Fogd: Forskjell mellom sideversjoner
m (+ref) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Fogd''' (eller ''fut'') er en tidligere dansk og norsk embetstittel ([[svensk]]: fogde), knyttet til forvaltningen av [[fogderi]]ene. Fogden hadde [[politi]]myndighet, [[påtalemyndighet]] og krevde inn [[skatt]] og [[bot|bøter]]. I en periode skulle fogden også holde oversikt over utlendinger. Fogden utstedte og kontrollerte [[pass]]. | '''Fogd'''<ref>Artikkelen er hentet fra [http://no.wikipedia.org/wiki/Fogd Norsk Wikipedia].</ref> (eller ''fut'') er en tidligere dansk og norsk embetstittel ([[svensk]]: fogde), knyttet til forvaltningen av [[fogderi]]ene. Fogden hadde [[politi]]myndighet, [[påtalemyndighet]] og krevde inn [[skatt]] og [[bot|bøter]]. I en periode skulle fogden også holde oversikt over utlendinger. Fogden utstedte og kontrollerte [[pass]]. | ||
I Norge ble fogdens befatning med kommunene og deltagelse i Amtstinget opphevet ved lov av 1894 om omskiping av embedsverket. | I Norge ble fogdens befatning med kommunene og deltagelse i Amtstinget opphevet ved lov av 1894 om omskiping av embedsverket. | ||
Linje 7: | Linje 7: | ||
I norsk folketradisjon var ''futen'' en brutal og ubarmhjertig innkrever og håndhever av den myndigheten som var gitt ham av Kongen i København. I eventyrene ble han oftest sammenlignet med [[ulv]]en. Futeembedet var også det mest risikable embedet en danske kunne ha i Norge — i den tidlige fasen av unionstida ble flere av dem drept av krenkede bønder. Det harde skattetrykket var også årsaken til en lang rekke lokale opprør. | I norsk folketradisjon var ''futen'' en brutal og ubarmhjertig innkrever og håndhever av den myndigheten som var gitt ham av Kongen i København. I eventyrene ble han oftest sammenlignet med [[ulv]]en. Futeembedet var også det mest risikable embedet en danske kunne ha i Norge — i den tidlige fasen av unionstida ble flere av dem drept av krenkede bønder. Det harde skattetrykket var også årsaken til en lang rekke lokale opprør. | ||
Ordet fogd kommer fra [[dansk]] ''foged'', avledet av [[latin]] ''[[advokat|(ad)vocatus]]'', via den tyske uttale ''fokatus''. | Ordet fogd kommer fra [[dansk]] ''foged'', avledet av [[latin]] ''[[advokat|(ad)vocatus]]'', via den tyske uttale ''fokatus''. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
[[Kategori:Verdslige embeter]] | [[Kategori:Verdslige embeter]] |
Sideversjonen fra 6. apr. 2013 kl. 08:54
Fogd[1] (eller fut) er en tidligere dansk og norsk embetstittel (svensk: fogde), knyttet til forvaltningen av fogderiene. Fogden hadde politimyndighet, påtalemyndighet og krevde inn skatt og bøter. I en periode skulle fogden også holde oversikt over utlendinger. Fogden utstedte og kontrollerte pass.
I Norge ble fogdens befatning med kommunene og deltagelse i Amtstinget opphevet ved lov av 1894 om omskiping av embedsverket.
Det eneste gjenværende statsorganet med fogd i navnet er Oslo byfogdembete, som tidligere ble ledet av en embetsdommer kalt byfogd. Byfogdembetet ledes nå av en sorenskriver. Skattefogdene ble fra 2008 slått sammen med skattekontorene. Barneloven betegner et statsorgan kalt "tilskotsfuten" (bidragsfogden). Denne funksjonen ligger til Arbeids- og velferdsetaten.
I norsk folketradisjon var futen en brutal og ubarmhjertig innkrever og håndhever av den myndigheten som var gitt ham av Kongen i København. I eventyrene ble han oftest sammenlignet med ulven. Futeembedet var også det mest risikable embedet en danske kunne ha i Norge — i den tidlige fasen av unionstida ble flere av dem drept av krenkede bønder. Det harde skattetrykket var også årsaken til en lang rekke lokale opprør.
Ordet fogd kommer fra dansk foged, avledet av latin (ad)vocatus, via den tyske uttale fokatus.
Referanser
- ↑ Artikkelen er hentet fra Norsk Wikipedia.