Domkapitel: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Domkapitel''' (''domkapittel''): Geistleg råd ved kvart bispesete. Der sat kannikane, som fekk inntektene sine av kapitelsgodset, stort sett delt i einskilde ''[[Prebende|prebende]]''. Hadde gjerne sokneprest- eller kannikembete, der dei sjeldan residerte, men hadde visepastorar til å styre. Domkapitla heldt fram etter reformasjonen med kyrkjelege saker. Domsrett i | '''Domkapitel''' (''domkapittel''): Geistleg råd ved kvart bispesete. Der sat kannikane, som fekk inntektene sine av kapitelsgodset, stort sett delt i einskilde ''[[Prebende|prebende]]''. Hadde gjerne sokneprest- eller kannikembete, der dei sjeldan residerte, men hadde visepastorar til å styre. Domkapitla heldt fram etter reformasjonen med kyrkjelege saker. Domsrett i ekteskapssaker til 1797 og i saker mot kyrkjetenestemenn formelt til 1887. Fastsette kapitelstakstane på kom o.a. matvarer som vart betalte i [[tiend]] mv. Stiftsdireksjonen overtok snart det siste. Kongen inndrog ikkje kapitelsgodset ved reformasjonen (slik som bispe- og klostergods).<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref> | ||
ekteskapssaker til 1797 og i saker mot kyrkjetenestemenn formelt til 1887. Fastsette kapitelstakstane på kom o.a. matvarer som vart betalte i tiend mv. Stiftsdireksjonen overtok snart det siste. Kongen inndrog ikkje kapitelsgodset ved reformasjonen (slik som bispe- og klostergods).<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref> | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Siste sideversjon per 11. okt. 2014 kl. 17:21
Domkapitel (domkapittel): Geistleg råd ved kvart bispesete. Der sat kannikane, som fekk inntektene sine av kapitelsgodset, stort sett delt i einskilde prebende. Hadde gjerne sokneprest- eller kannikembete, der dei sjeldan residerte, men hadde visepastorar til å styre. Domkapitla heldt fram etter reformasjonen med kyrkjelege saker. Domsrett i ekteskapssaker til 1797 og i saker mot kyrkjetenestemenn formelt til 1887. Fastsette kapitelstakstane på kom o.a. matvarer som vart betalte i tiend mv. Stiftsdireksjonen overtok snart det siste. Kongen inndrog ikkje kapitelsgodset ved reformasjonen (slik som bispe- og klostergods).[1]
Referanser
- ↑ Lund, Kjell T. Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres, Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.