glasgow, Skottland. Hjemmedåpen ble stadfestet ved Den Norske Sjømannsmisjonen i Leith. Flyttet til Kristiania i 1897. Einar var som blind en elev ved Blindeinstituttet og arbeidet senere i Oslo som pianostemmer.^,,,,, Var i 1923 bosatt hos trykker hos Fabricius, Frithjof Gustav Iversen og hans familie i Gjetemyrsveien 62. Ved sin søster Gudruns dødsfall i 1964 befant han seg på Garsjø pleiehjem, Kolbu st. Einar Hellen var bosatt i Østre Toten, men oppholdt seg i Sel kommune da han døde i januar 1967.

Magne Hellen

• 2i. Magne Hellen (1859 - e. 1903), født i Kristiania. Som sin bror Sigurd arbeidet Magne i smedverkstedet til sin far og spesialiserte seg etterhvert som vektesmed. Han reiste 1890 til Liverpool og arbeidet senere for firmaet Henry Pooley & Sons i Glasgow.^, Gift 1880 i Gamle Aker med Caspara Alette Borgersen (1857–1915) og bosatt i Grüners gate.^, Ekteskapet gikk dårlig og Magne og Caspara som senere ble skilt flyttet fra hverandre. Deres to felles barn fulgte moren og Magne flyttet tilbake til sine foreldre før han reiste til England.^,,, I januar 1891 er Magne oppført i folketellingen sammen med Caspara og barna som midlertidig fraværende i «engelsk Værksted Haandværk». I husholdningen var det da kommet til en udøpt sønn f. 1890. Den udøpte sønnen fra folketellingen hadde Caspara avlet med hotelltjener Gustav Hemstad og ble senere døpt Henry,^, og i 1892 fikk hun enda en sønn med hotelltjener Hemstad. Han ble døpt Kristian Ørnulf,^, og ble ved morens død i 1915 angitt å oppholde seg i Frankrike mens Henry da befant seg på Eureka i V. Aker. Caspara som i flere år hadde ernært seg ved damesøm/kjolesøm registrerte seg med eget firma i 1897 under navnet K. Hellèn, og hun kan følges i Kristiania frem til 1905. I 1901 fikk hun enda et barn, denne gang en sønn avlet med en Emil Otto, denne sønnen ble døpt Scott Walter.^,,,,,, Caspara ble gift på nytt med Arnt Hansen fra Asker som var blitt enkemann i 1905. De er i 1910 bosatt på Elverhøi, Jansløkken i Asker med Casparas yngste sønn som da kalles Skott Hansen, og Scott Otto Hellen da han i 1915 emigrerer til slektninger i Chicago.^,, Caspara døde på Elverhøi i Asker i februar 1915 og ble begravet fra Asker kapell.^,,,

• 3a. Thorleif Sverre Hellen (1880- e. 1915), født i Kristiania. Bosatt med mor og søsken i 1900 og 1901, han arbeidet da på seilduksfabrikk. Emigrerte til Canada i april 1902 som ugift smed og fri reise.^,, I USA brukte han navnet Tom Hellen, adresse i 1946 var 1422 Washington Ave. Chicago Ill. Året før emigrasjonen, i mai 1901 fikk han en sønn, Asbjørn Thorleif, som døde kort tid etter at han reiste i 1902. Barnets mor het Anna Marie Olsen (f. 1881) og arbeidet som fabrikkpike på en sjokoladefabrikk. I september 1902, et halvt år etter at Sverre Torleif (el. Torleif Sverre, det veksler i Kildene) emigrerte, og etter at deres sønn var død, fødte hun på ny, denne gang datteren Solveig Elvira Synnøve. En av fadderne i denne dåpen var Sverre Thorleifs søster Margit Hellen, og Anna Marie oppga at Sverre Thorleif hadde lovet henne ekteskap. Hans oppholdssted ble ved samme anledning opplyst å være Algoma, USA. En litt misvisende opplysning da Algoma er navnet på et distrikt i Ontario, Canada. Det lovede ekteskapet ble ikke noe av, og Anna Marie giftet seg i 1904 med tomtearbeider og bordskriver Thomas Christian Olsen, med hvem hun samme år fikk datteren Edit Alice Olsen.^, I 1910 var Anna Marie fraskilt og bodde med sine to døtre hjemme hos foreldre og søsken i Jens Bjelkes gate. Ved morens død i 1915 ble Thorleif Hellen angitt å oppholde seg i Amerika.

• 4a. Asbjørn Thorleif Hellen (1901–1902), født og død i Kristiania.^,,,,
• 4b. Solveig Elvira Synnøve Hellen (1902–1990), født i Kristiania. Gift 1927 i Matteus menighet med lagerarbeider Hans Ingebrigt Ingebrigtsen (1901–1967). ^,, Ved giftermålet oppgis Solveig å være bestyrerinne ved Tobacco comp, som vel kan menes å være British-American Tobacco Co. (Norway) Ltd. av Kristiania. Solveig og Hans I. Ingebretsen er gravlagt på Nordre gravlund i felles grav med sine to sønner.^,,

• 5a. Bjørn Kjell Ingebrigtsen (1927–1947).^,,
• 5b. Ralf Egil Ingebrigtsen (1946–1972).^,

• 3b. Margit Hellen (1883– e. 1915), født i Kristiania. Emigrerte 1906 til New York som ugift forretningsdame, oppgitt årsak til emigrasjonen var for at gifte sig. Ved morens død i 1915 er hun angitt å oppholde seg i Amerika.

Signe Valborg Hellen

• 2j. Signe Valborg Hellen (1861–1899), født i Kristiania. Hun fødte utenfor ekteskap i 1883 sønnen Fredrik Samuel i Larvik. Gift 1885 i Kristiania med maler Martin Gulbrandsen (1860– e. 1923).^, Han var sønn av tømmermann Gulbrand Jakobsen og Randine Hansdatter som en tid eide Jonsrud bnr. 8 av Brøter på Nes i Romerike. ^,,, Signe Valborg og Martin hadde nok noen lykkelige dager i begynnelsen av ekteskapet, men idyllen ser ut til å ha forsvunnet ganske fort etter at de i 1887 fikk sønnen Georg. Ved folketellingen 1891 er Signe Valborg bosatt med hennes to sønner hos sine foreldre i Brenneriveien 16, alle tre helt forsørget av hennes far Samuel Hellen. Det er skrevet «Manden ?» på tellingsskjemaet utenfor punktet om sinnsvakhet, døvstumhet eller blindhet, altså et tegn på at noe var galt, og både ved skifteutlodningen etter Samuel Hellen i 1893 og ved skifteforhandlingen i skiftet etter Martha Hellen i 1901 blir det opplyst at Martin Gulbrandsen var umyndiggjort.^, I hvert fall en av årsakene til at Signe Valborg og barna holdt til hos sin far Samuel fra 1891 av, og at sønnen Fredrik Samuel ble konfirmert i Lunner hvor han var bosatt fra 1894 til 1898, finner man svaret på i fattigvesenets manntallsprotokoll fra kontoret for utsatte barn. Der er sønnene Fredrik og Georg innført på samme side under nr. 816 og 815. I feltet for foreldre står følgende: «Malersv. Martin Gulbrandsen Nordreg. 14 og hustru Signe Valborg Brænderib. 16. Faderen, der tjener mindst Kr. 30. 00 ugentl. skal refundere. Han er meget drikfældig og mishandler Kone og børn, saa at disse har maattet ty hen til konens forel. Smed Hellen Brænderiv. 16.» Sønnen Georg ser ut til å ha fulgt sin bestemor Martha Hellen frem til 1899. Før dette, i 1890, sonet Signe Valborg en straff på 3 ukers fengsel. Paragrafene som ble brukt gjaldt bedrageri og tyveri. Ektemannen Martin sonte en straff for tyveri og heleri i februar 1895,^, og knapt to måneder etter gjennomgikk Signe Valborg en dødfødsel. Ekteparet var da bosatt på Kampen. Martin mottok understøttelse av Kristiania fattigvesen i 1895 og Signe Valborg i 1898 i forbindelse med et sykehusopphold.^, Selv om ektemannen ifølge Polititidende var blond og blåøyd kan hun ikke ha hatt det spesielt godt i sine siste leveår. Signe Valborg Hellen ble den 25. august 1899 funnet som et lik i sterk forråtnelse i en skog ved Hasle i Østre Aker. Liket blev fraktet til Ankerløkkens likhus og det ble foretatt en obduksjon. Dødsårsaken ble antatt å være hjertelammelse, en antagelse som ble styrket ved et vitneutsagn om beruselse. Signe Valborg ble i etterkant av dette gravlagt fra Østre Aker kirke.^,,, Enkemannen Martin Gulbrandsen ser ut til å ha fortsatt sitt ganske så ustadige liv, ved folketellingen 1900 sonte han en straff for tyveri i Møllergata 19 som da huset politistasjon og Kristiania distriktsfengsel,^,, og ved den førnevnte skiftebehandlingen etter Martha Hellen i 1901 var han bosatt i Markveien 28. Han dukker så opp i 1910 som pasient på Ullevaal sykehus, og føres da som enkemann og maler uten fast bopel. En del år senere, i 1923, ble Martin Gulbrandsen satt under vergemål og umyndigjort av Kristiania vergemålsrett. Martin anket på stedet og saken gikk til Høyesterett. Det var Kristiania fattigstyre som begjærte umyndiggjørelse på grunnlag av fattigunderstøttelse og Gulbrandsens drikkfeldighet og manglende evne til å styre sine penger. I saken opplyses det blant annet at han fra 1905 til 1922 hadde blitt bøtelagt 9 ganger for beruselse og at han i mange år hadde vært understøttet av Kristiania fattigvesen med et samlet beløp kr. 4742,35. Martin og hans bror Ole ventet nå en større arv fra Amerika som de allerede hadde disponert en del av, og fattigstyret mente at han var uskikket til å styre med disse pengen og fryktet at Martin ville sløse bort alt og igjen belaste fattigvesenet. Selv ville Martin la sin sønn Georg Gulbrandsen stelle med sine affærer, men vergemålsretten mente at heller ikke det var betryggende. Høyesterett opphevet vergemålsrettens beslutning 7. juli 1923, men i Norsk Kundgjørelsestidende den 23. oktober samme år finner man at han igjen var satt under vergemål og gjort umyndig.^,,, Det er foreløpig ukjent hva som skjedde videre med Martin Gulbrandsen. NB! Signe Valborg har feil patronym ved dødfødselen i 1895. Fødselsåret til Martin er konsekvent feil i kildene fra og med konfirmasjonen i Johannes menighet i 1876, samt at den egentlige fødselsdatoen 22/2 i vergemålssaken har blitt til 22/5, men den navngitte sønnen Georg Gulbrandsen, broren Ole (f. 1867 i Nes), enkestand, yrke og for øvrig sakens natur borger for at det hele veien er en og samme person.

• 3a. Fredrik Samuel Lund (1883–1959), født i Larvik med stadfestelse av hjemmedåp i Grønland menighet i Kristiania. Fredrik Samuel var i 1891 bosatt i Brenneriveien 16 sammen med sin mor og halvbror, alle 3 forsørget av morfaren smedemester Samuel Hellen. Konfirmert 1898 fra gården Stumbne, Lunner i Jevnaker (se ellers under moren Signe Valborg Hellen). I 1900 var han forløpig losjerende som smeddreng i på Grønland.^,,,, Gift 1906 i Kampen menighet med Borghild Eugenie Hagberg (1885–1959).^,,, Begge er gravlagt på Nordre gravlund i felles grav med datteren Inger Ulriksen.

• 4a. Solveig Ester Lund (1908–1968), født i Storfosshei i Mo i Rana, døpt i Kampen menighet, Kristiania.^, Gift 1927 i Sagene menighet med sjåfør Henry Olaf Østreng (1906–1975), født i Østre Aker av foreldre kjørekar Petter Karlsen og h. Karen Maurseth.^,,
• 4b. Erling Georg Lund (1910–1990).^, El. sveiser. Gift 1937 i Sagene menighet med Olga Hønsen (1916–2005), født i Sørum av foreldre gårdbruker Lars Kristoffersen Hønsen og h. Julie Olsen.^,,,
• 4c. Bjarne Fredrik Lundh (1912–1969),^, gift med Randi Solveig (1912–1990).^,
• 4d. Borgny Marie Lund (1915–1979),^, gift 1937 i Vår Frelsers menighet med rørlegger Knut Frantzen (1912–1984).^,
• 4e. Inger Lund (1917–1962). Gift 1. 1940 i Sagene menighet med rullegardinarbeider Karl Kalman Bogomolno (1915–?), som skal være født i Kristiania 3. november 1915. Karl Bogomolno ble arrestert under jødeaksjonen 1942 og ble overført til Bredtvet og videre til Berg interneringsleir. Han ble overført til Åkebergveien (Oslo kretsfengsel) i mars 1943 hvorfra han flyktet 15. januar 1945, og er etter det sporløst forsvunnet.^,, Gift 2. 1948 hos byfogden i Oslo med verksmester Per-Jon Ulriksen (1923–2012),^, født i Odda av foreldre nitritarbeider Johan Marius Ulriksen og h. Wally Marie Johansen. Inger Ulriksen døde i 1962 og er gravlagt på Nordre gravlund i felles grav med sine foreldre. Per-Jon Ulriksen giftet seg på nytt i 1963 med kontordame Berit Hoel (1932–1996),^, begge er gravlagt på Nittedal kirkegård.^,
• 4f. Synøve Lund (1919–1975),^,, gift 1938 i Sagene menighet med sjåfør Ivar Tormod Larsen (1917–1985), født i Østre Aker av foreldre skomaker Even Larsen og h. Inga Lovise Kristoffersen.^,,,,,
• 4g. Ellen Johanne Lund (1925–1973).^, Veverske. Gift 1946/1947 (lysning desember 1946) med snekker Kaare Harald Haugerud (1920–1986).^,,
• 4h. Roald Amund Lund (1930–1993).^,, Sjåfør. Gift 1952 med laboratorieassistent Eva Holt (1931–2012).^,

• 5a. Morten Lund
• 5b. Trond Erling Lund (1958–1992).^,
• 5c. Erik Lund
• 5d. Trine Lund

• 3b. Georg Gulbrandsen (1887–1964), født i Kristiania. Georg var i 1891 bosatt i Brenneriveien 16 sammen med sin mor og halvbror, alle 3 forsørget av morfaren smedemester Samuel Hellen. Ved skifteregistreringen etter mormoren Martha Hellen er Georg oppgitt med adresse hos smed Arnesen i Deichmans gd. 7, se ellers under moren Signe Valborg Hellen. I 1901 var han bosatt hos sin kusine Henriette Emilie og hennes ektemann, barberer i Carl M. Pedersen i Møllergata 53. Georg arbeidet da som indsæbergut i dennes barberforretning, og bodde på samme sted da han ble konfirmert i april året etter. ^, Han dukker så opp i 1910 som sveiser på gården Hauger i Aker, og er samme år fadder ved dåpen til sin halvbrors sønn Erling Georg. På samme vis var han fadder ved dåpen av sin nevø Bjarne Fredrik i 1912 og tituleres da som gårdsgutt, og ved dåpen til sin niese Synnøve i begynnelsen av mars 1920, hvor Georg Gulbrandsen da arbeidet som bankbud.^,,,,,, Senere samme år ble han ansatt ved postverket som landpostbud for rute 9, Bryn, Alnabru og Hellerud. I en avisnotis i anledning hans 50-årsdag i 1937 gikk han trofast sin vante rute. I samme notis forteller han om seg selv at han etter konfirmasjonen en tid var ansatt ved Voksenkollen Hospits Var bosatt bl. a. på Bryn, i Calmeyersgate og i Lambertseterveien, gravlagt på Østre gravlund.^,,,,,, Gift 1939 med Thora Amanda Andresen (1897–1990), hun levde sine 10 siste år på Langerud sykehjem, gravlagt på Østre gravlund.^,,

Harald Stensrud Hellen

• 2k. Harald Stensrud Hellen (1863–1864), født i Christiania.^, Stensrud er høyst sannsynlig en oppkalling av lærer ved Slaveriet og Kristiania Tukthus og senere prest ved Botsfengslet, Hans T. Stensrud (1812–1858).^,

Noen andre slektsforhold omkring Samuel Hansen Hellen

Peder Hansen (1823–1879). Samuel Hellens halvbror. <Kommer mer ...>

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

• #17738 Roos - Lindskog - Selling - Rahm - (tema opprettet 26. oktober 2003 i Digitalarkivets tidligere brukerforum, innlegg nr. 5).
• #17876 Roos/Ros/Roes - Palm - Bodin/Baudin (tema opprettet 2. november 2003 i Digitalarkivets tidligere brukerforum, innlegg nr. 2 og 3).
• #179662 Østfold : Omstreifere Rødenes / Åsen - 'Kieldsenfølget' - Lisa Svendsdatter/Christian Christiansen (tema opprettet 16. september 2012 i Digitalarkivets brukerforum, innlegg nr. 78).
• #191814 Sigrid Pedersen Hellen Mohn, 1888 til 1559 (tema opprettet 28. juli 2014 i Digitalarkivets brukerforum.
• #200299 Thor Pettersen (1921-1998), begr. Onsøy Østfold – hvor var hans fødested og hvem var hans foreldre? (tema opprettet 14. januar 2016 i Digitalarkivets brukerforum.
• #200304 Kolbjørn Larsen (1921-1988), begr. Nøtterøy Vestfold – hvor var hans fødested og hvem var hans foreldre? (tema opprettet 14. januar 2016 i Digitalarkivets brukerforum.
• #200305 Sigurd Larsen (1908-1994), begr. Sem Tønsberg Vestfold – hvor var hans fødested og hvem var hans foreldre? (tema opprettet 14. januar 2016 i Digitalarkivets brukerforum.
• #233904 Durek David Verrett – norske aner på morssiden? (tema opprettet 14. mai 2019 i Digitalarkivets brukerforum, se spesielt innlegg nr. 98 og fremover).

Litteratur

• Arvesen, O. Oplevelser og erindringer : fra 1830-aarene og utover, Kristiania : Cappelen, 1942.
• Bay-Schmith, Svend. Dahl, O.R. (red). Næringslivets menn i Norden : biografisk håndbok over ledere av skandinaviske firmaer = The Commercial who is who in Scandinavia : biographical manual of leaders of Scandinavian firms, Norway : Norge, Oslo : Eckardts bokhandel, 1950.
• Brochmann, Georg (red). Studentene fra 1913 : biografiske oplysninger, artikler til belysning av kullets egenart og statistikk, samlet til 25-års jubileet 1938, Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1913, 1938.
• Dehli, Martin. Fredriksstad blad gjennom skiftende tider : "bladet" i det lokale miljø og i den politiske strid, Fredriksstad blad, 1988.
• Den Norske advokatforening. Norsk retstidende (årlig : trykt utg.). 1923 Vol. 88, Oslo : Den norske advokatforening, 1923.
• Ford, Ann-Turi. Lindemans superkilde, Nøtterøys lille sønn: Samuel Hellen, publisert 01/04/2016 i Tekstualitet tidsskrift for fagprosa og allmenn sakprosa.
• Ford, Ann-Turi. Tjernshaugen, Espen. Samuels Sang : Livet og sangene til Samuel Hansen Hellen (1813-1892), Heilo / Grappa Musikkforlag, 2019. ISBN 82-92598-94-4.
• Gaukstad, Øystein. Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner : etter originalmanuskriptene i Norsk musikksamling, UBO. 1 : Tekster etter originalmanuskriptene i Norsk musikksamling, UBO, Oslo : Novus, 1997.
• Haave, Carl. Herstad, Sverre J. Quislings hønsegård : Berg interneringsleir, Cammermeyer, 1948.
• Haavelmo, Halvor. Skedsmo : bygdens historie. 2, Skedsmo : Herredsstyret, 1950-1952.
• Jensson, Liv. Biografisk skuespillerleksikon : norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet, Oslo : Universitetsforlaget, 1981.
• Johnsen, Thordis. Orholt, E. W. Unneberg, Sigurd H. Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 ., Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2001-2004 - i samarbeid med Tønsberg Kommune.
• Kirkeby, Birger. Nes på Romerike. 5 : Gardshistorie, Kommunen, 1969.
• Krohn-Holm, Jan W. Slekten Dietrichson 1724-1974, Oslo, 1974.
• Olstad, Finn. Hvem var medlemmene i Christiania Arbeidersamfund?, artikkel i St. Hallvard 1976, s. 294.
• Ottosen, Kristian. Knudsen, Arne. Nordmenn i fangenskap 1940-1945 : alfabetisk register, Oslo : Universitetsforlaget, 1995.
• Paulsen, Helge: «Fattiggutten og tukthusfangen fra Hella, som ble en av landets store folkemusikksamlere» i Njotarøy årsskrift for Nøtterøy historielag 1994, s. 32–46.
• Prestaasen, Magnus. «Nasjonal Samling i Stange og Romedal 1933-1945. Hvem var de, hva gjorde de og hva motiverte dem?», Masteroppgave i historie, Institutt for arkeologi, konservering og historie. Universitetet i Oslo, våren 2019.
• Romerike ungdomsforbund 1909-1969, Romerike ungdomsforbund, 1969.
• Schutter, H. K. Lardal bygdebok. 2 : Gårdshistorie for Svarstad kirkesogn, Svarstad:Kommunen, 1973.
• Unneberg, Sigurd H. Nøtterøy : gårds- og slektshistorie. 1, Nøtterøy kommune, 1971.
• Unneberg, Sigurd H. Ramnes Bygdebok. 2 2/2 : Gårds- og slektshistorie, Ramnes : Ramnes, 1970.
• Unneberg, Sigurd.H. Våle bygdebok. 1 1 : Gårds- og slektshistorie, Kommunen, 1961.
• Våre falne : 1939-1945. 1, Oslo:Grøndahl, 1949.