Handingmand (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Anna litteratur der ætta er nemnt: våpenet) |
||
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Handingmann.jpg|right|thumb|150px|Slektsvåpen for ''Hardingman'', etter ei 1800-tals samling med ukjend kunstnar. Avfotografering fra Hans Cappelen]]Slekta '''Handingmand''' var ei norsk [[Adel|adelsætt]] med base på austlandet, og er nemnt hovudsakleg på 1500- og 1600-talet. På grunn av m.a. likskap i våpen er det antatt at Handingmand-ætta var beslekta med ætta [[Rosensverd (slekt)|Rosensverd | [[Fil:Handingmann.jpg|right|thumb|150px|Slektsvåpen for ''Hardingman'', etter ei 1800-tals samling med ukjend kunstnar. Avfotografering fra Hans Cappelen]]Slekta '''Handingmand''' var ei norsk [[Adel|adelsætt]] med base på austlandet, og er nemnt hovudsakleg på 1500- og 1600-talet. På grunn av m.a. likskap i våpen er det antatt at Handingmand-ætta var beslekta med ætta [[Rosensverd (slekt)|Rosensverd]], eller [[Østby-ætta]], truleg gjennom same opphav. Slekta er òg omtale som ''Hardingmand'' og ''Hartgenger''. | ||
Handingmand-ætta er knytta til ei rekkje [[setegård|setegardar]] på austlandet: | Handingmand-ætta er knytta til ei rekkje [[setegård|setegardar]] på austlandet: | ||
Linje 9: | Linje 9: | ||
* Ulven | * Ulven | ||
* Skapal i Ringsaker | * Skapal i Ringsaker | ||
==Opphav== | ==Opphav== | ||
Ætta er som nemnt over rekna for å vere ein del av, eller nær beslekta med [[Østby-ætta]]. Østby-ætta er tidlegare gitt | Ætta er som nemnt over rekna for å vere ein del av, eller nær beslekta med [[Østby-ætta]]. Østby-ætta er tidlegare gitt namnet [[Rosensverd (slekt)|Rosensverd]] basert på slekta sitt [[slektsvåpen]], som ligner veldig på det våpenet som medlemmar av Handingmand-ætta skal ha ført. Korleis dette slektskapet har seg er ikkje påvist, men Kåre Bjerke la i 1956 fram to hypoteser som kan forklare dette – ei som viser [[agnatisk]] og ei som viser [[kognatisk]] avstamning. | ||
Den fyrste i ætta som er kjeldebelagt er [[Mons Trulsson]] som i 1511 kjøper 3 huder i Myr i Risabu i Vang av Ola Arnesson. Her kalles kjøparane for ''Maens Trvellson oc hans hustru hustru Birgitta''.<ref name="DN2nr1038">D.N. II, nr. 1038</ref>. Bjørnerud Christiansen<ref name=NST35>NST XXXV, s. 417</ref> gjer truleg at dette må vere Birgitte Gautesdotter på Gaustad i Romedal, av di vi veit at Mons Trulssons etterkommere har ått i Folberg langt inn på 1600-talet. | Den fyrste i ætta som er kjeldebelagt er [[Mons Trulsson]] som i 1511 kjøper 3 huder i Myr i Risabu i Vang av Ola Arnesson. Her kalles kjøparane for ''Maens Trvellson oc hans hustru hustru Birgitta''.<ref name="DN2nr1038">D.N. II, nr. 1038</ref>. Bjørnerud Christiansen<ref name=NST35>NST XXXV, s. 417</ref> gjer truleg at dette må vere Birgitte Gautesdotter på Gaustad i Romedal, av di vi veit at Mons Trulssons etterkommere har ått i Folberg langt inn på 1600-talet. | ||
Neste gong vi finn Mons er han gift på nytt, og kjøper eller skifter til seg gardpartar i [[Nordvi i Stange (gård)|Nordvi i Stange]]. Det går fram av eit stadfestingsbrev frå 1544 at ''erlijg oc welbyrdugh man Mongs Trulsson aff wapn oc hans hustru hustru Ingerijd Asgodzdotter'' kjøpte to partar i Nordvi av syskena Bjørn Olsson og ei ikkje namngitt syster gm. Anders Godensson.<ref name="DN1nr1102">[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1103&s=n&str= D.N. I, nr. 1102]</ref>. Ektefellen er i likpreika over Hans Handingmand i 1701 kalla ''Velb. Frue Ingerie Kampes Datter af Brandstrup''<ref name="LP">[http://www.vigerust.net/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net: Hans Mogenssøn Handingmand til Fossergård 1701]</ref>. | Neste gong vi finn Mons er han gift på nytt, og kjøper eller skifter til seg gardpartar i [[Nordvi i Stange (gård)|Nordvi i Stange]]. Det går fram av eit stadfestingsbrev frå 1544 at ''erlijg oc welbyrdugh man Mongs Trulsson aff wapn oc hans hustru hustru Ingerijd Asgodzdotter'' kjøpte to partar i Nordvi av syskena Bjørn Olsson og ei ikkje namngitt syster gm. Anders Godensson.<ref name="DN1nr1102">[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1103&s=n&str= D.N. I, nr. 1102]</ref>. Ektefellen er i likpreika over Hans Handingmand i 1701 kalla ''Velb. Frue Ingerie Kampes Datter af Brandstrup''<ref name="LP">[http://www.vigerust.net/tore/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net: Hans Mogenssøn Handingmand til Fossergård 1701]</ref>. | ||
==Referansar== | ==Referansar== | ||
Linje 23: | Linje 24: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Danmarks Adels Aarbog, 1915 | * [[Danmarks Adels Aarbog]], 1915. | ||
* la Cour, L. F. | * la Cour, L.F. «Annalistiske og andre optegnelser. Optegnelser om slektene Handingmand, Skaktavl og Paludan», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 5 (1935): s. 137–147. | ||
* Spangen, Christian. | * Spangen, Christian. ««De Hanemænder". Var Jørgen Claussen Valravn en Ulfeld?», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' 12 (1949): s. 200–204. | ||
* Spangen, Christian. | * Spangen, Christian. «Likpreken over Hans Mogenssen Handingmann på Skapal 1701», [[HST]] 4 (1957): s. 199-206. (Likprekenen er senere utgitt av Tore Vigerust på [http://www.vigerust.net/tore/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net]) | ||
* Bjerke, Kaare. | * Bjerke, Kaare. «Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' 15 (1956): s. 193–218. | ||
* Spangen, Christian. | * Spangen, Christian. «Litt om slekten Handingmann», [[HST]] 7 (19??): s. 106-107. | ||
* Grøtvedt, Per Nyquist. | * Grøtvedt, Per Nyquist. «Om «Handgænger Mænd» i Rosensverd-ættens adelspatent av 1458», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 20 (1966): s. 215–120. | ||
==Anna litteratur der ætta er nemnt== | ==Anna litteratur der ætta er nemnt== | ||
* | * [[Haagen Krog Steffens|Steffens, Haagen Krog]]. ''Slægten [[Aall (slekt)|Aall]]'', Kristiania 1908 med Handingmand i [[Nicolas Berghs våpenbok]] | ||
* | * Munthe, Christoffer Morgenstierne. "Norske slegtsmerker", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 1 (1927–1928): 33–56, 155–189 og 336–382. | ||
* Løberg, Lars, (1960–) og Tor | *[[Hallvard Trætteberg|Trætteberg, Hallvard]]: ''Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933 | ||
* Trætteberg, Hallvard. ''Borg i [[segl]], mynt og våpen'', Oslo 1967, side 19, med våpenskjoldtegning nr.19 (krysslagte sverd midt på avhogd stamme med to blomster) | |||
* Schilbred, Cornelius Severin Scheel. "Adel i Norge", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 22 (1969): 109-121. | |||
* Løberg, Lars, (1960–) og Tor Ragnar Weidling, (1957–). "Melding av Sven G. Eliassen: Herregårder i Østfold" (1997), ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 36 (1998): s. 230–232. | |||
* Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, (1968–). "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 35 (1996): s. 387–435. | * Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, (1968–). "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 35 (1996): s. 387–435. | ||
* Bartholdy, Nils G. : ''Adels- og våbenbreve udstedt af danske (unions-)konger indtil 1536'', København 2007, adelsbrev nr 79, side 121-122 | |||
* Bjønnes, Anders m. fl. (redaktører): ''[[Segl]]tegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010, side 220-221 med våpenseglene fra 1591 til Mogens Bårdssøn til Østby og Tjøstel Bårdssøn til Bleike | |||
* Nissen, Harald og Terje Bratberg: ''Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende'', Pirforlaget, Trondheim 2013 | |||
* Setsaas, Johan Marius : «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», ''Genealogen'' nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51 | |||
[[Kategori:Norske slekter]] | [[Kategori:Norske slekter]] | ||
[[Kategori:Adelsslekter i Norge]] | [[Kategori:Adelsslekter i Norge]] |
Siste sideversjon per 23. aug. 2017 kl. 12:59
Slekta Handingmand var ei norsk adelsætt med base på austlandet, og er nemnt hovudsakleg på 1500- og 1600-talet. På grunn av m.a. likskap i våpen er det antatt at Handingmand-ætta var beslekta med ætta Rosensverd, eller Østby-ætta, truleg gjennom same opphav. Slekta er òg omtale som Hardingmand og Hartgenger.
Handingmand-ætta er knytta til ei rekkje setegardar på austlandet:
- Nordvi i Stange
- Brandstorp i Skjeberg
- Folberg i Nes (Romerike)
- Gundestorp i Skjerberg
- Fosser i Rakkestad
- Ulven
- Skapal i Ringsaker
Opphav
Ætta er som nemnt over rekna for å vere ein del av, eller nær beslekta med Østby-ætta. Østby-ætta er tidlegare gitt namnet Rosensverd basert på slekta sitt slektsvåpen, som ligner veldig på det våpenet som medlemmar av Handingmand-ætta skal ha ført. Korleis dette slektskapet har seg er ikkje påvist, men Kåre Bjerke la i 1956 fram to hypoteser som kan forklare dette – ei som viser agnatisk og ei som viser kognatisk avstamning.
Den fyrste i ætta som er kjeldebelagt er Mons Trulsson som i 1511 kjøper 3 huder i Myr i Risabu i Vang av Ola Arnesson. Her kalles kjøparane for Maens Trvellson oc hans hustru hustru Birgitta.[1]. Bjørnerud Christiansen[2] gjer truleg at dette må vere Birgitte Gautesdotter på Gaustad i Romedal, av di vi veit at Mons Trulssons etterkommere har ått i Folberg langt inn på 1600-talet.
Neste gong vi finn Mons er han gift på nytt, og kjøper eller skifter til seg gardpartar i Nordvi i Stange. Det går fram av eit stadfestingsbrev frå 1544 at erlijg oc welbyrdugh man Mongs Trulsson aff wapn oc hans hustru hustru Ingerijd Asgodzdotter kjøpte to partar i Nordvi av syskena Bjørn Olsson og ei ikkje namngitt syster gm. Anders Godensson.[3]. Ektefellen er i likpreika over Hans Handingmand i 1701 kalla Velb. Frue Ingerie Kampes Datter af Brandstrup[4].
Referansar
- ↑ D.N. II, nr. 1038
- ↑ NST XXXV, s. 417
- ↑ D.N. I, nr. 1102
- ↑ Vigerust.net: Hans Mogenssøn Handingmand til Fossergård 1701
Litteratur
- Danmarks Adels Aarbog, 1915.
- la Cour, L.F. «Annalistiske og andre optegnelser. Optegnelser om slektene Handingmand, Skaktavl og Paludan», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 5 (1935): s. 137–147.
- Spangen, Christian. ««De Hanemænder". Var Jørgen Claussen Valravn en Ulfeld?», NST 12 (1949): s. 200–204.
- Spangen, Christian. «Likpreken over Hans Mogenssen Handingmann på Skapal 1701», HST 4 (1957): s. 199-206. (Likprekenen er senere utgitt av Tore Vigerust på Vigerust.net)
- Bjerke, Kaare. «Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg», NST 15 (1956): s. 193–218.
- Spangen, Christian. «Litt om slekten Handingmann», HST 7 (19??): s. 106-107.
- Grøtvedt, Per Nyquist. «Om «Handgænger Mænd» i Rosensverd-ættens adelspatent av 1458», NST 20 (1966): s. 215–120.
Anna litteratur der ætta er nemnt
- Steffens, Haagen Krog. Slægten Aall, Kristiania 1908 med Handingmand i Nicolas Berghs våpenbok
- Munthe, Christoffer Morgenstierne. "Norske slegtsmerker", Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1 (1927–1928): 33–56, 155–189 og 336–382.
- Trætteberg, Hallvard: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
- Trætteberg, Hallvard. Borg i segl, mynt og våpen, Oslo 1967, side 19, med våpenskjoldtegning nr.19 (krysslagte sverd midt på avhogd stamme med to blomster)
- Schilbred, Cornelius Severin Scheel. "Adel i Norge", Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 22 (1969): 109-121.
- Løberg, Lars, (1960–) og Tor Ragnar Weidling, (1957–). "Melding av Sven G. Eliassen: Herregårder i Østfold" (1997), Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 36 (1998): s. 230–232.
- Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, (1968–). "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 35 (1996): s. 387–435.
- Bartholdy, Nils G. : Adels- og våbenbreve udstedt af danske (unions-)konger indtil 1536, København 2007, adelsbrev nr 79, side 121-122
- Bjønnes, Anders m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 220-221 med våpenseglene fra 1591 til Mogens Bårdssøn til Østby og Tjøstel Bårdssøn til Bleike
- Nissen, Harald og Terje Bratberg: Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende, Pirforlaget, Trondheim 2013
- Setsaas, Johan Marius : «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», Genealogen nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51