Gerner (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(våpen)
Linje 1: Linje 1:
Slekten '''Gerner'''s [[stamfar]], Thomas Thomassen Gerner, var øverste renteskriver hos kong Fredrik III. Hans sønn, magister og biskop i Viborg Henrich Gerner (1629&ndash;1700), hadde to barnebarn: kommandørkaptein Andreas Gerner (1698&ndash;1794) som ble [[stamfar]] for en dansk linje og stiftsprost og sogneprest Henrik Gerner (1701&ndash;1786) til en norsk linje.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 130.</ref>
Slekten '''Gerner'''s [[stamfar]], Thomas Thomassen Gerner, var øverste renteskriver hos kong Fredrik III. Hans sønn, magister og biskop i Viborg Henrich Gerner (1629&ndash;1700), hadde to barnebarn: kommandørkaptein Andreas Gerner (1698&ndash;1794) som ble [[stamfar]] for en dansk linje og stiftsprost og sogneprest Henrik Gerner (1701&ndash;1786) til en norsk linje.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 130.</ref>
[[Slektsvåpen]]et er fra 1700-tallet og er gjengitt i boken ''Norske slektsvåpen''.


==Referanser==
==Referanser==
Linje 6: Linje 8:
==Litteratur==
==Litteratur==
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 130&ndash;131.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 130&ndash;131.
 
* Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 103
[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Sideversjonen fra 3. jun. 2013 kl. 15:39

Slekten Gerners stamfar, Thomas Thomassen Gerner, var øverste renteskriver hos kong Fredrik III. Hans sønn, magister og biskop i Viborg Henrich Gerner (1629–1700), hadde to barnebarn: kommandørkaptein Andreas Gerner (1698–1794) som ble stamfar for en dansk linje og stiftsprost og sogneprest Henrik Gerner (1701–1786) til en norsk linje.[1]

Slektsvåpenet er fra 1700-tallet og er gjengitt i boken Norske slektsvåpen.

Referanser

  1. Norske Slægter 1912, s. 130.

Litteratur

  • Norske Slægter 1912, s. 130–131.
  • Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 103