Krefting (slekt)

Våpenet med bladstilkene samlet i midten. Borgermester Heinrich Krefting, 1611, på glassvindu i Bremen rådhus.

Krefting er en norsk slekt som innvandret i 1624 fra Bremen i Tyskland til Norge med Herman Krefting d.e. (født 1592 i Bremen og død 1651 i Eiker) som ble medeier i Eidsvoll jernverk.

I Tyskland kjennes slekten fra lengre tid tilbake og det finnes bevart en bibel i slektens eie med slektsopptegnelser påbegynt 1592 i Bremen. Navnet ble i Tyskland til dels skrevet Krefftingh og opprinnelig navn var Krechting. Til slekten hørte de to berømte brødrene og «gjendøperne», Bernhard (Bernd) Krechting (henrettet 22. januar 1536 i Münster) og Heinrich Krechting (død 1580 i Dykhausen, Friesland). Heinrich var far til kjøpmann Hermann Krefting (1528–1607), Bremen, som var far til juridisk professor og borgermester i Bremen, Heinrich Krefting (1562-1611). Dennes bror, Wolter Krefting, Bremen, var far til Herman Krefting som innvandret til Norge.

Grener av slekten er senere utvandret fra Norge til Canada, England, Sverige og USA.

Herman Kreftings sønn Johan Krefting (død 1674 på Bærums jernverk) var gift med Anna Jacobsdatter Felber (død 1701) og de hadde 14 barn. Av disse ble følgende sønner stamfedre for tre grener av slekten: Herman Krefting (død 1712), eier av Bærums jernverk, Jacob Krefting (død 1693), eier av Kjørbo, Nesøya m.m. i Bærum, og Henrik Krefting (død 1722) eier av Vøyen gård i Bærum.

Bærumsgrenen

Herman Krefting (1656–1712) var gift med Anna Paulsdatter Vogt (1683–1766)^, og hun drev Bærums Verk videre i den lange tiden etter hans død. De fikk oppført et gravkammer inntil Tanum kirke som fortsatt benyttes av alle grener av familien Krefting.

Fra disse to stammer krigsassessor Peter Vogt Krefting (død 1820 på Falkensten herregård ved Horten) og sorenskriver Herman Peter Vogt Krefting (død 1863) som underskrev novembergrunnloven 1814 som representant for Moss.

Kjørbogrenen

Jacob Krefting (død 1693) var stamfar til bl.a. Petronelle Krefting (død 1810) gift med tollbetjent Edvard Munch (død 1793). Fra dem stammer bl.a. maleren Jakob Munch og maleren Frits Thaulow.

I denne slektsgrenen er guvernør Jacob Krefting (død 1828) i Bengal, India.

Vøyengrenen

Henrik Krefting (død 1722) var gift med Anna Michelsdatter Søfrensen (død 1747). Fra dem stammer bl.a. kammerherre Axel Motzfeldt Krefting (død 1852) samt major og arkeolog Otto Krefting (død 1899), som er forfatter av verket Om Trondhjems Domkirke, 1885. Otto Krefting var far til ingeniør Axel Krefting. Andre etterkommere i denne grenen er overrettssakfører og bridgelærer Otto Krefting (død 1979) samt maleren Ruth Krefting.

Andre medlemmer av denne slektsgrenen er generalmajor Jacob Krefting (død 1879), samt flere forretningsfolk og advokater i bl.a. Moss, Oslo og London.

Slektens våpenskjold

Slektsvåpenet stammer fra 1500-tallet og finnes med farger («tinkturer») tegnet inn i borgerbøker for Bremen. Hovedinnholdet i våpenet kan ha denne heraldiske beskrivelsen («blasonering»): I gull tre grønne nesleblad og på hjelmen et nesleblad mellom to vesselhorn.

Allerede fra 1500-tallet veksler neslebladenes plassering mellom enten to over ett, eller tre med stilkene samlet i skjoldets midtpunkt («i trepass»). Vesselhornenes tinkturer varierer noe; delte i vekselvis gull og grønt, eller begge i gull.

Våpenskjoldet kan ses i flere dekorasjoner i Tanum kirke, Bærum, samt i gravkammeret inntil kirken. Våpenskjoldet, med bladstilkene samlet i midten, finnes også i farger i et blyglassvindu i festsalen til rådhuset i Bremen. Dette våpenet er også som steinskulptur på fasaden til rettsbygningen i Bremen, ved siden av en statue i helfigur av borgermester Heinrich Krefting.

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

• #331356 Fortsettelse fra det gamle forumet av diskusjon [#41203] Anna Vogt Krefting på Bærums jernverk (tema opprettet 5. desember 2023 i Digitalarkivets brukerforum.

Litteratur

Om slekten

• Cappelen, Hans. Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976).
• Krefting, Axel Karelius. Slegten Krefting, [Privat], 1924.
• Krefting, Jacob. 2 grener av slekten Krefting, utgivelsesår ukjent.
• Krefting, Reidar. Slekten Krefting og dens forgreninger i Norge og utlandet, [Privat] 1945, omredigert og ajourført 1963, 1972, 1981.
• Løvenskiold, Herman L. Heraldisk nøkkel, Oslo 1978.
• Libell, Henrik Pryder. «Dynastiene som dominerte Norge», avsnitt om Krefting, Aftenposten Historie, nr. 7, 2023, s. 35.
• Nissen, Harald/Aase, Monica. Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, s. 86–87.
• Aas, Yngvar. Ingeniørmajor Peter Johannes Kreftings optegnelser om sin stamtavle, Oso: Johan Grundt Tanum Forlag, 1968.

Om enkeltpersoner

• Bjørnsrud, Olav. «Dr. Jacob Heyer Krefting. Distriktslege i Nore og Uvdal 1908-1924», Langs Lågen, årgang 20, hefte 1, 1998, s. 16 (Portrett, faksimile av brev, fotografi).
• Moe, Marianne. Poul Krefting og Buskerudmesteren. En undersøkelse av en gruppe figurative intarsia-arbeider laget i Norge på 1700-tallet, Masteroppgave i kunsthistorie, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo, høsten 2007, særlig s. 28–33.
• Vogt, L.J. Slægten Vogt i gamle Dage Christiania, 1881.

Eksterne lenker

• Krefting (Lokalhistoriewiki).
• Krefting (Store Norske Leksikon/Snl.no).
• Krefting (Wikipedia, bokmål).