Adeler (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
(→Slektsvåpen Cort Adelers gren: supplering) |
|||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Slektsvåpen Cort Adelers gren== | ==Slektsvåpen Cort Adelers gren== | ||
Skjoldet er kvadrert med et sølv hjerteskjold, i dette et tremastet skip med | Skjoldet er kvadrert med et sølv hjerteskjold, i dette et tremastet skip med seil. I 1 felt i sølv en halv ørn, i 2 felt i gull fra en sky en naken arm med et tyrkerhode på kårde, i 3 felt i svart en borg, i 4 felt i blått tre liggende halvmåner pælvis stillet.<ref>Nissen, Harald/Aase, Monica. ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim'', s. 24.</ref> | ||
Bl.a. våpenseglet til Cort Adelers sønnesønn, Friderich G. A., viser det samme våpenet med Cort Adelers symbolske figurer: en halv ørn (ørn = Adelaer på hollandsk) i 1. skjoldfelt, tyrkerhode på kårdespiss i en arm fra en sky (vanlig sørøst-europeisk merke for kriger med tyrkerne) i 2. felt, en befestet by eller borg (Venetia eller forsvars-symbol) i 3. felt, og tre halvmåner (tyrkerne) i 4. felt. Hjerteskjoldet med skipet er et tillegg fra den dansk-norske adlingen. Før denne adlingen brukte Cort Adeler våpenet uten hjerteskjoldet. Også hjemtegnet har Cort Adelers maritime og internasjonale symboler: sjøfartens gudinne Fortuna med skipsseil i hendene og stående på en kule, mellom 3 + 4 standarter med tre halvmåner i hver og med stengene stukket ned i små skipsstevner.<ref>Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet».</ref> | |||
Cort Adelers brors etterkommere førte et våpenskjold som var enklere og mindre sammensatt enn Cort Adelers våpen.<ref>Krag, Hans. ''Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730''.</ref> | Cort Adelers brors etterkommere førte et våpenskjold som var enklere og mindre sammensatt enn Cort Adelers våpen.<ref>Krag, Hans. ''Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730''.</ref> | ||
Sideversjonen fra 22. nov. 2014 kl. 19:02
.JPG)
Adeler er en norsk slekt som stammer fra Brevik i Telemark. Stamfaren var trelasthandler og forvalter ved Det kongelige Saltværk i Langesund, Søren (Sivert) Jensen, død 1649,[1] og hans hustru Dorothea Nilsdatter. Deres sønn generaladmiral Cort Sivertsen (Sørensen) Adelaer eller Adeler, Herre til Bratsberg og Gimsø, f. Brevik 1622, d. København 1675, ble i 1666 opptatt i den danske adelstand med navnet Adelaer (Adeler).
Navnet Adeler stammer ifølge Lassen fra tiden Cort Sivertsen var i hollandsk tjeneste som «Adelborst», som var den nederlandske betegnelsen for «Midshipman» eller kadett. Da han gikk ut av hollandsk tjeneste, beholdt han fremdeles tittelen «Adelhorst» og ble under venetiansk tjeneste kaldt «Curt Siversen» eller «Curzio Suffrido Adelborst». Dette forandret han siden til «Adelaer» eller «Adeler». Etter mange år i hollandsk og senere venetiansk tjeneste gikk han inn i den danske flåte fra 1663 hvor han av kong Frederik III straks ble opphøyet til generaladmiral og visepresident i Admiralitetet.[2]
En alternativ teori er at navnet kommer av «ørn». L. Aaas skriver: «Hva navnet Adeler angår, så ser vi at det ble opptatt av både admiralen og amtmannen. S.H. Finne-Grønn har ment at det meget vel kan være dannet av det norske Ørn-navnet som var et velkjent familienavn ved Skiensfjorden og i Telemarken på 1600-tallet. Han tenker seg muligheten av at Dorthe Nielsdatter kan ha tilhørt slekten Ørn og at navnet Adeler kanskje skriver seg fra henne.[3]. Aas har ikke opplistet Lassen i sin litteraturliste.[4] Moren Dorthe Nilsdatters opprinnelse er drøftet i temaet «Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim» i Digitalarkivets brukerforum,[5] der det konkluderes med at hun tilhørte Friis-slekten.
<Flere detaljer om slekten, inkludert den norske grenen med den nåværende (kognatiske) Adeler-slekt, vil bli tilføyd senere.>
Slektsvåpen Cort Adelers gren
Skjoldet er kvadrert med et sølv hjerteskjold, i dette et tremastet skip med seil. I 1 felt i sølv en halv ørn, i 2 felt i gull fra en sky en naken arm med et tyrkerhode på kårde, i 3 felt i svart en borg, i 4 felt i blått tre liggende halvmåner pælvis stillet.[6]
Bl.a. våpenseglet til Cort Adelers sønnesønn, Friderich G. A., viser det samme våpenet med Cort Adelers symbolske figurer: en halv ørn (ørn = Adelaer på hollandsk) i 1. skjoldfelt, tyrkerhode på kårdespiss i en arm fra en sky (vanlig sørøst-europeisk merke for kriger med tyrkerne) i 2. felt, en befestet by eller borg (Venetia eller forsvars-symbol) i 3. felt, og tre halvmåner (tyrkerne) i 4. felt. Hjerteskjoldet med skipet er et tillegg fra den dansk-norske adlingen. Før denne adlingen brukte Cort Adeler våpenet uten hjerteskjoldet. Også hjemtegnet har Cort Adelers maritime og internasjonale symboler: sjøfartens gudinne Fortuna med skipsseil i hendene og stående på en kule, mellom 3 + 4 standarter med tre halvmåner i hver og med stengene stukket ned i små skipsstevner.[7]
Cort Adelers brors etterkommere førte et våpenskjold som var enklere og mindre sammensatt enn Cort Adelers våpen.[8]
Kort genealogisk oversikt
Cort Sivertsen Adeler var g1. i Hoorn, Holland 1646 (enken) Engelke Sophronia (av admiral Tromps familie), 2 sønner; g2. Amsterdam 1662 Anna Pelt, f. Amsterdam 1640, d. København 1692, datter av Arnold Pelt og Susanne de Gansepoel, 4 barn.
- Sigvard Adeler, sjøoffiser, d. 1683, ugift.
- Johannes Adeler, d. som barn.
- Susanne Elisabeth Adeler, f. København (?) 1663, d. 1685, g. geheimeråd, admiral og generalpostdirektør, til sist stiftamtmann i Fyn, Fredrik Ejler Gjedde til Hindemae og Nordskov, d. 1717, 3 barn.
- Sophie Amalie Adeler, f. København 1666, d. 1734, g. 1683 oberstløytnant og (senere) generalløytnant og riksgreve Adam Fredrik Trampe til Løgismose og Flenstofte, f. 1650, d. 1704, 13 barn.
- Fredrikke Amalie Adeler, f. København 1667, d. 1712, g. 1684 oversekretær i Det danske kanselli og senere envoyé estraordinaire ved det svenske hoff, Bolle Luxdorph til Sørup og Rosengaard eller Kværkeby, f. 1643, d. Stockholm 1698, adlet 1679, 4 barn.
- Fredrik Christian Adeler, til Bratsberg og Gimsø samt Dragsholm (Adelersborg), f. København 1668, d. København 1726, senere stiftamtsmann i Sjælland, g. 1694 Henriette Margrethe Lente, f. Lübeck 1676, d. København (?) 1703, datter av Johan Hugo von Lente og Margrethe von Barnefeldt, 7 barn.
Cort Sivertsen Adeler skrev seg til Bratsberg i Gjerpen og til Gimsø ved Skien, begge eiendommer kjøpte han i 1666, «kongelig Konfirmation» 1667, av Christopher Gabel. 2 år senere kjøpte han også det såkalte gjerpenske prostegods. Corts bror Nils, d. 1694, kjøpte eiendommene i 1675, men Corts sønn Fredrik Christian kjøpte dem senere tilbake, og de forble i slektens eie til 1823.[9]
Cort Sivertsen Adeler tippoldesønn, oberstløytnant Johannes Emil Adeler (1777–1842) til Høgholm ble ved resolusjon 11. februar 1823 og patent 1. november 1826 opptatt i friherrelig stand med navnet de Adeler. Etterslekt lever i Argentina.[10]
Familiegrav
Cort Sivertsen Adeler ble bisatt i Holmens Kirke i København og senere gravlagt i Frue Kirke, hvor hans etterlatte hadde kjøpt et gravkapell, hvor han hviler med sin familie. I Lassens Norske Stamtavler står det at «Indtil Kjøbenhavns Bombardement i 1807 kneijsede her et prægtigt, af hans Arvinger oprettet Gravminde af sort og hvidt italiensk Marmor over Heltens Been.»[11]
Moren Dorothea Nilsdatter ble gravlagt i Kragerø.[12]
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
- #191324 Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim (tema opprettet 17. juni 2014 i Digitalarkivets brukerforum).
Referanser
- ↑ Danmarks Adels Aarbog 2009–2011, s. 49.
- ↑ Lassen, Wilhelm. Norske Stamtavler. Adeler, Christiania: 1866, s. 40f.
- ↑ Aas, L. Cort Adeler. Den norske sjøhelt, Høvik Bokhandel (A.L. Vig), 1943, s. 19–20.
- ↑ Se også Birkeland, M./Munch, P.A. Anna Colbjørnsdatters, Cort Adelers, Peter Tordenskjolds Biographier, 1854, s. 42–43, der det står: «Blant hans Papirer fandtes efter hans Död ikke mindre end tre Attester fra Admiral Riva om den Tapperhed og Konduite, som han ved forskjellige Lejligheder havde udviist. Han kaldes her deels «Curt Seiuersen Adelsbors», deels «Curt Siuersen»; og i et Æresdigt, som Prinds Almerigo af Modena senere forfattede til ham pa Latin, kaldes han «Curtius Suffridus Adelborst». Her have vi da saavel Oprindelsen til det Familienavn, som han siden antog, som til den Besynderlighed, at han sædvanligviis kaldes Cort «Sivertssön», ikke Cort «Sörenssön». Den hollandske Tjenestetitel «Adelsboers» forkortede han til «Adeler», eller efter hollandsk Skrivemaade «Adelaer», og antog Örnen til Skjoldsmerke.»
- ↑ #191324 Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim i Digitalarkivets brukerforum).
- ↑ Nissen, Harald/Aase, Monica. Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, s. 24.
- ↑ Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet».
- ↑ Krag, Hans. Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730.
- ↑ Informasjonen over, hvis ikke annet er nevnt, bygger på Lassen, Wilhelm. Norske Stamtavler. Adeler, Christiania: 1867, s. 40–42.
- ↑ Danmarks Adels Aarbog 2009–2011, s. 49.
- ↑ Lassen, Wilhelm. Norske Stamtavler. Adeler, Christiania: 1867, s. 41.
- ↑ Lassen, Wilhelm. Norske Stamtavler. Adeler, Christiania: 1867, s. 40.
Litteratur
- Adeler, Stig. Slektsregister over etterkommere av Otto Arnold Danielsen Adeler og hustru Anette Karoline Teodora, født Stenberg, samt familier Danielsen, Stenberg og Johansen, Oslo: Begraf, 1983.
- Birkeland, M./Munch, P.A. Anna Colbjørnsdatters, Cort Adelers, Peter Tordenskjolds Biographier, Christiania: Chr. Tønsbergs Forlag, 1854, s. 40–47.
- Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet». NST bind 35, Oslo 1996. [1] (med omtale av våpenskjoldet).
- Danmarks Adels Aarbog 1906.
- Danmarks Adels Aarbog 1976–78 (for de Adeler).
- Finne-Grønn, S.H. Den vestlandske slegt Sundt. Genealogisk-personalhistoriske meddelelser, Christiania: Malling, 1916, s. 17.
- Finne-Grønn, S.H. «Fabelen om admiral Cort Adelers hollandske extraktion», Personalhistorisk Tidsskrift, 7. række, bind 4, København, 1920, s. 238–242.
- Krag, Hans. Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955 med våpenet til Cort Adelers brorsønn.
- Lassen, Wilhelm. Norske Stamtavler. Adeler, Christiania: 1866, s. 40.
- Lassen, Wilhelm. Norske Stamtavler. Adeler, Christiania: 1867, s. 40ff.
- Mylius, Peter Benzon. Den vidt-berømmte Søe-Heltes, herr Cort Sivertsøn Adelers ... Liv og levnets Beskrivelse, København: Johann Christoph Groth, 1740.
- Skjelderup, Arthur. Familien Mørch (fra Christianssand). Slægtshistoriske Meddelelser, 1918, s. 3.
- Thomle, E.A. «Nogle oplysninger om amtmand Niels Sørenssøn Adelers Børn», Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, bind 2, Christiania: Cammermeyers Boghandel, 1920, s. 309–322.
- Aas, L. Cort Adeler. Den norske sjøhelt, Høvik Bokhandel (A.L. Vig), 1943.