Cappelen (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Standardisering.)
Linje 10: Linje 10:
* [[Erik Andreas Thomle|E.A. Thomle]]: ''[[Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark (slektsbok)|Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark]]'', Kristiania 1896.
* [[Erik Andreas Thomle|E.A. Thomle]]: ''[[Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark (slektsbok)|Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark]]'', Kristiania 1896.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79–87.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79–87.
* Hans Cappelen: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind 31 (1988), side 378–396.
* Hans Cappelen: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind 31 (1988), s. 378–396.
* Lambrecht Haugen: ''Cappelen-slekten 1627-2008'', [[Rosendal]] 2008.
* Lambrecht Haugen: ''Cappelen-slekten 1627-2008'', [[Rosendal]] 2008.



Sideversjonen fra 24. sep. 2012 kl. 10:30

Det lille stedet Cappeln ca. 30 km. fra byen Wildeshausen i Niedersachsen i Tyskland, har sansynligvis gitt navn til den norske familien (von) Cappelen som befant seg i byen Wildeshausen fra 1400-tallet til 1700-tallet. Borgermesteren der, Diderik von Cappelen (død 1630), var far til Johan von Cappelen (1627–1688) som kom til Norge i 1653 hvor han først var forvalter ved flere jernverk og senere ble fogd i Lier.[1]

Våpen

Skjoldet er tverrdelt. I øverste felt en pelikan som mater sine unger, i nederste felt tre blomstrende roser. På hjelmen en Fortuna mellom to vesselhorn.[2]

Referanser

  1. Norske Slægter 1912, s. 79.
  2. Norske Slægter 1912, s. 80.

Litteratur