Bergmannsslekten Tax (bok): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = '''Bergmannsslekten Tax''' | forfatter(e) = Horten, Harald<br>Nyberg, Stig A.<br>Trøan, Simon | bidragsyter = | redaktør(…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
«De tre brødrene ''Jacob Mathias, Johan Georg og Tobias Tax'' kom fra Sachsen til Norge i 1652 for å arbeide i bergverksindustrien. Spesielt de to førstnevnte er velkjente for mange slektsforskere og bergverkshistorikere. De var i tur og orden knyttet til de fleste norske verk som var i drift på 1600-tallet; bl.a. ved kobberverkene i Lilledal (Hardanger), Kvikne, Løkken, Røros og Ytterøya (Nord-Trøndelag), jernverkene i Mostadmarka og Ulefoss og ved Kongsberg sølvverk. De hadde også stillinger i den norske bergverksadministrasjonen. Således spilte de viktige roller i norsk bergverkshistorie. | «De tre brødrene ''Jacob Mathias, Johan Georg og Tobias Tax'' kom fra Sachsen til Norge i 1652 for å arbeide i bergverksindustrien. Spesielt de to førstnevnte er velkjente for mange slektsforskere og bergverkshistorikere. De var i tur og orden knyttet til de fleste norske verk som var i drift på 1600-tallet; bl.a. ved kobberverkene i Lilledal (Hardanger), Kvikne, Løkken, Røros og Ytterøya (Nord-Trøndelag), jernverkene i Mostadmarka og Ulefoss og ved Kongsberg sølvverk. De hadde også stillinger i den norske bergverksadministrasjonen. Således spilte de viktige roller i norsk bergverkshistorie. | ||
Det er etterkommerne etter disse tre Taxbrødrene slektsboka «Bergmannsslekten TAX» dreier seg om. ''Harald Horten, Stig A. Nyberg og Simon Trøan'' har skrevet og utgitt et imponerende slektshistorisk verk på 680 sider hvorav noter og kildehenvisninger utgjør 50 sider og navneregisteret nesten 100 sider. Boka inneholder opplysninger om mer enn 2000 etterkommere. Tax-familien var bl.a. inngiftet i familiene Diriks, Tronhuus og Wølner, og disse grenene er med i boka. Det er også mer perifere forbindelser med slektene Alsing, Borchgrevink, Collett, Feldtmann, Fougstad, Gallschjøtt, Grønvold, Hausdörfer, Heyerdahl, Kriegsmann, Luth Walter, Malling, Munch, Rambech, Riddervold, Rye, Schjelderup, Sinchler, Stabell, Steenbach, Trosdahl, Trotz, Tønder og Wigant. | Det er etterkommerne etter disse tre Taxbrødrene slektsboka «Bergmannsslekten TAX» dreier seg om. ''Harald Horten, Stig A. Nyberg og Simon Trøan'' har skrevet og utgitt et imponerende slektshistorisk verk på 680 sider hvorav noter og kildehenvisninger utgjør 50 sider og navneregisteret nesten 100 sider. Boka inneholder opplysninger om mer enn 2000 etterkommere. Tax-familien var bl.a. inngiftet i familiene [[Diriks (slekt)|Diriks]], Tronhuus og Wølner, og disse grenene er med i boka. Det er også mer perifere forbindelser med slektene Alsing, Borchgrevink, [[Collett (slekt)|Collett]], Feldtmann, Fougstad, Gallschjøtt, Grønvold, Hausdörfer, Heyerdahl, Kriegsmann, Luth Walter, [[Malling (slekt)|Malling]], [[Munch (slekt)|Munch]], Rambech, Riddervold, Rye, [[Schjelderup (slekt)|Schjelderup]], Sinchler, Stabell, Steenbach, Trosdahl, Trotz, Tønder og Wigant. | ||
Hver generasjon er behandlet for seg, og nummerert på en slik måte at det er rimelig greit å følge de enkelte slektslinjene. Som innledning til hvert kapittel er det gitt en oversikt over hvordan slekten utviklet seg i den aktuelle tidsperioden og det miljøet de levde i. Intensjonen er bl.a. å gi leseren en viss lokalhistorisk innsikt før man tar fatt på de personalhistoriske forholdene. Dette fungerer godt, spesielt for de første generasjonene. Forfatterne byr her sjenerøst på sin innsikt i forholdene ved de aktuelle bergverkene. For de senere kapitlene mister disse innledningsavsnittene noe av sin funksjon da spredningen av familiemedlemmene både geografisk og økonomisk naturlig nok blir større for hver generasjon. | Hver generasjon er behandlet for seg, og nummerert på en slik måte at det er rimelig greit å følge de enkelte slektslinjene. Som innledning til hvert kapittel er det gitt en oversikt over hvordan slekten utviklet seg i den aktuelle tidsperioden og det miljøet de levde i. Intensjonen er bl.a. å gi leseren en viss lokalhistorisk innsikt før man tar fatt på de personalhistoriske forholdene. Dette fungerer godt, spesielt for de første generasjonene. Forfatterne byr her sjenerøst på sin innsikt i forholdene ved de aktuelle bergverkene. For de senere kapitlene mister disse innledningsavsnittene noe av sin funksjon da spredningen av familiemedlemmene både geografisk og økonomisk naturlig nok blir større for hver generasjon. | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
Dette er viktig, for en av de største kvalitetene ved boka er nettopp de innholdsrike biografiene. For de fire første generasjonene er omtalene på mer enn én side pr. person og for de to første på mer enn 5 sider! Forfatterne har her vært hjulpet av et rikholdig kildemateriale fra en del av bergverkene. Dessuten har mange av hovedpersonene vært over gjennomsnittet foretaksomme og etterlatt seg spor i ulike kilder. De lange omtalene av de enkelte etterkommeres livsløp vil være til glede for mange, men det må sies at de store linjene noen ganger havner i skyggen av alle detaljene. | Dette er viktig, for en av de største kvalitetene ved boka er nettopp de innholdsrike biografiene. For de fire første generasjonene er omtalene på mer enn én side pr. person og for de to første på mer enn 5 sider! Forfatterne har her vært hjulpet av et rikholdig kildemateriale fra en del av bergverkene. Dessuten har mange av hovedpersonene vært over gjennomsnittet foretaksomme og etterlatt seg spor i ulike kilder. De lange omtalene av de enkelte etterkommeres livsløp vil være til glede for mange, men det må sies at de store linjene noen ganger havner i skyggen av alle detaljene. | ||
Til tross for et rikelig kildemateriale, vil det alltid være slik når man arbeider med 1600- tallet og første del av 1700-tallet, at en rekke hendelser ikke kan tid- og stedfestes nøyaktig. Familierelasjoner kan også være usikre. Slike usikkerheter er solid håndtert i boka, til dels med grundige drøftinger i teksten. I omtalen av Maren Elisabeth Tax (datter av Johan Georg) er det f.eks. brukt flere sider på å drøfte om hun var mor til alle de barna hennes mann hadde. Drøftingen er viktig, men kunne vært tatt inn i notedelen av kapittelet. | Til tross for et rikelig kildemateriale, vil det alltid være slik når man arbeider med 1600-tallet og første del av 1700-tallet, at en rekke hendelser ikke kan tid- og stedfestes nøyaktig. Familierelasjoner kan også være usikre. Slike usikkerheter er solid håndtert i boka, til dels med grundige drøftinger i teksten. I omtalen av Maren Elisabeth Tax (datter av Johan Georg) er det f.eks. brukt flere sider på å drøfte om hun var mor til alle de barna hennes mann hadde. Drøftingen er viktig, men kunne vært tatt inn i notedelen av kapittelet. | ||
Når jeg er inne på notene, må jeg også gi ros til forfatterne. Etter hver generasjon er det tatt inn noen sider med noter som utdyper enkelte detaljer i teksten. Her finnes ofte flere detaljer fra kildene enn det har vært naturlig å ta inn i den løpende teksten. Her er mye interessant stoff for den vitebegjærlige. Bl.a. fant jeg her et komplett manntall over arbeiderne ved Kvikne kobberverk fra 1724. | Når jeg er inne på notene, må jeg også gi ros til forfatterne. Etter hver generasjon er det tatt inn noen sider med noter som utdyper enkelte detaljer i teksten. Her finnes ofte flere detaljer fra kildene enn det har vært naturlig å ta inn i den løpende teksten. Her er mye interessant stoff for den vitebegjærlige. Bl.a. fant jeg her et komplett [[manntall]] over arbeiderne ved Kvikne kobberverk fra 1724. | ||
Kildehenvisninger er det lite av i notene. Disse er i stedet samlet i en egen del for hver generasjon der kildene til de enkelte deler av hver personomtale er referert. Det er altså ingen noter i teksten som leder oss rett til kildehenvisningene, men den som studerer kildelistene, vil stort sett finne fram til kildene. Denne løsningen gjør hovedteksten nesten fri for noter til glede for de som lar seg irritere av slikt. | Kildehenvisninger er det lite av i notene. Disse er i stedet samlet i en egen del for hver generasjon der kildene til de enkelte deler av hver personomtale er referert. Det er altså ingen noter i teksten som leder oss rett til kildehenvisningene, men den som studerer kildelistene, vil stort sett finne fram til kildene. Denne løsningen gjør hovedteksten nesten fri for noter til glede for de som lar seg irritere av slikt. | ||
| Linje 58: | Linje 58: | ||
*[https://snl.no/Jacob_Tax Jacob Tax] (Store norske leksikon/snl.no). | *[https://snl.no/Jacob_Tax Jacob Tax] (Store norske leksikon/snl.no). | ||
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Johan_Georg_Tax Johan Georg Tax] (Lokalhistoriewiki). | *[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Johan_Georg_Tax Johan Georg Tax] (Lokalhistoriewiki). | ||
*[https://snl.no/Norsk_bergindustrihistorie Norsk bergindustrihistorie] (Store norske leksikon/snl.no). | |||
[[Kategori:Norske slektsbøker| Tax ]] | [[Kategori:Norske slektsbøker|Tax]] | ||
[[Kategori:Bokomtaler i Genealogen|Tax]] | |||
Siste sideversjon per 2. sep. 2021 kl. 20:27
| Tittel | Bergmannsslekten Tax | ||
| Forfatter(e) | Horten, Harald Nyberg, Stig A. Trøan, Simon | ||
| Utgiver | Simon Trøan | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 2009 | ||
| Sideantall | 680 s. | ||
| Bibliotekkatalog | Oria NSFs bibliotek | ||
Harald Horten (1945–), med flere, ga ut Bergmannsslekten Tax[1] i Oslo 2009.
Boken fører etterslekten til brødrene Jacob Mathias Tax, Johan Georg Tax og Tobias Tax frem til 8.generasjon. De kom opprinnelig fra Sachsen i 1652 og arbeidet ved forskjellige norske bergverk. Forfatterne gir lokalhistorisk innsikt om forskjellige bergverk i hver generasjon. Biografiene er innholdsrike og detaljerte, og det finnes noter og kildehenvisninger. Boken er ifølge anmelderen nyttig for alle med interesse for Tax-brødrene og norsk bergverkshistorie. Den inneholder flere registre, men mangler stedsregister.
Omtaler og anmeldelser
Knut Bryn anmeldte Bergmannsslekten Tax i Genealogen 2010.[2]
«De tre brødrene Jacob Mathias, Johan Georg og Tobias Tax kom fra Sachsen til Norge i 1652 for å arbeide i bergverksindustrien. Spesielt de to førstnevnte er velkjente for mange slektsforskere og bergverkshistorikere. De var i tur og orden knyttet til de fleste norske verk som var i drift på 1600-tallet; bl.a. ved kobberverkene i Lilledal (Hardanger), Kvikne, Løkken, Røros og Ytterøya (Nord-Trøndelag), jernverkene i Mostadmarka og Ulefoss og ved Kongsberg sølvverk. De hadde også stillinger i den norske bergverksadministrasjonen. Således spilte de viktige roller i norsk bergverkshistorie.
Det er etterkommerne etter disse tre Taxbrødrene slektsboka «Bergmannsslekten TAX» dreier seg om. Harald Horten, Stig A. Nyberg og Simon Trøan har skrevet og utgitt et imponerende slektshistorisk verk på 680 sider hvorav noter og kildehenvisninger utgjør 50 sider og navneregisteret nesten 100 sider. Boka inneholder opplysninger om mer enn 2000 etterkommere. Tax-familien var bl.a. inngiftet i familiene Diriks, Tronhuus og Wølner, og disse grenene er med i boka. Det er også mer perifere forbindelser med slektene Alsing, Borchgrevink, Collett, Feldtmann, Fougstad, Gallschjøtt, Grønvold, Hausdörfer, Heyerdahl, Kriegsmann, Luth Walter, Malling, Munch, Rambech, Riddervold, Rye, Schjelderup, Sinchler, Stabell, Steenbach, Trosdahl, Trotz, Tønder og Wigant.
Hver generasjon er behandlet for seg, og nummerert på en slik måte at det er rimelig greit å følge de enkelte slektslinjene. Som innledning til hvert kapittel er det gitt en oversikt over hvordan slekten utviklet seg i den aktuelle tidsperioden og det miljøet de levde i. Intensjonen er bl.a. å gi leseren en viss lokalhistorisk innsikt før man tar fatt på de personalhistoriske forholdene. Dette fungerer godt, spesielt for de første generasjonene. Forfatterne byr her sjenerøst på sin innsikt i forholdene ved de aktuelle bergverkene. For de senere kapitlene mister disse innledningsavsnittene noe av sin funksjon da spredningen av familiemedlemmene både geografisk og økonomisk naturlig nok blir større for hver generasjon.
De forskjellige slektslinjene er ikke ført fram til i dag, men stopper ved 8. generasjon. Dette er personer som stort sett er født i perioden 1850–1910. Det er derfor få eller ingen nålevende personer som kan finne sitt eget navn i denne boka. Forfatterne har her gjort et valg som kanskje er litt uvanlig, men som har mye for seg. Skulle Tax-brødrenes etterslekt følges helt fram til i dag, ville antall etterkommere ha blitt meget stort. Bokverket måtte da ha vært utvidet til flere bind eller det ville blitt langt mindre plass til hver personomtale.
Dette er viktig, for en av de største kvalitetene ved boka er nettopp de innholdsrike biografiene. For de fire første generasjonene er omtalene på mer enn én side pr. person og for de to første på mer enn 5 sider! Forfatterne har her vært hjulpet av et rikholdig kildemateriale fra en del av bergverkene. Dessuten har mange av hovedpersonene vært over gjennomsnittet foretaksomme og etterlatt seg spor i ulike kilder. De lange omtalene av de enkelte etterkommeres livsløp vil være til glede for mange, men det må sies at de store linjene noen ganger havner i skyggen av alle detaljene.
Til tross for et rikelig kildemateriale, vil det alltid være slik når man arbeider med 1600-tallet og første del av 1700-tallet, at en rekke hendelser ikke kan tid- og stedfestes nøyaktig. Familierelasjoner kan også være usikre. Slike usikkerheter er solid håndtert i boka, til dels med grundige drøftinger i teksten. I omtalen av Maren Elisabeth Tax (datter av Johan Georg) er det f.eks. brukt flere sider på å drøfte om hun var mor til alle de barna hennes mann hadde. Drøftingen er viktig, men kunne vært tatt inn i notedelen av kapittelet.
Når jeg er inne på notene, må jeg også gi ros til forfatterne. Etter hver generasjon er det tatt inn noen sider med noter som utdyper enkelte detaljer i teksten. Her finnes ofte flere detaljer fra kildene enn det har vært naturlig å ta inn i den løpende teksten. Her er mye interessant stoff for den vitebegjærlige. Bl.a. fant jeg her et komplett manntall over arbeiderne ved Kvikne kobberverk fra 1724.
Kildehenvisninger er det lite av i notene. Disse er i stedet samlet i en egen del for hver generasjon der kildene til de enkelte deler av hver personomtale er referert. Det er altså ingen noter i teksten som leder oss rett til kildehenvisningene, men den som studerer kildelistene, vil stort sett finne fram til kildene. Denne løsningen gjør hovedteksten nesten fri for noter til glede for de som lar seg irritere av slikt.
Jeg har så vidt nevnt det omfattende registeret. Dette er et todelt personregister – ett der personene er sortert på fornavn og ett der de er sortert på etternavn (slektsnavn og gårdsnavn). Dette er vel og bra, men det er så vidt jeg kan se, bare direkte etterkommere og deres ektefeller som er med i registeret. Det hadde vært naturlig å ta med andre personer som er omtalt i boka. Et stedsnavnsregister kunne også ha vært nyttig.
Forfatterne Horten, Nyberg og Trøan har hatt ambisjoner om å skrive noe mer enn en vanlig slektsbok. Gjennom det generelle bergverkshistoriske stoffet og de lange og detaljerte biografiene av bergmenn på ulike nivåer, er denne boka ikke bare interessant for Tax-brødrenes etterkommere, men også for andre som er interessert i bergverksslekter eller bergverkshistorie i sin alminnelighet. Knut Bryn»
Referanser
- ↑ Horten, Harald. Bergmannsslekten Tax. Oslo, 2009.
- ↑ Bryn, Knut. «Imponerende om bergmannsslekten Tax», Genealogen, hefte 2, 2010, s. 54–55.
Litteratur
- (2009). Bergmannsslekten Tax. Oslo – 680 s.
Se også
Eksterne lenker
- Jacob Tax (Store norske leksikon/snl.no).
- Johan Georg Tax (Lokalhistoriewiki).
- Norsk bergindustrihistorie (Store norske leksikon/snl.no).