Herred: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Herred''' (norrønt ''herað''),<ref>Artikkelen er hentet fra [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Herred Lokalhistoriewiki.no].</ref> dette er gammel administrativ enhet som i nyere tid hovedsakelig har overlevd i bygdenavn, således [[Krødsherad]], [[Sauherad]], på 1500–1600-tallet også navn som Askerherred, Osloherred, Bærumsherred og flere. I slike sammensetninger har herred bare den generelle betydningen bygd, bygdelag, og slik har det også vært brukt i [[høymiddelalderen]], som for eksempel i uttrykk som «i ­heradet» motsatt «i byen».
'''Herred''' (hered/herad)),<ref>Artikkelen her har tatt utgangspunkt i artikkelen [https://no.wikipedia.org/wiki/Herred Herred] (Wikipedia, bokmål).</ref><sub>,</sub><ref>En svært omfattende ''Leksikonartikkel'' av ''Steinar Imsen'' finnes på [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Herred Lokalhistoriewiki.no.]</ref> er en hovedsakelig historisk term for administrative områder (tilsvarende dagens kommune), blant annet brukt i Norge og en rekke andre land.


Hvor gammel herredsinndelingen i Norge er, vet vi ingenting sikkert om. Men mest sannsynlig er den eldst i Sørøst-Norge, og trolig er den innført i en periode med dansk overhøyhet i Viken og tilgrensende områder i Vest-Götland. Herreder er nemlig vanlig over hele Danmark og deler av Vest-Sverige, mens andre inndelingseheter preger det øvrige Norge i vikingtid og tidlig middelalder.
Termen «herred» har sitt opphav i det norrøne ''herað'' (beslektet med ''her'', ''hær''), og var opprinnelig særlig brukt om de administrative grunnenhetene på Østlandet i middelalderen. I øvrige deler av landet ble termen «bygd» brukt isteden.  


I likhet med ''[[skipreide|skipreidene]]'' (se dette) har herredet spilt en viktig rolle i det lokale rettslivet i middelalderen, så også i Danmark og deler av Sverige hvor herreder var den vanligste lokale rettskretsen på landet med eget herredsting, herredshøvdinger (Sverige) og herredsfogder (Danmark). Vi kan også ane en viss spredning av herredssystemet i Norge i middelalderen, skjønt for det aller meste av kyst-Norge var det skipreida som skulle bli dominerende, både som rettskrets og som forsvarskommunal enhet. [[Gustav Indrebø]] har ment at herredet var inndelt i fire underkretser, kalt fjerdinger. Hvorvidt dette har vært vanlig, vet vi ikke.
Herred betegnet i følge Norsk Riksmålsordbok det minste tingområdet (og er i følge samme kilde, sannsynligvis den eldste, politiske organisasjonsenhet på Østlandet i Norge, i det sydlige Sverige (Götaland) og i Danmark) og var i bruk fra middelalderen. Betegnelsen har også vært i bruk om landkommuner (også kalt ''herredskommuner'') fra [[1863]] fram til [[1980-tallet]].  
På 1600-tallet ses også enkelte rettskretser på Vestlandet betegnet herred og med egne herredsting. Sannsynligvis dreier det seg her også om reminisenser etter et eldre administrativt system, selv om herreder på Vestlandet nok ikke kan påregnes samme alder som herreder på Østlandet.


Ved lov av 6. juni 1863 ble herred offisiell betegnelse på de tidligere formannskapsdistriktene på landet, og i samsvar med dette ble kommunestyrene på landet kalt herredsstyre.
I England brukte man gjerne navnet ''hundred'' (et hundrede), som muligens opprinnelig kom av at området stilte hundre væpnede menn; etter hvert ble den engelske definisjonen et område som hadde nok dyrkbar mark til å fø hundre familier. Det bør tas i betraktning at betegnelsen hundre på denne tiden var signifikant for antallet 120. (100 ble kallt smalhundre. Det samme prinsipp gjaldt for 'tusen'). Andre land hadde tilsvarende navn, og denne navneformen er den eldste som er kjent for systemet; den er nevnt av Tacitus i år 98 som ''centeni'' i hans beskrivelse av hvordan germanerne organiserte seg.  
 
==Norge==
Det formelle skillet mellom by- og landkommuner ble opphevet i kommuneloven ([[1992]]). Ordet brukes i dag vesentlig mer på nynorsk (i formen «herad») enn på bokmål. Etter [[kommune- og regionreformen 2020]] ble gjennomført er det kun tre kommuner på Vestlandet som fremdeles bruker «herad» i stedet for «kommune» i sitt offisielle navn:
 
* Kvam herad
* Ulvik herad
* Voss herad
 
Ordet foreligger også som kvalifiserende ledd i sammensetningene ''herredskommune'' (''landkommune'') og i de historiske termene ''herredsrett'' og ''herredsstyre''.
 
=== Stedsnavn med «herad» i navnet ===
* Herad, en tidligere kommune i tidligere Vest-Agder fylke, innlemmet i Farsund den [[1. januar]] [[1965]]
* Herad]], bygd i Gol kommune i Viken fylke.
* Kvinnherad
* Krødsherad
* Sauherad
* Gransherad
* Lisleherad
* Heradsbygd (Elverum)
* Heradsbygda (Ringerike)
* Hovsherad (bygd i Lund kommune i Rogaland)
 
==Sverige==
 
I Svealand het distriktene opprinnelig ''hundare'', tilsvarende det engelske begrepet, mens man i Götaland kalte det härad. Etter hvert innførte også Svealand navnet härad. I Norrland hadde man, fordi området var så tynt befolket, ikke herreder.


==Referanser==
==Referanser==

Siste sideversjon per 29. jan. 2020 kl. 07:19

Herred (hered/herad)),[1],[2] er en hovedsakelig historisk term for administrative områder (tilsvarende dagens kommune), blant annet brukt i Norge og en rekke andre land.

Termen «herred» har sitt opphav i det norrøne herað (beslektet med her, hær), og var opprinnelig særlig brukt om de administrative grunnenhetene på Østlandet i middelalderen. I øvrige deler av landet ble termen «bygd» brukt isteden.

Herred betegnet i følge Norsk Riksmålsordbok det minste tingområdet (og er i følge samme kilde, sannsynligvis den eldste, politiske organisasjonsenhet på Østlandet i Norge, i det sydlige Sverige (Götaland) og i Danmark) og var i bruk fra middelalderen. Betegnelsen har også vært i bruk om landkommuner (også kalt herredskommuner) fra 1863 fram til 1980-tallet.

I England brukte man gjerne navnet hundred (et hundrede), som muligens opprinnelig kom av at området stilte hundre væpnede menn; etter hvert ble den engelske definisjonen et område som hadde nok dyrkbar mark til å fø hundre familier. Det bør tas i betraktning at betegnelsen hundre på denne tiden var signifikant for antallet 120. (100 ble kallt smalhundre. Det samme prinsipp gjaldt for 'tusen'). Andre land hadde tilsvarende navn, og denne navneformen er den eldste som er kjent for systemet; den er nevnt av Tacitus i år 98 som centeni i hans beskrivelse av hvordan germanerne organiserte seg.

Norge

Det formelle skillet mellom by- og landkommuner ble opphevet i kommuneloven (1992). Ordet brukes i dag vesentlig mer på nynorsk (i formen «herad») enn på bokmål. Etter kommune- og regionreformen 2020 ble gjennomført er det kun tre kommuner på Vestlandet som fremdeles bruker «herad» i stedet for «kommune» i sitt offisielle navn:

  • Kvam herad
  • Ulvik herad
  • Voss herad

Ordet foreligger også som kvalifiserende ledd i sammensetningene herredskommune (landkommune) og i de historiske termene herredsrett og herredsstyre.

Stedsnavn med «herad» i navnet

  • Herad, en tidligere kommune i tidligere Vest-Agder fylke, innlemmet i Farsund den 1. januar 1965
  • Herad]], bygd i Gol kommune i Viken fylke.
  • Kvinnherad
  • Krødsherad
  • Sauherad
  • Gransherad
  • Lisleherad
  • Heradsbygd (Elverum)
  • Heradsbygda (Ringerike)
  • Hovsherad (bygd i Lund kommune i Rogaland)

Sverige

I Svealand het distriktene opprinnelig hundare, tilsvarende det engelske begrepet, mens man i Götaland kalte det härad. Etter hvert innførte også Svealand navnet härad. I Norrland hadde man, fordi området var så tynt befolket, ikke herreder.

Referanser

  1. ↑ Artikkelen her har tatt utgangspunkt i artikkelen Herred (Wikipedia, bokmål).
  2. ↑ En svært omfattende Leksikonartikkel av Steinar Imsen finnes på Lokalhistoriewiki.no.
Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Herred&oldid=32561»