Polititidende: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 103: Linje 103:
==Referanser==
==Referanser==
{{Referanser|2}}
{{Referanser|2}}
==Litteratur==
* Hundvebakke, Ida Bergitte Andersen. "Polititidende – en kilde til stort og smått i den kriminelle verden", ''[[Slekt og Data (tidsskrift)|Slekt og Data]]'' nr. 3, 2019, s. 12–13.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==

Sideversjonen fra 9. nov. 2021 kl. 11:44

Polititidende
KategoriOffentlig organ
FrekvensTo ganger ukentlig, fra 1988 ukentlig.
Grunnlagt1886
NedlagtSent 1980-tall (?)
UtgiverKristiania/Oslo Politikammer, senere Kripos
SpråkNorsk
UtgivelsesstedKristiania/Oslo
BibliotekkatalogOria
Oria (register)
Digitalt tilgjengeligGenealogi.no (krever innlogging)

Polititidende (PT) var et offentlig organ som kom ut første gang i oktober 1886 og som blant annet inneholdt opplysninger om etterlysninger, uoppklarte forbrytelser, spor, observasjoner, frigitte fanger fra fengslene og annen aktuell informasjon. Bladet kom opprinnelig ut 2 ganger ukentlig (tirsdager og fredager). Fra 1988 ble tidsskriftet utgitt ukentlig, da kun i elektronisk form.[1] Bladet, som fra starten ble utgitt av Kristiania, senere Oslo, politidistrikt, og fra 1859 av Kripos, ble distribuert til samtlige lensmenn og politikamre mfl.

Norsk Slektshistorisk Forening startet i juni 2016 arbeidet med å skanne og tilgjengeliggjøre Polititidende fra starten i 1886 til 1916. De skannede sidene, som er et omfattende verk på til sammen ca. 10-15 000 sider, vil fortløpende bli lagt ut på medlemsdelen til foreningens nettside Genealogi.no.[2]

Fra 1886

Ved Cirkulære 11. september 1886, jf. kgl.res. 6. september s.å.,[3] ble det bestemt at Kristiania Politikammer fra begynnelsen av oktober 1886 skulle utgi et Polititidende som skulle komme ut 2 ganger ukentlig (tirsdager og fredager). Ved slutten av hver måned skulle det utarbeides et register og for hver årgang et årsregister som skulle trykkes og vedlegges tidsskriftet.

Polititidende ble pålagt distribuert til Justisdepartementet, samtlige sivile overøvrigheter, fogder, underdommere (sorenskrivere og byfogder), politikamre, lensmenn, bestyrere av straffeanstalter og tvangsarbeidsanstalter. I tillegg kunne PT sendes til politikamrene i Stockholm, Göteborg, København og Fredrikshavn og svenske grensedistrikter etter redaksjonens skjønn.

Polititidende ble inndelt i 2 hovedavdelinger, der den første skulle inneholde meddelelser om personer og den andre om gods.

Avdeling I

I avdeling I ble inntatt:

  • a. Etterlysninger av personer som skulle arresteres for forbrytelser, ev. anmodning om å få informasjon om deres oppholdssted. Etterlysningene skulle inneholde angjeldendes navn, fødselsdag, fødested, hjemsted, stilling og signalement samt hva vedkommende var siktet eller domfelt for.
  • b. Meddelelser om personer som er arrestert med tilsvarende opplysnnger som under pkt. a og henvisninger til ev. tidligere etterlysning i Polititidende
  • c. Andre opplysninger som ble antatt å være «af særlig Interesse for Politiet i Almindelighed», såsom meddelelser om begåtte grovere forbrytelser hvor gjenrningsmannen var ukjent, om en fange eller forbryter var død m.m.
  • d.
    • 1. Oppgaver over fanger som skulle løslates fra straffeanstaltene og distriktsfengslene i nærmeste fremtid, «forsaavidt de kunne ansees farlige for den offentlige Sikkerhed eller have udholdt Straf for Forbrytelser, der i Gjentagelsestilfælde begrunde stigende Straf (altsaa fornemlig Tyve, Røvere og Bedragere)».
    • 2. Oppgaver over fanger som ville bli løslatt i den nærmeste fremtid fra tvangsarbeidsanstaltene etter utholdt straff etter dom.

Avdeling II

  • e. Meddelelser om stjålet eller på annen måte bortkommet gods med beskrivelse, og i tilfelle gjerningsmannen samtidig ble etterlyst, med henvisning til det sted i Polititidende hvor vedkommende ble etterlyst.
  • f. Meddelelser om noe av godset omtalt under pkt. e var kommet til rette, med henvisning til utgaven av Polititidende hvor etterlysningen var inntatt.

Pålagt innrapportering

Det ble videre bestemt at samtlige politimyndigheter i riket, det vil si stiftamtmenn, amtmenn, fogder, byfogder, politikamre og lensmenn, samt bestyrerne av straffeanstaltene, distriktsfengslene og tvangsarbeidanstaltene pålagt å sende inn politietterretninger til Polititidendes redaksjon etter nærmere instruks.[4]

Hjemmelsgrunnlag

Polititidende var ved opprettelsen hjemlet i eller regulert etter følgende bestemmelser:

  • Res. 17. juni 1886 ang. Udgifterne ved Udgivelse af en Polititidende i Kristiania.[5]
  • Res. 6. september 1886 ang. Lønnen for Polititidendens Redaktør m.m.[6]
  • Cirk. 11. september 1886 indeholdende Bestemmelser betræfende Polititidendens Udgivelse.[7]

Kripos overtok utgivelsen av PT fra 1. februar 1959.[8]

Fra 1988

Etterlysningsregisteret (Elys) ble opprettet i 1988 for å erstatte Polititidendens funksjon når det gjaldt etterlysninger av personer, biler og båter/båtmotorer. Registeret var delt i en personetterlyhsnkngsdel og en del for etterlysning av motorkjøretøy og båter. Etter opprettelsen av Elys i 1988 gikk PT over til å bli utgitt ukentlig. Politidende inneholdt nå 5 seksjoner:[9]

  • Uoppklarte forbrytelser, herunder modus, beskrivelse/foto av forøvet/stjålet gods, spor, observasjoner og andre aktuelle opplysninger
  • Opplysninger om oppklarte forbrytelser, derunder opplysninger om den/de siktede inklusiv ev. foto, helere og annen aktuell informasjon
  • Kriminaletterretning
  • Identifikasjoner i vinningssaker fra Fingeravtrykksavdelingen ved Kripos
  • Fototillegg til Elys.

PT var lagt ut elektronisk på politiets intranett, med visse begrensninger. Det var i 2003 planer om å utvide etterretningsdelen av PT.

Etter at strafferegistreringsloven (1971)[10] trådte i kraft 1. januar 1975[11] var Polititidende, og senere også Elys, hjemlet i lovens § 4 annet ledd. Ifølge strafferegistreringsforskriften[12] § 16, jf. strafferegistreringsloven § 10 nr. 8, skulle det i PT tas med opplysninger om lovbrytere og lovbrudd m.m. i henhold til instruks. Distribusjonen av publikasjonen ble ved lovens ikrafftredelse innskrenket til å gjelde samtlige politikamre og lensmenn, Riksadvokaten og samtlige statsadvokater, fengselsstyret, Statens utlendingskontor (UDI), Fengselsvesenets anstalter, Tollvesenets grensestasjoner, politimyndighetene i de øvrige nordiske land og etter samtykke fra sjefen for Kripos til andre lands politimyndighet.

Strafferegistreringsloven (1971) ble opphevet av politiregisterloven (2010) med delvis ikrafttredelse 2013, 2014 og 2016.[13] Strafferegistreringsforskriften ble erstattet av politiregisterforskriften (2010)[14] med delvis ikrafttredelse 1. juli 2014. Ikke alle deler av politiregisterloven og -forskriften har ennå trådt i kraft.[15]

Polititidende er ikke lenger nevnt ved navn i politiregisterloven med forskrift. Men i statsrådsforedraget[16] til forskriften pkt. 5.11.8.1 at «Kapittelet [51][17] er en videreføring av gjeldende instruks for etterlysningsregisteret. Kapittelet dekker, i tillegg til de behandlinger som i dag gjøres i etterlysningssystemet Elys II, også den behandling som skjer gjennom systemet Polititidende. Polititidende benyttes i dag til å legge inn informasjon om uoppklarte straffesaker i form av meldinger. Det publiseres hovedsakelig bilder fra overvåkingskameraer av ukjente antatte gjerningsmenn for hjelp til å identifisere disse.»

Polititdende ble utgitt på papir frem til 1987 og eksisterte som elektronisk løsning i noe tid etter dette. Fra og med 1988 ble aktive etterlysninger registrert i politiets elektroniske etterlysningsregister, og informasjon fra Polititidende ble ikke konvertert til det elektroniske systemet.[18]

Polititidende var for øvrig frem til 2003 fortsatt nevnt i en forskrift fra 1959[19] som blant annet regulerte dekning av lensmennenes utgifter til innbinding av tidsskriftet. Forskriften var vedtatt opphevet, men ikrafttredelsen 30. april 2003 ble ikke kunngjort før i 2016.[20]

Register

Registre til Polititidende er lagt ut fritt tilgjengelig på Genealogi.no's åpne sider.[21]

Innsyn

Tidsskriftet er unntatt offentligheten. Eldre årganger oppbevares av statsarkivene og Nasjonalbiblioteket, hvor publikum gis tilgang til blader som er eldre enn 80 år. NSF har fått tilgang til å skanne og publisere årgangene fra 1886 til 1916.[22]

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser

  1. ↑ NOU 2003:21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern – politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger, s. 77, jf. e-post fra Kripos, Retts- og påtaleenheten v/seniorrådgiver Kathrine Rogstad til administrator Dag T. Hoelseth 9. september 2016.
  2. ↑ Se Genealogi.no. Publikasjoner for medlemmer (krever innlogging).
  3. ↑ hvis ikke annet er oppgitt, bygger denne artikkeldelen på res. 6. september 1886 ang. Lønnen for Polititidendens Redaktør m.m.., jf. Norsk Lovtidende Avd. II 1886 s. 634–635, og cirkulære 11. september 1886 indeholdende Bestemmelser betræfende Polititidendens Udgivelse, jf. Norsk Lovtidende Avd. II 1886 s. 641–644.
  4. ↑ Jf. res. 17. juni 1886 ang. Udgifterne ved Udgivelse af en Polititidende i Kristiania, jf. Norsk Lovtidende Avd. II 1886 s. 484.
  5. ↑ Jf. Norsk Lovtidende Avd. II 1886 s. 484.
  6. ↑ Jf. Norsk Lovtidende Avd. II 1886 s. 634–635.
  7. ↑ Jf. Norsk Lovtidende Avd. II 1886 s. 641–644.
  8. ↑ E-post fra Kripos, Retts- og påtaleenheten v/seniorrådgiver Kathrine Rogstad til administrator Dag T. Hoelseth 9. september 2016.
  9. ↑ Hvis ikke annet er oppgitt bygger artikkeldelen på NOU 2003:21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern – politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger, s. 77–78.
  10. ↑ Lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering.
  11. ↑ Jf. kgl.res. 20. desember 1974.
  12. ↑ Forskrifter 20. desember 1974 nr. 4 om strafferegistrering.
  13. ↑ Jf. Lovdatas noter til lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) § 70.
  14. ↑ Forskrift 20. september 2013 nr. 1097 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften), jf. forskrift 13. desember 2013 nr. 1450 om endring i politiregisterforskriften mv..
  15. ↑ Se noter til ikrafttredelsesparagrafene i hhv. lov og forskrift.
  16. ↑ Lovdata Pro: PRE-2013-09-20-1097 Politiregisterforskriften.
  17. ↑ Politiregisterforskriften kapittel 51.
  18. ↑ E-post fra Kripos, Retts- og påtaleenheten v/seniorrådgiver Kathrine Rogstad til administrator Dag T. Hoelseth 9. september 2016.
  19. ↑ Forskrift 30. september 1959 nr. 5 om lensmennenes kostgodtgjørelse på tjenestereiser m.v..
  20. ↑ Se forskrift 4. april 2003 nr. 452 om opphevelse av forskrift om kostgodtgjørelse på kontordager utenfor lensmannskontoret, jf. Ikrafttredelse av forskrift 4. april 2003 nr. 452 om opphevelse av forskrift om kostgodtgjørelse på kontordager utenfor lensmannskontoret.
  21. ↑ «Polititidende. Et nytt stort prosjekt for foreningens medlemmer er i gang», Genealogi.no 16. juni 2016.
  22. ↑ «Polititidende. Et nytt stort prosjekt for foreningens medlemmer er i gang», Genealogi.no 16. juni 2016.

Litteratur

  • Hundvebakke, Ida Bergitte Andersen. "Polititidende – en kilde til stort og smått i den kriminelle verden", Slekt og Data nr. 3, 2019, s. 12–13.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Polititidende&oldid=36257»