Bruker:Espen Tjernshaugen/sandkasse: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Slekten '''Trenholt''' har sin opprinnelse i gårdparten Treholt av Stubberud i Skoger. Noen skrivevarianter av navnet er ''Trænholt'', ''Trænholdt'', ''Treenholt'' og ''Trenholdt''. Det kjennes ikke til nordmenn som benytter navnet i dag, og den siste kjente norske navnebærer døde 1940 i Oslo. Slekten Trenholt kan således regnes som utdødd i Norge.
==Christen Olsen To (1772–1812) og Christen Hansen Flateby (1771–1809-)==
Disse to er i bygdeboka forvekslet og sammenblandet. Forfatteren skriver på s. 195 i kapitlet om gården Østre Flateby:<blockquote>«''Hans anden hustru var Else Andersdatter fra Lysaker. Efter mandens død giftet hun seg paany med Hans Rasmussen Løes, som hadde gaarden til 1772, da han døde 47aar. 4 barn, hvoriblandt Christen, som efter stedfaren kaldtes Olsen, og senere kom til To''». </blockquote> I sitatet ovenfor har forfatteren forvekslet 2 personer og konstruerer følgende feil, 1. At Christen tok navn etter sin stefar (morens 3. ektemann  Ole Olsen Flateby) og kalte seg Olsen. Dette er ikke riktig. 2, At Christen senere kom til gården To. Dette er ikke riktig. Både Christen Hansen Flateby og den Christen Olsen han er forvekslet med kan følges i diverse kilder såpass lenge at man kan se at det er skjedd en sammenblanding av to personer. Her følger først referanser for den reelle Christen Hansen Flateby:


==Anders Pedersen Trenholt (1815&ndash;1887)==
* Christen Hansens dåp 16. juni 1771.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7544&idx_id=7544&uid=ny&idx_side=-7 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 3 (1769-1780), Kronologisk liste 1771, side 5.]</ref>
Kirkesanger og skolelærer i Røyken og Nesodden, Anders Pedersen Trenholt ble født i 1815 på gårdparten Treholt av Stubberud i Skoger og konfirmert samme sted i 1830<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8123&idx_id=8123&uid=ny&idx_side=-7 Buskerud fylke, Skoger i Skoger, Ministerialbok nr. 2 /1 (1814-1842), Fødte og døpte 1816, side 12-13, nr. 45].</ref><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8123&idx_id=8123&uid=ny&idx_side=-119 Buskerud fylke, Skoger i Skoger, Ministerialbok nr. 2 /1 (1814-1842), Konfirmerte 1830, side 510-511, nr. 4].</ref> og ser ut til å være den personen som først tok i bruk Trenholt som slektsnavn i Norge. Trenholt virket som omgangsskolelærer i Røyken 1838&ndash;1846, og ble uteksaminert som elev fra Asker Seminarium i desember 1844.<ref>[ Killingstad, A. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061006006 Røyken bygd før og nu]'', Halden : Røyken, 1928, s. 338&ndash;343].</ref><ref>[ Evensen, O. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021003004 Fortegnelse over de Seminarister, der ere demiterede fra Askers, Holts, Storøens og Klæbos Seminarier]'', Arendal : Smith, 1858, s. 14].</ref> Tiltrådte 1846 stilling som lærer og kirkesanger ved den faste skolen i Nesodden og tilflyttet et nybygd skolehus på Jaer i Nesoddens østre skolekrets.<ref>[Holm, Christian Hintze ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062108011 Nesoddens historie. B. 2 : Fra 1800 til 1930]'', [Fjellstrand] : Nesodden historielag, 1995, s. 170].</ref><ref>[Berner, Hj. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110300033 Nesodden herred : bidrag til bygdens historie]'', Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 78&ndash;84].</ref>
* Christen Hansens konfirmasjon 1786.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7545&idx_id=7545&uid=ny&idx_side=-34 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 4 (1780-1792), Konfirmerte 1783-1785, side 44, nr. 2.]</ref>
* Christen Hansens vielse 1797, nr. 3.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7546&idx_id=7546&uid=ny&idx_side=-28 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 5 (1793-1814), Trolovede 1795-1798, side 52.]</ref>
* Christen Hansens dåp av datter Else 1798, nr. 8 (oppkalt etter hans mor).<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7546&idx_id=7546&uid=ny&idx_side=-10 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 5 (1793-1814), Fødte og døpte 1799, side 15.]</ref>
* Christen Hansen i folketellingen 1801.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058215000103 Folketelling 1801 Nesodden, Fladbye Østre.]</ref>
* Christen Hansen som kausjonist for Hans Andersen Flatebybråten 1804 nr. 1.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7546&idx_id=7546&uid=ny&idx_side=-32 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 5 (1793-1814), Trolovede 1804, side 60.]</ref>
* Christen Hansens dåp av datter Kistine 1805 nr. 2.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7546&idx_id=7546&uid=ny&idx_side=-16 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 5 (1793-1814), Fødte og døpte 1805, side 28.]</ref>
* Christen Hansens dåp av sønn Hans, Lakkeg. Aker 5. august 1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7683&idx_id=7683&uid=ny&idx_side=-370 Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 10 (1786-1809), Fødte og døpte 1808, side 377.]</ref>
* Christen Hansens dåp av datter Anne, Lakkeg. Aker 17. desember 1809.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7683&idx_id=7683&uid=ny&idx_side=-375 Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 10 (1786-1809), Fødte og døpte 1809, side 382.]</ref>


==Ekteskapet==
I 1846, det samme året som Trenholt flyttet til Nesodden ble han gift i Asker kirke med Anne Kirstine Andersdatter f. 1828 Åbye-eie og konfirmert fra Gudim-eie i Asker.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7734&idx_id=7734&uid=ny&idx_side=-66 Akershus fylke, Asker, Ministerialbok nr. I 10 (1825-1878), Ekteviede 1846, side 63, nr. 18].</ref><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7735&idx_id=7735&uid=ny&idx_side=-50 Akershus fylke, Asker, Ministerialbok nr. I 7 (1825-1864), Fødte og døpte 1828, side 49, nr. 100].</ref><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7736&idx_id=7736&uid=ny&idx_side=-132 Akershus fylke, Asker, Ministerialbok nr. I 9 (1825-1878), Konfirmerte 1843, side 131, nr. 53].</ref> 4 sønner og 1 datter fra 1847 til 1855, datteren død før kirkedåp. Sønnene benyttet Pedersen i stedet for patronymet Andersen.


==Skilsmissen==
Lenger enn dette er han ikke fulgt, men som vist navngis han ikke som Olsen, han har tilhold på sin fars tidligere gård ved vielsen, oppkaller sin første datter etter sin mor, er på en husmannsplass under hjemgården Flateby i 1801 og oppkaller sin første sønn etter sin far. Forfatteren skriver videre på s. 312 i kapitlet om gården To:<blockquote>«''Han solgte aaret efter til Christen Olsen. Skjøte 1796 1450 rd. og hadde gaarden til 1804. Christen var fra Østre Flateby og hadde antat navn efter sin stedfar og var gift med Anne Karine Hansdtr, Røer. Flere barn. Efter at ha solgt To, flyttet han til Nesodtangen. Ole Olsen fik skjøte 1804 (pris angis ikke). Var Utenbygds fra ...''»</blockquote> Feilene dras dras videre når forfatteren skriver på s. 225 i kapitlet om Nesoddtangen: <blockquote>«''Han solgte den igjen 1810 til Christen Olsen To (se denne gaard). Han var fra Flateby og var gift med Karine Hansdtr., Øvre Røer. Efter at ha solgt To bodde han nogen tid tilleie paa Nesodtangen før han kjøpte gaarden. Han omkom paa en ynkelig maate ved at fryse ihjel i baaten 5/12 1812 utenfor sit hjem, idet baaten sat fast i isen og ingen kunde komme ham til hjælp.''»</blockquote> Da er det på tide å se på hvem den Christen Olsen som var eier av To og Nesoddtangen egentlig var. Han ble døpt Sexagesima 1772 i Vestby med far Ole Knalstad<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7535&idx_id=7535&uid=ny&idx_side=-148 Akershus fylke, Vestby, Ministerialbok nr. 2 (1750-1779), Kronologisk liste 1772, side 152].</ref> Hans mor, Ole Olsen Knalstads hustru Ingeborg Rasmusdatter ble begravet Fastelavenssøndag 1774<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7535&idx_id=7535&uid=ny&idx_side=-157 Akershus fylke, Vestby, Ministerialbok nr. 2 (1750-1779), Kronologisk liste 1774, side 161].</ref> Det ble holdt skifte etter henne på Søndre Knalstad den 6. april 1774<ref>[http://arkivverket.no/URN:sk_read/23845/579/ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Skifteprotokoll 7 , 1764-1774, f. 560b].</ref> Faren Ole Olsen Søndre Knalstad gift 2 den 21. september 1776 med Ragnild Ellevsdatter.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7535&idx_id=7535&uid=ny&idx_side=-171 Akershus fylke, Vestby, Ministerialbok nr. 2 (1750-1779), Kronologisk liste 1776, side 175]</ref>. I bygdeboka er faren Ole Olsen beskrevet under gården Skoklefald da han senere blir eier av denne gården (forfatteren har her forvekslet gårdsnavnene Knalstad og Knapstad), han blir også eier av gården Hallangen Nordre i Frogn hvor han finnes i 1801<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058214002467 Folketelling 1801 Ås, Hallangen Nordre.]</ref>. Det ble holdt skifte etter Ole Olsen på Nordre Hallangen den 9. november 1807, de to eldste barna er nevnt slik: «Ældste Søn Ole Olsen myndig boende paa Thaug paa Næsodden» og «Anden Søn Christen Olsen ligesaa Myndig boende i Tangen paa Næsodden».<ref>[http://arkivverket.no/URN:sk_read/23852/27/ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Skifteprotokoll 14a, f. 25a.]</ref>. Sønnen Christen Olsen finnes i 1801 på To (Thaug)<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058215000206 Folketelling 1801 Nesodden, Thaug.]</ref>. Transaksjonene som omhandler Christen Olsens salg av gården To forteller i tillegg til foranstående at Ole Olsen da kom fra Hallangen og at de to var brødre.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21417&uid=ny&idx_side=-267 Pantebok Protokollnummer: I 5b, Sted: Follo sorenskriveri, f. 616b, 617, 619, 619b og 620.]</ref>. Det burde med dette være dokumentert at det dreier seg om to vidt forskjellige personer som er blitt sammenblandet, og at den påståtte navneoppkallingen etter en stefar er ren fantasi.
Det oppsto etterhvert problemer i ekteskapet. Anne Kirstine fikk 1859 en sønn som ble døpt Gustav Fredrik, barnefaren var en ugift matros.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=538&idx_id=538&uid=ny&idx_side=-71 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Fødte og døpte 1860, side 65, nr. 11].</ref> Det samme gjentok seg i 1861 da hun fikk enda en sønn, som ble døpt Rudolf Ferdinand, barnefar var også denne gang en ugift matros. Ved denne siste dåpsinnførselen blir det opplyst at Anne Kirstine er midlertidig fraskilt og at hun var bosatt på en annen kant av bygda (Langfjeld).<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=538&idx_id=538&uid=ny&idx_side=-76 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Fødte og døpte 1862, side 70, nr. 32].</ref> Da dette siste barnet ble begravet året etter hadde Anne Kirstine tilhold på gården Sørby.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=538&idx_id=538&uid=ny&idx_side=-185 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Døde og begravede 1862, side 189, nr. 2].</ref> Kirkesanger Anders Pedersen Trenholt og Anne Kirstine Andersdatter ble separert ved Kgl. Resolution av 12. september 1863.<ref>[Arkivet etter Statsrådssekretariatet, resolusjonsprotokoll
Ab-0100. Kongelig resolusjon av 12.09.1863, No. 1318. Den Kongelige Norske Regjering indstiller under 2den d. M: At Ægteskabet mellem de fra Bord og Seng separerede Ægtefolk Kirkesanger Anders Pedersen af Næsoddens Præstegjeld, Agershuus Amt, og Anne Kirstine Andersdatter naadigst bevilges aldeles ophævet, samt at der lige naadigst gratis forundes Førstnævnte, Kirkesanger Anders Pedersen, Bevilling til at indtræde i nyt og andet Ægteskab, uden at dog derved lignende Tilladelse til at indlade sig i ny og anden ægteskabelig Forbindelse er Sidstnævnte, Anne Kirstine Andersdatter, naadigst forundt. Herpaa behagede Hans Majestæt naadigst at resolvere: Den Norske Regjerings Indstilling bifaldes].</ref>
 
==Anne Kirstine Andersdatter etter skilsmissen==
Ikke lenge etter eller samtidig med skilsmissen flyttet Anne Kirstine fra Nesodden ettersom hun i februar 1864 fødte en sønn Bernhard Julius avlet med en bryggeriarbeider Karl Jansen i Egebergveien 14 i Østre Aker.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=626&idx_id=626&uid=ny&idx_side=-113 Oslo fylke, Grønland, Ministerialbok nr. 2 (1862-1868), Fødte og døpte 1864, side 111, nr. 317].</ref> Hun kalles hans husholderske når de fortsatt er samboere i Svingen ved folketellingen i 1865.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038012010727 Folketelling 1865 Østre Aker, Svingen].</ref> Hun dukker opp igjen som Anne Kirstine Pedersen i folketellingen 1885 for Kristiania, og er da bosatt i Wergelandsveien 13.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053257026736 Folketelling 1885 Kristiania, Wergelandsveien 13].</ref> Anne Kirstine Andersdatter døde 30. januar 1899 på Ringstads pleiestue i Niels Huus gd. 19. Hun omtales da som enke og fattiglem Anne Pedersen. Begravelsen ble bekostet av sønnen Carl Antonius Trenholt, som også rykket inn en dødsannonse i Aftenposten.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8089&idx_id=8089&uid=ny&idx_side=-12 Oslo fylke, Sagene, Ministerialbok nr. Fa 0009 (1898-1923), Døde og begravede 1899, side 8, nr. 11].</ref><ref>[http://arkivverket.no/URN:sk_read/27265/232/ Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll A 18 , 1897-1899, nr. 384].</ref><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18990202_40_87_3 Aftenposten 1899.02.02].</ref>
 
==Anders Pedersen Trenholt etter skilsmissen==
Skilsmissebevillingen ga Trenholt tillatelse til å inngå et nytt ekteskap uten at han innlot seg på det. Han ble boende i skolestua på Jaer med sine 4 sønner og ei 50 år gml. enke som tjenestepike slik det går frem av folketellingen 1865.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038010000822 Folketelling 1865 Nesodden, Jar søndre].</ref> Ved folketellingen 1875<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052038000472 Folketelling 1875 Nesodden, Jar søndre].</ref> var to av sønnene flyttet hjemmefra mens de to gjenværende var sjømenn og trolig for det meste fraværende. Trenholt hadde ikke lenger noen tjenestepike i 1875, men tidligere dette året lot han en en annen familie flytte inn i skolestua etter inngåelse av en detaljert brukskontrakt på 5 årsom sørget for at han fikk sine behov dekket.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21433&uid=ny&idx_side=-102 Pantebok Protokollnummer: I 18, Sted: Follo sorenskriveri (1879), f. 100b, nr. 2].</ref> Et par punkter i kontrakten lyder som følger:<blockquote>«''Han skal forette alt arbeide, som hører til brugen og benyttelsen af denne ejendom, desuden skal han holde grind og gjærder her paa Jar i forsvarlig god stand, indtil han er fraflyttet. 3, Hans kone forbinder sig til at tillave min mad og have den ferdig til den tid jeg forlanger det, holde værelsene, nemlig min dagligstue og skolestuen rene og varme naar det tiltrænges, idet jeg skaffer veden til disse værelser, hvilken ved brugeren maa sønderhugge for mig og indbære den naar jeg forlanger det, men den ved som brugeren behøver til sit behov, har han ikke ret til her paa Jar. Brugerens kone skal rede op min seng, vaske for mig naar det behøves, udrette ærinder for mig og hvis nogle er hos mig, maa hun ogsaa stelle for disse''».</blockquote>Anders Pedersen Trenholt avtrådte som skolelærer på Nesodden i 1879<ref>[ Berner, Hj. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110300033 Nesodden herred : bidrag til bygdens historie]'', Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 89].</ref> og ble innvilget kr. 300,- årlig i pensjon.<ref>[ Stortingsforhandlinger 1879 del 6 ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1879_part6_vol-a Kongeriget Norges otte og tyvende ordentlige Storthings Forhandlinger i Aaret 1879. Sjette Del]'' s. 170].</ref><ref>[Bergens Adressecontoirs Efterretninger ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensadressecontoirsefterretninger_null_null_18790422_116_92_1 Bergens Adressecontoirs Efterretninger 1879.04.22]'', s. 4].</ref> hans etterfølger lærer og kirkesanger Harald Sørflaten tiltrådte stillingen den 25. mai samme år.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=539&idx_id=539&uid=ny&idx_side=-189 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 8 (1869-1879), Dagregister 1879, side 296, 25. mai].</ref>
 
 
Anders Pedersen Trenholt flyttet fra Nesodden til Kristiania hvor han i 1885 finnes bosatt for seg selv i Rødfyldgaden 20.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053257071589 Folketelling 1885 Kristiania, Rødfyldgade 20].</ref> Han var da angitt å være handelslærer av yrke. Han døde to år senere på samme adresse den 21. januar 1887, og innført som begravet den 27. januar i kirkeboken for Jacob menighet.<ref>[http://arkivverket.no/URN:sk_read/25428/208/ Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll A 13 , (1887), oppslag 205, nr. 189].</ref><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=633&idx_id=633&uid=ny&idx_side=-82 Oslo fylke, Jacob, Ministerialbok nr. 7 (1880-1905), Døde og begravede 1887, side 82, nr. 7].</ref> Det ble holdt skifte<ref>[http://arkivverket.no/URN:sk_read/34180/17/ Oslo fylke, Oslo skifterett, Skifteregistreringsprotokoll B 12 (SAO/A-10383/H/Hb/Hbb/L0012), 1887, f. 13b].</ref> den påfølgende 9. februar hvor han etterlot seg noen få møbler, endel gamle klær og 2 bankbøker pålydende tilsammen kr. 1384,-. Kun to sønner var i live ved skiftebehandlingen: Albert Konrad Pedersen Trenholt, restauratør og bosatt i New York - og sersjant Karl Antonius Pedersen Trenholt i Kristiania. Av andre arvinger var kun barna til den avdøde sønnen Martin Julius Pedersen som bodde hos sin mor i Vestfossen.
 
==Felles barn av Anders Pedersen Trenholt og Anne Kirstine Andersdatter==
* 1. '''Peter Martin Julius''' f. 1847.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=537&idx_id=537&uid=ny&idx_side=-174 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 6 (1814-1847), Fødte og døpte 1847, side 369-370, nr. 15].</ref> Konfirmert 1863, da trolig i tjeneste på Nesodden prestegård,<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=538&idx_id=538&uid=ny&idx_side=-126 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Konfirmerte 1863, side 119, nr. 1].</ref> hjemme hos sin far og brødre på Jaer 1865.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038010000822 Folketelling 1865 Nesodden, Jar søndre].</ref> Flyttet til Kristiania, i 1875 ugift konstabel med losji i Deichmannsgade 21,<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052055023985 Folketelling 1875 Kristiania, Deichmannsgade 21].</ref> ble samme år og med samme adresse viet i Haug kirke i Eiker med Nicoline Simonsen fra Vestfossen.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5857&idx_id=5857&uid=ny&idx_side=-461 Buskerud fylke, Eiker, Ministerialbok nr. 17 (1869-1877), Ekteviede 1875, side 484, nr. 80].</ref> 4 barn:
*:::::: Albert Sinius f. 1876.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5857&idx_id=5857&uid=ny&idx_side=-169 Buskerud fylke, Eiker, Ministerialbok nr. 17 (1869-1877), Fødte og døpte menn 1876, side 164, nr. 4].</ref>
*:::::: Magda Nicoline f. 1878.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5858&idx_id=5858&uid=ny&idx_side=-15 Buskerud fylke, Haug i Eiker, Ministerialbok nr. II 1 (1878-1888), Fødte og døpte 1878, side 11, nr. 63].</ref>
*:::::: Hans f. 1880.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3542&idx_id=3542&uid=ny&idx_side=-14 Vestfold fylke, Svelvik i Strømm, Ministerialbok nr. II 1 (1878-1899), Fødte og døpte 1880, side 11, nr. 6].</ref>
*:::::: Carl Martinius f. 1881.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5858&idx_id=5858&uid=ny&idx_side=-54 Buskerud fylke, Haug i Eiker, Ministerialbok nr. II 1 (1878-1888), Fødte og døpte 1881, side 50, nr. 65].</ref>
Ved dåpsinnførselen til den yngste sønnen står det at faren, Peter Martin Julius, var reist til Amerika. Da hans svigerfar Simen Nilsen Røkeberg døde i 1887 var hans datter Nicoline nevnt som enke,<ref>[http://arkivverket.no/URN:sk_read/55388/88/ Buskerud fylke, Eiker lensmann, Dødsfallsprotokoll (SAKO/A-529/H/Ha/L0003), 1879-1894].</ref> og at Peter Martin Julius da var død fremgår også av skiftet etter hans egen far samme år.<ref>[http://arkivverket.no/URN:sk_read/34180/17/ Oslo fylke, Oslo skifterett, Skifteregistreringsprotokoll B 12 (SAO/A-10383/H/Hb/Hbb/L0012), 1887, f. 13b].</ref> Enken og barna ble boende på gårdparten Røkeberg store gnr. 29 bnr. 3 i Vestfossen hvor de er å finne i folketellingene for 1900<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037119000648 Folketelling 1900 Øvre Eiker, Røkeberg].</ref>  og 1910.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036473000674 Folketelling 1910 Øvre Eiker, Røkeberg gnr. 29 bnr. 3].</ref>
Sønnen Karl Martinius Pedersen overtok gården Røkeberg.<ref>Norske gardsbruk ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111008006 Norske gardsbruk : Buskerud fylke. 2 : Drammen, Hurum, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Øvre Eiker]'', Krøderen : Forl. S. K. Granum, 1991, s. 524].</ref> Eventuelle etterkommere i Norge etter skolelærer og kirkesanger Anders Pedersen Trenholt stammer fra denne familien.
 
 
* 2. '''Caroline Amalie Nicoline''' f. 1849. Død før kirkedåp.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=538&idx_id=538&uid=ny&idx_side=-164 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Døde og begravede 1849, side 168, nr. 28].</ref>
 
 
* 3. '''Albert Conrad''' f. 1850.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=538&idx_id=538&uid=ny&idx_side=-20 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Fødte og døpte 1850, side 15, nr. 22].</ref> Konfirmert 1865,<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=538&idx_id=538&uid=ny&idx_side=-130 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Konfirmerte 1865, side 123, nr. 3].</ref> hjemme hos sin far og brødre på Jaer 1865.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038010000822 Folketelling 1865 Nesodden, Jar søndre].</ref> Hjemme hos sin far ved folketellingen 1875.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052038000472 Folketelling 1875 Nesodden, Jar søndre].</ref> Sjømannspatent 1869, avanserte til styrmann 1872. Han var ute på en rekke seilaser før han ble innført som «rømt» ved ankomst til Nova Scotia i 1881.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/42064/472/ Oslo fylke, Oslo mønstringskontor, Yngre ruller, Hovedruller, Hovedrulle 3 (SAO/A-10569g/F/Fc/Fcb/L0003), 1868-1885, oppb: Statsarkivet i Oslo].</ref> Ved skiftet etter faren 1887 blir det opplyst at han er restauratør i New York.<ref>[http://arkivverket.no/URN:sk_read/34180/17/ Oslo fylke, Oslo skifterett, Skifteregistreringsprotokoll B 12 (SAO/A-10383/H/Hb/Hbb/L0012), 1887, f. 13b].</ref>
 
 
* 4. '''Carl Antonius''' f. 1852.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=538&idx_id=538&uid=ny&idx_side=-34 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Fødte og døpte 1852, side 29, nr. 53 ].</ref> Hjemme hos sin far og brødre på Jaer 1865.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038010000822 Folketelling 1865 Nesodden, Jar søndre].</ref> Konfirmert 1868<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=538&idx_id=538&uid=ny&idx_side=-133 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Konfirmerte 1868, side 126, nr. 3].</ref>. Opptatt 1870 ved det Norske Jæger Corps.<ref>Aftenposten ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19120803_53_388_1 Aftenposten 1912.08.03]'', s. 3.</ref> Ved folketellingen 1875 innkvartert i Ruseløkveien 36 i Kristiania som korporal ved nevnte korps (merk at etternavnet i folketellingen feilaktig er transkribert til Arenholdt i stedet for det korrekte Trænholdt).<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052055037954 Folketelling 1875 Kristiania, Ruseløkveien 36].</ref> Avanserte til sersjant 1883 og viet samme år<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=663&idx_id=663&uid=ny&idx_side=-384 Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 21 (1865-1884), Ekteviede 1883, side 376, nr. 46].</ref> med Agnes Caroline Enersen f. 1863 Sundbystøen i Hurum. <ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1096&idx_id=1096&uid=ny&idx_side=-27 Buskerud fylke, Hurum, Ministerialbok nr. 12 (1861-1875), Fødte og døpte 1863, side 21, nr. 63].</ref> Ved vielsen var han bosatt i Eugens gade 7, var flyttet til nr. 14 i samme gate 1885.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053257025049 Folketelling 1885 Kristiania, Eugens Gade 14].</ref> Bopel 1899 til 1904 Observatorie Gade 21, han hadde før dette avansert til furer.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/70811/9682/ Oslo fylke, Folkeregisteret (Oslo), Folketelling 31.12.1899, stykke 1-12 (OBA/A-20057/Gba), 1899-1899, oppb: Oslo Byarkiv, Bilde 9682].</ref><ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037045020157 Folketelling Kristiania 1900, Observatorie Gade 21].</ref><ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/content/view/full/9191 Adressebøkene for Kristiania/Oslo og Aker].</ref> Bopel 1905 og1906 Herm. Foss Gd 1.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/65525/20058/ Oslo fylke, Folkeregisteret (Oslo), Folketelling 31.12.1905, stykke 1-65 (OBA/A-20057/Gbf), 1905-1905, oppb: Oslo Byarkiv, Bilde 20058].</ref><ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/content/view/full/9191 Adressebøkene for Kristiania/Oslo og Aker].</ref> Bopel 1910 Ullevoldsveien 65,<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392136552 Folketelling 1910 Kristiania, Ullevoldsveien 65].</ref> som ble deres endelige adresse.
 
 
I januar 1901 ble det innrykket notiser i avisene Aftenposten<ref>Aftenposten ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010121_42_51_1 Aftenposten 1901.01.21]'', s. 1</ref> og Fredrikstad Tilskuer<ref>Fredriksstad Tilskuer ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fredriksstadtilskuer_null_null_19010122_36_17_1 Fredriksstad Tilskuer 1901.01.22]'', s. 2</ref> om at  Furer ved H. M. Kongens Garde Carl Antonius Pedersen Trenholt var tildelt H. M. Kongens fortjenestemedalje i sølv. I avisa Asker og Bærums Budstikke finnes i 1902 følgende notis:<ref>[Asker og Bærums Budstikke ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19020122_4_6_1 Asker og Bærums Budstikke 1902.01.22]'', s. 3].</ref><blockquote>«''Furer Trenholt ved Garden feirede Søndag 25 Aars Jubilæum som Underofficer ved Garden. Trenholt har Kongens Fortjenstmedalje, den tyske Keisers Krigsfortjenstemedalje og Skyttermedaljen. Han er Gardens Økonom, og han ansees af alle for at være en dygtig og pligtopfyldende Mand''».</blockquote>I forbindelse med Trenholts overgang til pensjonistlivet ble i 1912 etterfølgende notis trykket i Aftenposten:<ref>[Aftenposten ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19120803_53_388_1 Aftenposten 1912.08.03]'', s. 3</ref><blockquote>«''En veltjent underofficer, furer ved Norske Jægerkorps Karl Trenholt fratræder idag i henhold til lov om aldersgrænsen efter 35 ½ aars tjeneste som befalingsmand. Trenholt, som er født paa Nesodden 3die august 1852, optoges ved ved Norske jægerkorps 31te mai 1870 og kan saaledes se tilbage paa 42 aars tjenestetid som militær. I sin lange tjenestetid som underofficer har han været indbeordret til flere skydeskoler og skydekommissioner. Ved instruktionskursus til uddannelse af reserveofficerer har han fungeret 2 aar. Foruden skydemadalje fra 1881, har han den tyske keisers militærmedalje fra 1890 og tildeltes 21de januar 1901 kong Oskars fortjenstmedalje. I skytterlaget «Skarpskytten» har han været sekretær i 14 aar''».</blockquote>Agnes Caroline Trenholt døde den 7. oktober 1936<ref>[http://arkivverket.no/URN:sk_read/27247/65/ Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokollregister 36 , 1936-1936, oppb: Statsarkivet i Oslo, nr. 1179].</ref> og Karl Antonius Trenholt den 9. august 1940.<ref>[http://arkivverket.no/URN:sk_read/27251/70/ Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokollregister 40 (Hbe 0040), 1940-1940, oppb: Statsarkivet i Oslo].</ref><ref>[Oslo skifteretts dødsfallsprotokoll for avdeling I, dødsfallsnummer 1099/1940-I :
1099 | 10 | Skifte 119/1940 | Fhv. furer Karl Trenholt, f. 3/8- 1852. død 9/8 Ullevålsveien 65 bor s. sted. | Etterl. ingen livsarvinger. Ingen søskende men barn etter avdøde søskende. Eier midler. Testamente av 16/4 1900 innf. i protokol I.8. pag 523].</ref> Ekteparet hadde ingen barn. Disse to var antagelig de siste bærerne av slektsnavnet Trenholt i Norge.<blockquote>[http://oslobilder.no/search?searchstring=Trenholt Fotografier av furer i H. M. K. Garde Carl Antonius Pedersen Trenholt].</blockquote>
 
 
* 5. '''Thorvald Christinus''' f. 1855.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=538&idx_id=538&uid=ny&idx_side=-52 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 7 (1848-1868), Fødte og døpte 1856, side 46, nr. 1].</ref> Hjemme hos sin far og brødre på Jaer 1865. Konfirmert 1870.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=539&idx_id=539&uid=ny&idx_side=-65 Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 8 (1869-1879), Konfirmerte 1870, side 109, nr. 1].</ref> Matros hjemme hos sin far 1875.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052038000472 Folketelling 1875 Nesodden, Jar søndre].</ref> Sjømannspatent utstedt mars 1871, innført med flere seilaser i sjørullen. Den siste innførselen i rullen angir ham som «rømt» 1. november 1876 i Philadelphia.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/42067/177/ Oslo fylke, Oslo mønstringskontor, Yngre ruller, Annotasjonsruller, Annotasjonsrulle 1 (SAO/A-10569g/F/Fc/Fca/L0001), 1866-1881, oppb: Statsarkivet i Oslo, f. 161].</ref> Dette er den siste opplysningen om ham før det ved skiftet etter hans far i 1887 forståes at han er død.<ref>[http://arkivverket.no/URN:sk_read/34180/17/ Oslo fylke, Oslo skifterett, Skifteregistreringsprotokoll B 12 (SAO/A-10383/H/Hb/Hbb/L0012), 1887, f. 13b].</ref>
 
 
==2 sikre og 1 sannsynlig feil i bygdebøkene angående Anders Pedersen Trenholt==
* Berner, Hj. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110300033 Nesodden herred : bidrag til bygdens historie]'', Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 89. Forfatteren Hj. Berner påstår at Anders Pedersen Trenholt ble kommunekasserer i Oppegård da han avtrådte som lærer i 1879. Påstanden fremstår som tvilsom fordi Trenholt ikke er omtalt i boka «Oppegård kommunes historie»,<ref>Barca, Eivind ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042908056 Oppegård kommunes historie]'', [Oppegård] : Kommunen, 1965, s. 52].</ref> hvor forfatteren av sistnevnte bok har gjennomgått alt av relevant kildemateriale med hensyn til administrasjonshistorie i Oppegård. I samme bok finnes imidlertid en interessant opplysning, sitat:<blockquote>''«I 1880 kom lærer og kirkesanger O. H. Jørgensborg til Bålerud, og i mer enn 30 år fremover er det han som setter opp fattigbudsjettene»''.</blockquote>  Det kan legges til at Oppegård var eget fattigdistrikt i 1879, men ble ikke skilt fra Nesodden som en egen kommune før i 1915. I tiden fra Trenholts avgang i 1879 og frem til Jørgenborg ble ansatt i 1880 er det imidlertid et lite tidsvindu som åpner opp for en mulighet av at Trenholt en kort tid kan ha befattet seg med oppgaver for Oppegård fattigdistrikt, men dette finnes det foreløpig ingen dokumentasjon for. Det er sannsynlig at Berner har forvekslet personene Anders Pedersen Trenholt og O. H. Jørgensborg.
 
 
 
* Berner, Hj. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110300033 Nesodden herred : bidrag til bygdens historie]'', Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 89. Forfatteren påstår at Trenholt var født i Fåberg, dette er feil. Det rette fødested er påvist annet sted i denne artikkelen.
 
 
* Killingstad, A. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061006006 Røyken bygd før og nu]'', Halden : Røyken, 1928, s. 338. Forfatteren påstår at Trenholt var født i Fåberg, dette er feil. Feilen ''kan'' skyldes at Killingstad har lånt opplysningen fra Berners bok som ble utgitt noen år tidligere. Det rette fødested er påvist annet sted i denne artikkelen.
 
==Referanser==
{{Referanser|3|refs=}}
 
==Litteratur==
* Aftenposten ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18990202_40_87_3 Aftenposten 1899.02.02]'', s. 3.
* Aftenposten ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010121_42_51_1 Aftenposten 1901.01.21]'', s. 1.
* Aftenposten ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19120803_53_388_1 Aftenposten 1912.08.03]'', s. 3.
* Asker og Bærums Budstikke ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19020122_4_6_1 Asker og Bærums Budstikke 1902.01.22]'', s. 3.
* Barca, Eivind ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042908056 Oppegård kommunes historie]'', [Oppegård] : Kommunen, 1965, s. 52.
* Bergens Adressecontoirs Efterretninger ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensadressecontoirsefterretninger_null_null_18790422_116_92_1 Bergens Adressecontoirs Efterretninger 1879.04.22]'', s. 4.
* Berner, Hj. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110300033 Nesodden herred : bidrag til bygdens historie]'', Kristiania : Grøndahl & Søn, 1924, s. 78&ndash;89.
* Evensen, O. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021003004 Fortegnelse over de Seminarister, der ere demiterede fra Askers, Holts, Storøens og Klæbos Seminarier]'', Arendal : Smith, 1858, s. 14.
* Fredriksstad Tilskuer ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fredriksstadtilskuer_null_null_19010122_36_17_1 Fredriksstad Tilskuer 1901.01.22]'', s. 2.
* Holm, Christian Hintze ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062108011 Nesoddens historie. B. 2 : Fra 1800 til 1930]'', [Fjellstrand] : Nesodden historielag, 1995, s. 170.
* Killingstad, A. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061006006 Røyken bygd før og nu]'', Halden : Røyken, 1928, s. 338&ndash;343.
* Norske gardsbruk ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111008006 Norske gardsbruk : Buskerud fylke. 2 : Drammen, Hurum, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Øvre Eiker]'', Krøderen : Forl. S. K. Granum, 1991, s. 524.
* Stortingsforhandlinger 1879 del 6 ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1879_part6_vol-a Kongeriget Norges otte og tyvende ordentlige Storthings Forhandlinger i Aaret 1879. Sjette Del]'' s. 170.
 
==Eksterne lenker==
* [http://oslobilder.no/search?searchstring=Trenholt Oslobilder.no] (fotografier av furer i H. M. K. Garde Carl Antonius Pedersen Trenholt).

Sideversjonen fra 1. okt. 2015 kl. 23:11

Christen Olsen To (1772–1812) og Christen Hansen Flateby (1771–1809-)

Disse to er i bygdeboka forvekslet og sammenblandet. Forfatteren skriver på s. 195 i kapitlet om gården Østre Flateby:

«Hans anden hustru var Else Andersdatter fra Lysaker. Efter mandens død giftet hun seg paany med Hans Rasmussen Løes, som hadde gaarden til 1772, da han døde 47aar. 4 barn, hvoriblandt Christen, som efter stedfaren kaldtes Olsen, og senere kom til To».

I sitatet ovenfor har forfatteren forvekslet 2 personer og konstruerer følgende feil, 1. At Christen tok navn etter sin stefar (morens 3. ektemann Ole Olsen Flateby) og kalte seg Olsen. Dette er ikke riktig. 2, At Christen senere kom til gården To. Dette er ikke riktig. Både Christen Hansen Flateby og den Christen Olsen han er forvekslet med kan følges i diverse kilder såpass lenge at man kan se at det er skjedd en sammenblanding av to personer. Her følger først referanser for den reelle Christen Hansen Flateby:

  • Christen Hansens dåp 16. juni 1771.[1]
  • Christen Hansens konfirmasjon 1786.[2]
  • Christen Hansens vielse 1797, nr. 3.[3]
  • Christen Hansens dåp av datter Else 1798, nr. 8 (oppkalt etter hans mor).[4]
  • Christen Hansen i folketellingen 1801.[5]
  • Christen Hansen som kausjonist for Hans Andersen Flatebybråten 1804 nr. 1.[6]
  • Christen Hansens dåp av datter Kistine 1805 nr. 2.[7]
  • Christen Hansens dåp av sønn Hans, Lakkeg. Aker 5. august 1808.[8]
  • Christen Hansens dåp av datter Anne, Lakkeg. Aker 17. desember 1809.[9]


Lenger enn dette er han ikke fulgt, men som vist navngis han ikke som Olsen, han har tilhold på sin fars tidligere gård ved vielsen, oppkaller sin første datter etter sin mor, er på en husmannsplass under hjemgården Flateby i 1801 og oppkaller sin første sønn etter sin far. Forfatteren skriver videre på s. 312 i kapitlet om gården To:

«Han solgte aaret efter til Christen Olsen. Skjøte 1796 1450 rd. og hadde gaarden til 1804. Christen var fra Østre Flateby og hadde antat navn efter sin stedfar og var gift med Anne Karine Hansdtr, Røer. Flere barn. Efter at ha solgt To, flyttet han til Nesodtangen. Ole Olsen fik skjøte 1804 (pris angis ikke). Var Utenbygds fra ...»

Feilene dras dras videre når forfatteren skriver på s. 225 i kapitlet om Nesoddtangen:

«Han solgte den igjen 1810 til Christen Olsen To (se denne gaard). Han var fra Flateby og var gift med Karine Hansdtr., Øvre Røer. Efter at ha solgt To bodde han nogen tid tilleie paa Nesodtangen før han kjøpte gaarden. Han omkom paa en ynkelig maate ved at fryse ihjel i baaten 5/12 1812 utenfor sit hjem, idet baaten sat fast i isen og ingen kunde komme ham til hjælp.»

Da er det på tide å se på hvem den Christen Olsen som var eier av To og Nesoddtangen egentlig var. Han ble døpt Sexagesima 1772 i Vestby med far Ole Knalstad[10] Hans mor, Ole Olsen Knalstads hustru Ingeborg Rasmusdatter ble begravet Fastelavenssøndag 1774[11] Det ble holdt skifte etter henne på Søndre Knalstad den 6. april 1774[12] Faren Ole Olsen Søndre Knalstad gift 2 den 21. september 1776 med Ragnild Ellevsdatter.[13]. I bygdeboka er faren Ole Olsen beskrevet under gården Skoklefald da han senere blir eier av denne gården (forfatteren har her forvekslet gårdsnavnene Knalstad og Knapstad), han blir også eier av gården Hallangen Nordre i Frogn hvor han finnes i 1801[14]. Det ble holdt skifte etter Ole Olsen på Nordre Hallangen den 9. november 1807, de to eldste barna er nevnt slik: «Ældste Søn Ole Olsen myndig boende paa Thaug paa Næsodden» og «Anden Søn Christen Olsen ligesaa Myndig boende i Tangen paa Næsodden».[15]. Sønnen Christen Olsen finnes i 1801 på To (Thaug)[16]. Transaksjonene som omhandler Christen Olsens salg av gården To forteller i tillegg til foranstående at Ole Olsen da kom fra Hallangen og at de to var brødre.[17]. Det burde med dette være dokumentert at det dreier seg om to vidt forskjellige personer som er blitt sammenblandet, og at den påståtte navneoppkallingen etter en stefar er ren fantasi.

  1. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 3 (1769-1780), Kronologisk liste 1771, side 5.
  2. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 4 (1780-1792), Konfirmerte 1783-1785, side 44, nr. 2.
  3. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 5 (1793-1814), Trolovede 1795-1798, side 52.
  4. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 5 (1793-1814), Fødte og døpte 1799, side 15.
  5. ↑ Folketelling 1801 Nesodden, Fladbye Østre.
  6. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 5 (1793-1814), Trolovede 1804, side 60.
  7. ↑ Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 5 (1793-1814), Fødte og døpte 1805, side 28.
  8. ↑ Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 10 (1786-1809), Fødte og døpte 1808, side 377.
  9. ↑ Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 10 (1786-1809), Fødte og døpte 1809, side 382.
  10. ↑ Akershus fylke, Vestby, Ministerialbok nr. 2 (1750-1779), Kronologisk liste 1772, side 152.
  11. ↑ Akershus fylke, Vestby, Ministerialbok nr. 2 (1750-1779), Kronologisk liste 1774, side 161.
  12. ↑ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Skifteprotokoll 7 , 1764-1774, f. 560b.
  13. ↑ Akershus fylke, Vestby, Ministerialbok nr. 2 (1750-1779), Kronologisk liste 1776, side 175
  14. ↑ Folketelling 1801 Ås, Hallangen Nordre.
  15. ↑ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Skifteprotokoll 14a, f. 25a.
  16. ↑ Folketelling 1801 Nesodden, Thaug.
  17. ↑ Pantebok Protokollnummer: I 5b, Sted: Follo sorenskriveri, f. 616b, 617, 619, 619b og 620.
Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Bruker:Espen_Tjernshaugen/sandkasse&oldid=19419»