Glastrup (slekt)

Bildene viser en bøsseskjefters verksted i 1574 og 1613, kanskje var det slik lademakerverkstedet også så ut? Kilde: Wikimedia Commons.

Slekten Glastrup er en norsk håndverkerslekt av ukjent opprinnelse, den første kjente som ifølge kildene brukte navnet var borger og lademaker i Christiania Jørgen Nielsen Glastrup (ca. 1649–1725), som antakelig var sønn av lademaker på Akershus slott Niels Pedersen (ca. 1615–1675), som ifølge Finne-Grønn også brukte Glastrup, denne var sønn av Peder lademager som nevnes i 1598. Ifølge S.H. Finne-Grønn, var Niels Pedersen antakelig den samme som giftet seg med Conrad Lauritzen Leucks (død ca. 1632) enke Karen Thomasdatter og ble stamfar for slektene Leuch og Abelsted. Se også debatten om han og gransking av kildene for denne påstanden. Slektsnavnet lyder dansk, men om det kan fastlå slektens opphav er usikkert. Slekten blandes i kildene med slekten Glostrup som også holdt til i Christiania.

Slektsoversikt

En lademaker kunne også lage affutasje eller lavett til kanoner, derfor også kalt lavettmakere Kunstner: Joerg Koelder, produsert ca.1495–1515

Bildene viser området rundt Christiania torv, slik det så ut ca 1650 (øverst) og 1780 (nederst), lademakergården lå i nederste venstre hjørne og eiendommen med hus, uthus og urtehage er avmerket. Bildene viser tydelig følgene av brannen i 1686 og utvidelsen av glaciet, da det meste av kvartalene nærmest festningen er forsvunnet i 1780.

Jørgen Nielsen lademagers underskrift ved selvangivelsen i 1700.

• 1. Peder Lademager (n. 1598–1616), lademaker på Akershus slott. Han er nevnt første gang i et lensregnskap for 1598, da han kjøper ved flere anledninger malt^, som antakelig var tiltenkt ølbrygging, senere er han også oppført da han kjøper 1 pund med smør. I lensregneskapet nevnes også en fange som sitter inne for å ha "hafve slagit Peder Lademagers Quinde i Oslo, uden billig Aarsag." Noe som tyder på at han antakelig var bosatt i selve kjøpstaden Oslo, med verksted på Akershus slott. Han nevnes også som borger i en skilsmissesak i 1608, da han møter på vegne av Hans Holst, som hadde dratt til Danmark. Han nevnes som lagrettsmann 1612–1616. I 1614 nevnes han i en stevningssak, der det nevnes at Rolff Lauritsen hadde noe etterlatt gods i Oslo som var i hans besittelse.

• 2. Niels Pedersen ?Glastrup (ca. 1615–1675), lademaker på Akershus slott. Han skal være nevnt som bosatt på hovedtangen utenfor Akershus slott i 1630–1636, der han arbeidet på sitt verksted. I 1648 søker han om å få økt månedslønn, da han mente at han hadde så mye arbeid. General Com. bekrefter at Niels hadde levert det festningen trengte og mer enn det og han fikk da mer i lønn. I 1650 ber han om å få samme vilkår for seg og sin svenn, som lademakeren på Båhus. I 1654 stevnes Anne Jensdatter som tjente hos han og det nevnes at han fortsatt bodde på Hovedtangen. 1661–1675 nevnes han i manntallene som borger i Christiania og hadde egen gård i Peder Erichsens kvarter i Nedre slottsgate (lademakergården). Han nevner selv i et brev fra 1661 at han hadde tjent som bøsseskyttersoldat og nå lademaker i 40 år og ber på bakgrunn av sin alder og lange tjeneste om å spares for byens skatter og byrder på livstid, samt at hans forrige lønn skulle gjengis, og at han fikk bevilget en svenn til hjelp i sitt arbeid. Saken ble videresendt til generalen og kommandanten, men hvordan saken endte er usikkert. ^,,^, I 1661 nevnes i manntallet at han ikke hadde verksted, men tjente på slottet. I 1662 blir han klaget inn til stattholderen av jomfru Sophia Huitfeldt , for at han og Stückmajor hadde på stattholderens befaling vært å hugget en del eiketømmer i Semskogen på Hurum, som delvis tilhørte henne. Antakelig var det materialer som skulle brukes på lademakerverkstedet og resten av skogen var nok kongens eiendom. Han leser på byfogdens ordre opp en arrest på Anders Christensøns gård i Sandviken i 1671 og nevnes som lagrettsmann i 1674.^,,,,,,, gift med Anne (d. etter 1696), hun skal som enke ha drevet lademakerverkstedet sammen med sin sønn.^{,,,,,,,,,,,,,,,}

• 3a. Karen Nielsdatter (d. 1719), gift 1672 med skredder i Christiania Mathias Hermandsen Kirchhoff (begr. 18. april 1690),, gift 2 med Lorens Tønder (d. 1697), sønn av Peder Hansen Tønder og Anne Christensdatter.,,

• 4a. Hermand Mathiassen Kirchoff (1684–1707/08), han omkom i et skip på en av Hamburgs elver.
• 4b. Mathias Lorensen Tønder (1693–1713).

• 3b. Jørgen Nielsen Glastrup (ca. 1650–1725), borger og lademaker i Christiania, det fortelles at han arvet lademakergården og virksomheten etter sin far da han døde i 1675 og bodde der med sin familie og mor, men at han mistet alt i bybrannen i 1686. Han nevnes første gang i manntallet for 1678, og samme året ble han med flere stevnet av borgermesteren for borgerpenger., Fra 1690 er han nevnt som bosatt i vestre kvarter (lademakergården) og innkvarterer 4 soldater., Manntall for 1691 viser at lademakergården som lå rett ved festningsvollen hadde fått store skader etter bybrannen i 1686 og hadde hverken hest på stallen eller ildsted i huset. Han nevnes i 1695 som skipsfører for sin søster Karen som da var enke etter Mathias Kirchof.,,,, og i selvangivelsen for 1700 skriver han at husets ildsteder hadde liten verdi, da disse hadde fått store sprekker etter sprengning i forbindelse med festningsarbeidene, han hadde også fått varsel fra kommandanten om at gården kanskje måtte rives pga. utvidelsen av festningsvollen. Men gården som ifølge hans kones skifte "beliggende nest ved Frue General Lieutnantinde Rømlings iboende gaard paa den eene og ContraEskarpet anden side, med istaaende 4 jern kackelovner, Kielder saavelsom een liden urtehauge, ligeleedes een liden Engeløckcke, beliggende ved Natmanden," ble spart. Antakelig hadde gården grunnmurt kjeller og var i utmurt bindingsverk. Han nevnes som lagrettsmann i byrettsprotokollene 1686-1718..^,,,,,, I et vitneprov fra 1719 da han bidrar ved besiktigelsen av eiendommen til krigsbokholder Griflow, nevnes han som 70 år. Fra 1720 nevnes han som bosatt sammen med sønnen (Christen), som da antakelig har begynt å ta over farens virksomhet.^, Men i 1722 nevnes det at de er fattige, har liten eller ingen inntekt og driver ikke næring. Men i samme manntall nevnes det at de hadde en leiegård i østre kvarter og med gården hørte det en urtehage og en engløkke ved nattmannshaugen, så det er tydelig at de hadde spart opp midler. Han selger i februar 1725 med samtykke fra sin kone, en hjørnegård beliggende nordenfor den nordre brygge, rett ved Johan Jochim Lonichers gård, antakelig er dette leiegården i østre kvartal. Han dør i mai samme år og gravlegges i Vår frelsers kirke, byens nye hovedkirke. Det nevnes også en Jørgen lademaker i byrettsprotokollen for 1728, men dette må enten dreie seg om sønnesønnen, eller at det menes Jørgen lademakers enke?.^, Gift 1677 med Anna Olsdatter Gjerdrum (ca. 1654–1747), datter av sogneprest i Gjerdrum Ole Evensen (1622–1697) og Ellen Olsdatter Grue.^,,,,,, Annes niese Karen Müller ble gift med Morten Pedersen Leuch (1665–1717).

• 4a. Niels Jørgensen (1678–1678).^,,,
• 4b. Niels Jørgensen (f. 1679).
• 4c. Elen Jørgensdatter (f. 1686).
• 4d. Ane Jørgensdatter (f. 1688).
• 4e. Marthe Jørgensdatter Glastrup (1689–1755)^, gift med Jørgen Andersen Førde (d. 1738), borger i Stavanger, senere i Christiania.
• 4f. Sophia Glastrup (1692–1752), gift 1719 med senere artillerikaptein Johan von Cappelen (1690–1745)^,.
• 4g. Cathrine Jørgensdatter (f. 1695).
• 4h. Christen Jørgensen Glastrup (d. 1757),,^,,,,, tok borgerskap i Christiania 1721, nevnt som barberer i 1713 og bartskjærer 1717, bosatt på Vaterland der en bygård fikk navnet Glastrup-gården, denne gården må han ha kjøpt ca. 1743, da både denne og leiegården han eide i 1744 hadde andre eiere i 1742. I skattemanntall for 1743 står det at han ikke brukte sine handelsrettigheter, men praktiserte medisin. Hans bibliotek inneholdt bla. vitenskapelige avhandlinger på både tysk og latin, hans interesser ser ut til å ha vært innen medisin, kjemi og kirurgi. Han hadde i likhet med sine foreldre en urtehage og antakelig dyrket han også legende urter til sine pasienter.. Gift 1709 med: Christine Nielsdatter Schavenius (d. 1713), fikk en sønn i 1720 med Kirsten Olsdatter, som antakelig er samme som han gifter seg med i 1735: Kirsten Olsdatter (ca. 1701-1771). Dessuten kan det nevnes at han betalte en avgift til Oslo hospital for et leiermål datert 11. mai 1731.

• 5a. Anne Margrethe Christensdatter Glastrup (1713–1782),,,, gift med by og rådstueskriver i Frederikshald (Halden) Jens Normand, som tidligere hadde vært prokurator i Christiania.
• 5c. Jørgen Christian Glastrup (1710–1712/1714).
• 5c. Margrethe Glastrup (1712–1712/1714).
• 5b. Jørgen Christian Glastrup (1720–etter 1750), skjeftemaker.
• 5d. Kirstine Glastrup (1724–1741).
• 5e. Johanne Glastrup (1735–1789),, hun fikk i 1778 plass på Sagbankens fattighus, der hun døde i 1789.,, Gift 1754 med sergeant, senere fenrik Andreas Linde (d. 1793).,,

• 6a. Samuel Christian Linde (1754–1803),, gullsmed i Stavanger, gift 1783 med Guria Pedersdatter Demin (ca. 1760–1823), ??datter av Petter Larsen Demin og Maren Rasmusdatter.,,,,

• 7a. Peter Demin Linde (1783–e. 1803), matros.,
• 7b. Samuel Christian Linde (f. 1785), , gift 1824 med Maren Evertsen (f. 1800), datter av Endre Evertsen.
• 7c. Andreas Glastrup Linde (f. ca. 1796), gift 1831 med Marthe Nilsdatter.

• 6b. Anne Kirstine Glastrup Linde (1756–1824),. I 1782 kan vi lese at hun og moren var innblandet i en tyverisak sammen med repslagersvennen Jens Jacob Weybye (d. 1783) som Anne Kirstine tjente hos, i underretten ble hun dømt til livsopphold i tukthuset, men i overhoffretten samme år ble livstid redusert til 3 år i tukthuset, da hennes skyld ble ansett som mindre, men ikke uten betydning.,. Allerede i 1783 ble straffen igjen redusert, denne gangen til 1 år., bosatt 1801–1815 som ugift kurvkone i Elvegaten på Sagbanken, der hun døde på fattighuset. ,,
• 6c. Zidsel Linde (1761–1761),

• 5f. Anne Christensdatter Glastrup (1735–1736).
• 5g. Anne Christensdatter Glastrup (1738–1738).^,
• 5h. Ellen Christensdatter Glastrup (1740–1741).

• 4i. Anna Jørgensdatter Glastrup, gift 1727 med stykjunker Ole Pedersen Gureby (d. 1740).
• 4j. Ellen Jørgensdatter Glastrup, gift med Thomas Carlsen Kirsebom, bosatt på Nedstrand i 1747.

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

• Søker opplysninger om slekten Førde i Christiania/Bergen/Trondheim (tema opprettet 1. april 2015 i Digitalarkivets brukerforum).
• Abelsted/Leuch-slektens stamfar lademaker Niels Pedersen (d. 1675) Christiania/Oslo (tema opprettet 7. april 2015 i Digitalarkivets brukerforum).
• Tyding av brev: Christiania lagtingsprotokoll, 1614 (tema opprettet 8. april 2015 i Digitalarkivets brukerforum).

Litteratur

• Berg, Arno. «Meyerløkka med omgivelser» i St. Hallvard, tidsskrift for Oslo byes vel, b. 26, 1948, s. 31.
• Collett, Alf. En gammel Christiania-slægt. Optegnelser om Familien Collett og Christianias fortid, 1883.
• Collett, Alf. Familien Collett og Christianialiv i gamle dage : med illustrationer, 1915.
• Dahl, John Svendsen. Blant pistolsmeder og bøssemakere : et tradisjonsrikt Christiania-håndverk 1600-1900, 1995.
• Dahl, John Svendsen. Johan Brucker, bøssemakeren på Hovedtangen : gamle arkiver og efterlatte våpen forteller om en innvandret håndverkers virksomhet og leveforhold i 1600-tallets Christiania, 1989.
• Delgobe, Charles. Glostrup.
• Finne-Grønn, S.H. «Er Christiania-slegten Leuch utdød?» i NST, bind 3, 1932, s. 225–232.
• Finne-Grønn, S.H. Familien Abelsted – en gren av Christiania-slegten Leuch, 1933.
• Johannessen, Trond. Tittel og lønn på mannskap tilknyttet artilleriet i 1709.
• Kamsvaag, Geir. Skifteprotokoller for Christiania 1692-1749, 2010.
• Koch, Poul. Justitiarius i højesteret Peter Frederik Koch og Mathilde Hauchs forfædre, 1978.
• Lassen, Wilhelm. Glastrup.
• Lassen, Wilhelm. Glostrup.
• Roede, Lars: Byen bytter byggeskikk : Christiania 1624-1814, Oslo]: Arkitekthøgskolen i Oslo, 2001.
• Vigerust, Tore Hermundsson. Oslos historie: Kilder og arkiv.
• Widerberg, Clare Sewell. «Følgene av bybrannen i 1686 for esplanaden og for bybefestningen» i St. Hallvard, tidsskrift for Oslo byes vel, b. 24, 1946, s. 66-76.
• Aas, Ingebret. «Det gamle raadhuskvartal paa Kontraskjæret» i St. Hallvard, tidsskrift for Oslo byes vel, b. 5, 1923, s. 66-76.

Eksterne lenker

• Leuch (Store Norske Leksikon/SNL.no).