Stervbo: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: '''Stervbo''' (sterbo, sterboe) er et eldre ord for ''dødsbo'' (nn. ''avferdbu'').<ref>Gjelsvik, Nikolaus. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071708128 Juridisk ordliste. Med...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Stervbo''' (sterbo, sterboe) er et eldre ord for ''dødsbo'' (nn. ''avferdbu'').<ref>Gjelsvik, Nikolaus. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071708128 Juridisk ordliste. Med ei utgreiding um den juridiske stilen]'', Oslo: Nikolai Olsen, 1929, s. 109.</ref> Ordet kommer av det tyske verbet «zu | '''Stervbo''' (sterbo, sterboe) er et eldre ord for ''dødsbo'' (nn. ''avferdbu'').<ref>Gjelsvik, Nikolaus. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071708128 Juridisk ordliste. Med ei utgreiding um den juridiske stilen]'', Oslo: Nikolai Olsen, 1929, s. 109.</ref> Ordet kommer av det tyske verbet «zu sterben» («å dø»).<ref>[http://forum.arkivverket.no/topic/189711-sterboehuset/?p=1605539 Digitalarkivets brukerforum], innlegg av Ola Teige, 19. februar 2014.</ref> | ||
Gjelsvik: 1929, s. 109<ref>Gjelsvik, Nikolaus. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071708128 Juridisk ordliste. Med ei utgreiding um den juridiske stilen]'', Oslo: Nikolai Olsen, 1929, s. 109.</ref> bruker også begrepene «stervboenke» om enken etter den avlidne og tilsvarende «stervbosønn» og «stervbodatter». | Gjelsvik: 1929, s. 109<ref>Gjelsvik, Nikolaus. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071708128 Juridisk ordliste. Med ei utgreiding um den juridiske stilen]'', Oslo: Nikolai Olsen, 1929, s. 109.</ref> bruker også begrepene «stervboenke» om enken etter den avlidne og tilsvarende «stervbosønn» og «stervbodatter». | ||
Ordet er ikke lenger i bruk i dag, men kan støtes på i eldre juridisk litteratur, skiftebrev osv. Allerede på midten av 1800-tallet ble man frarådet å bruke fremmedordet. I ''Brev- og Formularbog for hvermand'', s. 4<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020412004 Brev- og Formularbog for Hvermand indeholdende Veiledning til at forfatte de i Hverdagslivet meest forefaldende Breve og Svarskrivelser]'', Skien: Melgaard, 1856.</ref> | Ordet er ikke lenger i bruk i dag, men kan støtes på i eldre juridisk litteratur, skiftebrev osv. Allerede på midten av 1800-tallet ble man frarådet å bruke fremmedordet. I ''Brev- og Formularbog for hvermand'', s. 4,<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020412004 Brev- og Formularbog for Hvermand indeholdende Veiledning til at forfatte de i Hverdagslivet meest forefaldende Breve og Svarskrivelser]'', Skien: Melgaard, 1856.</ref> som ble utgitt i 1856, anbefaler man å bruke «dødsbo» i stedet for slike fremmedord, som ikke nødvendigvis er så tilgjengelig for mottakeren: «Gangbare Fremmedord, der kunne gives ligesaa godt, om ikke bedre, ved norske Ord, f. Ex. «Stervbo» for: Dødsbo, «genegen» for: tilbøielig osv., bør man ligesaa vel afholde sig fra, som fra saadanne sjeldnere Fremmedord, som den, der modtager Brevet, maaskee ikke kjender eller finder forklarede i sin Fremmedordbog.» | ||
==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper== | ==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper== | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
[[Kategori:Juridiske faguttrykk]] | [[Kategori:Juridiske faguttrykk]] | ||
[[Kategori:Ordforklaringer]] | |||
Siste sideversjon per 1. jan. 2020 kl. 10:11
Stervbo (sterbo, sterboe) er et eldre ord for dødsbo (nn. avferdbu).[1] Ordet kommer av det tyske verbet «zu sterben» («å dø»).[2]
Gjelsvik: 1929, s. 109[3] bruker også begrepene «stervboenke» om enken etter den avlidne og tilsvarende «stervbosønn» og «stervbodatter».
Ordet er ikke lenger i bruk i dag, men kan støtes på i eldre juridisk litteratur, skiftebrev osv. Allerede på midten av 1800-tallet ble man frarådet å bruke fremmedordet. I Brev- og Formularbog for hvermand, s. 4,[4] som ble utgitt i 1856, anbefaler man å bruke «dødsbo» i stedet for slike fremmedord, som ikke nødvendigvis er så tilgjengelig for mottakeren: «Gangbare Fremmedord, der kunne gives ligesaa godt, om ikke bedre, ved norske Ord, f. Ex. «Stervbo» for: Dødsbo, «genegen» for: tilbøielig osv., bør man ligesaa vel afholde sig fra, som fra saadanne sjeldnere Fremmedord, som den, der modtager Brevet, maaskee ikke kjender eller finder forklarede i sin Fremmedordbog.»
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
- 189711 Sterboehuset (tema opprettet i Digitalarkivets brukerforum 19. februar 2014).
Referanser
- ↑ Gjelsvik, Nikolaus. Juridisk ordliste. Med ei utgreiding um den juridiske stilen, Oslo: Nikolai Olsen, 1929, s. 109.
- ↑ Digitalarkivets brukerforum, innlegg av Ola Teige, 19. februar 2014.
- ↑ Gjelsvik, Nikolaus. Juridisk ordliste. Med ei utgreiding um den juridiske stilen, Oslo: Nikolai Olsen, 1929, s. 109.
- ↑ Brev- og Formularbog for Hvermand indeholdende Veiledning til at forfatte de i Hverdagslivet meest forefaldende Breve og Svarskrivelser, Skien: Melgaard, 1856.
Litteratur
- Brev- og Formularbog for Hvermand indeholdende Veiledning til at forfatte de i Hverdagslivet meest forefaldende Breve og Svarskrivelser, Skien: Melgaard, 1856, s. 4.
- Fremmedordbog. Oversættelse og Forklaring af ca. 10.000 af de i Blade og Bøger almindelig forekommende Fremmedord, Kristiania: Det norske Aktieforlag, 1902, s. 217.
- Gjelsvik, Nikolaus. Juridisk ordliste. Med ei utgreiding um den juridiske stilen, Oslo: Nikolai Olsen, 1929, s. 109.
- Salmonsens store illustrerede Konversationsleksikon. En nordisk Encyklopædi. 16: (Sjögren-Syntagma), Kjøbenhavn : Brødrene Salmonsen, 1905, s. 706.
Se også
- Leksikon:Stervbo (Historisk Leksikon, Lokalhistoriewiki).