Garmann (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 45: Linje 45:
* Thyssen, Uffe (Arkivar Haderslev byhistoriske arkiv, cand mag.) Brevveksling med David Widerberg Howden, 2005.
* Thyssen, Uffe (Arkivar Haderslev byhistoriske arkiv, cand mag.) Brevveksling med David Widerberg Howden, 2005.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121504101 ''Historiske perler : norsk historieskrivning gjennom 800 år'', 1998, s. 157-159.]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121504101 ''Historiske perler : norsk historieskrivning gjennom 800 år'', 1998, s. 157-159.]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111900017 ''Eneveldets menn i Norge : sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', 2000, s. 172-173.]


[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Danske slekter]]
[[Kategori:Danske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Sideversjonen fra 23. mai 2015 kl. 01:20

Slekten Garmann er en opprinnelig dansk slekt. Stamfaren var kjøpmann og rådmann i Haderslev Johan Garmann (ca. 1580–1651) som kom til Kristiania i 1628. Han var borger i Kristiania, bodde på Bragernes og var faktor ved Kongsberg Sølvverk. Hans sønn, generaltollforvalter og kommercedirektør i Bergen Herman Garmann (1612–1674), var far til sogneprest og prost i Os Christopher Garmann (ca. 1642–1721). Han fikk sønnen generaltollforvalter i Bergen Johan Garmann (ca. 1675–1730) som var far til sorenskriver i Hordaland Johan Garmann (1717–1768). Fra hans sønner, Johan Garmann (1744–1810) og Christopher Garmann (1747–1800), stammer to grener.[1]

Slektsoversikt

  • 1. Johan Garmann (ca. 1580–1651)[2][3][4], han skal være født i Haderslev rundt 1580, drev handelshus på slottsgrunnen og torvet i Haderslev fra før 1622. Han er nevnt som rådmann i 1626 og kom etter leidebrevet fra 1628 til Christiania, der han tok borgerskap og bosatte seg på Bragernes, han er også nevnt som Factor eller Providiteur ved Kongsberg sølvverk. Gift ca. 1608 med Boel Hermansdatter Reiminch (d. 1657)[5], datter av apoteker i Kolding Herman Reiminch (d. 1598) og Margrethe Wilhelmsdatter Schumacher (d. 1635).
    • 2a. Annechen "Anna" Garmann (f. ca. 1605), gift 1630 med skogsinpektør og forvalter av Kongens mølle Frederik Bøyesen til Foss (d. 1679).
    • 2b. Johan Garmann (ca. 1608–1673), Overlandkommisarius, stiftsskriver og toller i Christiania, senere slottsskriver på Akershus, han var også sagbruks og bergverkseier.[6] Gift 1640 med Maren Willumsdatter Dop (1620–1654) , gift 1661 med Margrethe Jespersdatter.[7][8][9][10][11]
      • 3a. Christiane Sophie Garmann (ca. 1650–1696), gift 1663 med overbergmester på Kongsberg sølvverk Johannes Barth (1607–1756).
      • 3b. Margrethe Maria Garmann (1663–1690), gift 1683 med General senere visestattholder Johan Pedersen Vibe (1637–1710).
      • 3c. Johan Henrik Garmann (1666–1748), gift med Anna Cathrine Nilsdatter.
      • 3d. Johan Garmann (1667–1741), skipsmålingsdirektør sønna og nordafjells, senere kanselliråd. Gift med Cathrine Margrethe Foss, gift 2 med Anna Margrethe Svane.
    • 2c. Willum Garmann (d. 1644), fogd i Akers fogderi senere fogd i Buskerud og Hallingdals fogderi, gift med Lene Jørgensdatter. (Ingen barn)
    • 2d. Herman Garmann (1612–1674), gift 1636 med Margrethe Buch (1618–1669), gift 1671 med Catharine Munthe (ca. 1628–1674).
    • 2e. Bernt Garmann (1620–1656), sogneprest i Gran, ?gift med Anna Knudsdatter. (Ingen barn)[12]
    • 2f. Elisabeth Garmann (ca. 1620–1686), gift 1648 med providiteur ved Kongsberg Sølvverk Johan Reinholtzen Hass (d. 1663).
    • 2g. Anna Catharina Garmann, gift med lege i Bergen senere Stadsmedicus i Trondheim Didrik Eckhoff (d. 1675)

Våpen

Slektsvåpenet er kjent fra siste del av 1700-tallet og er gjengitt i boken Norske slektsvåpen.

Leidebrevet

SitatG(jør)A(lle) W(itterlig) at wj aff wor synder lig gunst och Nåde hafor undt, bewilgett och tilladt och nu med dette wort obne breff under, bewil ger och tillader nerværende Johan Gaarmand Hadersleff att maa med sin Hustro, børn og Swoger, samt deris Skib och med haffwende guods begiffue dennem fra wor kjøbstad Malmø huorleden han sig hafor begiwet, der han fienden (Wallenstein mot Svenskerne) maatte vige och till wor Kjøbstad Christiania eller andenstedz udj vort Rige Norge, hvor dennem Iyster. Thi forbyde wj vore Fogder, Embitzmænd och alle andre førschrewne Johan Gaardmand med hans Hustro, børn och Swoger herpå nogen forhindring eller forfang att gjøre under wor hyllest og Naade. Giuffet Haffn den 10de Januari 1628. Christian IIII.Sitat

Johan skal ha kommet til Norge etter dette leidebrevet i 1628, men ifølge Olav Christensen omtales Johan i Haderslev rådstues eldste bevarte rettsprotokoll fra 1629–1639 (som er bevart i landsarkivet i Åbenrå) som rådmand. Han nevnes som rådmann i Haderslev første gang 8 Mai 1630 og siste gang 14 Mai 1631. I samme protokol 27 August 1636 omtales at Peter Wiismahr i Johann Garmans hustru Bodels navn overfor borgmester og råd klagde over at Hans Kündigs hus på torvet var bygget for tett på Bodel Garmans hus, huset lå på torvets nordside. Ifølge arkivar Uffe Thyssen ved Haderslev byarkiv er personen som er nevnt som rådmann i 1626 en Jochim Gortmand og samme året er det nevnt en Johan Bahrmann (Feillest for Gahrmann?) som får borgerbrev og rett til å drive handel.

Samme person bekreftes også å være nevnt i perioden 1630–1631 som rådmann i Haderslev.

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser

  1. ↑ Norsk Slektskalender 1951, s. 97–98.
  2. ↑ Københavns Diplomatarium, bind VI, s. 59. Annden Julle dag 1639 er dise effterschreffne personer bleffuen laugsbrødre vdi dette Helligtrefoldighedtz laug i dette Companiæ. Hanns Nansen, raadmand. Niels Søffrennsenn, renteskriffuer. Johann Garmand. Johann Runckell. Christenn Andersenn. Rasmus Andersenn. Simmen de Hennig.
  3. ↑ Brünnich: Allerede i Aaret 1630, paatog han sig Sølvværkets Proviantering og Leverancen af Materialier til samme, men da han ikke opfyldte Contracten, maatte Værket selv efter Klage fra Berghauptmanden Dr. Joh. Frid. Nortmann af 10 Oct. s. A. paa anden Maade skaffe sig disse, hvorved det paadrog sig en stor Gjæld. Ved siden heraf havde han ogsaa mange andre Leverancer til det Offentlige. Saaledes leverede han allerede i 1630 Krudt og Bly til Akershus, i 1638 ligeledes Krudt, i 1639 og 1640 Deler og Brændeved, i 1645 Master og Bjelker, i 1649 Proviant til de kgl. Skibe og i 1649 kvitterer Enken for en lignende Leverance til et kgl. Fartøi. Ifølge Brünnich, Kongsberg Sølvværk S. 96, skal Garmann allerede være afgaaet ved Døden før 18 October 1642, men dette kan, som det ogsaa af det ovenanførte tilstrækkelig fremgaar, ikke forholde sig rigtigt. Ifølge Akershus Lensregnskaber havde nemlig Johan Garmann baade 1645 og 1649 Leverancer til det Offentlige og han maa derfor selvfølgelig endnu paa denne Tid have været i Live, hvilket ogsaa ganske sikkert fremgaar deraf, at hans egenhændig skrevne Kvitteringer af 6 Oct. 1648 og 24 Juli 1649 endnu findes vedlagt Regnskaberne fra 1649-1650. Her kalder han sig selv Johan Garmann "den ældre, Borger udi Christiania og wohnhaftig paa Bragernæs",
  4. ↑ Gravlagte: Bragernes kirke, 1651, 2 Juli: Johanne Gaarmand begraffuit
  5. ↑ Gravlagte: Bragernes kirke, 1657, 22 Februar: 12 Februar døde Boel Gaarmands kl 12.
  6. ↑ 1638: Slottsskriver på Akershus, 1647: Overbokholder, 1640: Toller i Christiania, 1641: Stiftsskriver i Akerhus stift, 1649-1653: Kontribusjonsforvalter ved kommisariet, 1652: Godsforpakter, 1661-1665: Landkomissær.
  7. ↑ Københavns Diplomatarium, bind I, s. 736. Grundtaxten 1661, Store Fergestredet: Johan Gaardman aff Norge, grundmuret huus, 1100 rd.
  8. ↑ Gravlagte: Aker kirke, 1673, 2 April: Johan Garman, ay: Rif?
  9. ↑ Manntall: Christiania, 1661, Tore Pedersens Quarter= Söndre kvarter: Johan Gaarmands Kielder Pladz, 200 rd, Leie Huus. Commissarii Gaarmands med indpælede oc paabrugte Pladz, 4000 rd. Og Peder Erichsens Qvarter= Vestre kvarter: Johan Gaarmand, 900 rd, Leie Gaard.
  10. ↑ Statholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1650. B. 2 : 1647-1650, s. 56 Mars 1648,... Johan Gaarmand..
  11. ↑ Meddelelser fra det norske Rigsarchiv, indeholdende bidrag til Norges historie af utrykte kilder. B. 2, s. 66-72, , 72, 78, 82, 92-96, 207, 25 Juli 1649,... Contributions forwaltter Johan Gaarmand..
  12. ↑ Statholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1650. B. 2 : 1647-1650, s. 56 Mars 1649,... Johan Gaarmand androg at sin broder Berendt Gaarmand hadde opwardtet Gransz prestegield paa et aarsz tid...

Litteratur

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Garmann_(slekt)&oldid=17070»