Agnatisk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
I mange miljøer utenom byene har slektsbegrepet fra gammelt av også omfattet avstamning gjennom kvinneledd, blant annet når en jente arvet en gård som ble ført videre ved arv til barna hennes. | I mange miljøer utenom byene har slektsbegrepet fra gammelt av også omfattet avstamning gjennom kvinneledd, blant annet når en jente arvet en gård som ble ført videre ved arv til barna hennes. | ||
I Kjell T. Lunds bok ''Han far''<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997.</ref> defineres '''agnatisk''' slik: «Slekt gjennom mannsled, [[Kognatisk|kognatisk]]: slekt gjennom kvinneled». | I Kjell T. Lunds bok ''Han far''<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref> defineres '''agnatisk''' slik: «Slekt gjennom mannsled, [[Kognatisk|kognatisk]]: slekt gjennom kvinneled». | ||
==Referanser og kilder== | ==Referanser og kilder== | ||
Siste sideversjon per 8. okt. 2014 kl. 19:37
Agnater betegner de personene man nedstammer fra i mannslinje. Et annet begrep for dette, opprinnelig fra adelsgenealogien, er sverdsiden. Det motsatte av agnater er kognater, der linjen går gjennom ett eller flere kvinneledd.
Slekt (i snever forstand) har i størstedelen av verden tradisjonelt vært regnet etter mannslinjen, og slektsnavn og stand har tradisjonelt fulgt mannslinjen. Et typisk eksempel er at adelskap så godt som alltid utelukkende følger mannslinjen. De fleste monarkier hadde tidligere agnatisk tronfølge; Norge hadde det frem til 1990. Også odelsloven i Norge bygget frem til 1970-tallet på agnatisk suksesjon.
Gjennom nyere tids navnelovgivning i skandinaviske og mange andre land, kan et slektsnavn føres videre gjennom kvinneledd. I Norge bruker navneloven av denne grunn ikke lenger begrepet slektsnavn, men etternavn.
I mange miljøer utenom byene har slektsbegrepet fra gammelt av også omfattet avstamning gjennom kvinneledd, blant annet når en jente arvet en gård som ble ført videre ved arv til barna hennes.
I Kjell T. Lunds bok Han far[1] defineres agnatisk slik: «Slekt gjennom mannsled, kognatisk: slekt gjennom kvinneled».
Referanser og kilder
- ↑ Lund, Kjell T. Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres, Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.