Cappelen (slekt)

Det lille stedet Cappeln ca. 30 km fra byen Wildeshausen i Niedersachsen i Tyskland, har sansynligvis gitt navn til den norske familien (von) Cappelen som befant seg i byen Wildeshausen fra 1400-tallet til 1700-tallet. Borgermesteren der, Dietrich von Cappelen (død 1630), var far til Johan von Cappelen (1627–1688) som kom til Norge i 1653 hvor han først var forvalter ved flere jernverk og senere ble fogd i Lier.

Johan von Cappelen ble i 1657 gift med Bodil (Boel) Ottesdatter (d. 1693), de fikk 7 barn og 4 av disse overlevde faren.

Slekten har ikke noen kjente forbindelser til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, eller til middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln», Westerkappeln, Tyskland.

Slektens hovedgrener

Hovedgrenene stammer fra tre av sønnene til innvandreren Johan:

1. Johan von Cappelen junior (1658–98), som var fogd i Lier etter faren (Eldste sønns gren)
2. Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722), som var trelasthandler og sagbrukseier i Skien (Skiensgrenene)
3. Gabriel von Cappelen (1674–1758), som var trelasthandler på Bragernes (Drammen) og ble deleier i storgården Fossesholm i Eiker (Fossesholmgrenen)

Eldste sønns gren

I Johan von Cappelen juniors gren er bl.a. misjonær på Grønland Peter Andreas C. (d. 1800), kontorsjef i Stortinget Johan Henrik C. (d. 1900), fylkesmann Johan C. (d. 1947) som var justisminister i 1945, kirurgen Christian C. senior (d. 1967) og professor, arkitekt Per C. (d. 1978).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andresen, Asphaug, Brantzeg, Brechan, Butenschøn, Eeg-Henriksen, Frimann-Dahl, Haasted, Hille, Lem, Lykke, Løvenskiold, Malling, Michelet, Ræder, Steenbuch, Sørum og Tønnesen. Johan von C. juniors sønnesønn Andreas von C.(d. 1770) var sogneprest i Danmark. Fra ham stammer en stor slektsgren i Danmark og USA.

Grenene fra Skien

I Ulrich Friderich von Cappelens gren er bl.a. brukseier, grosserer Diderich von C. (d. 1794), eidsvollsmannen Didrich von C. (d. 1828), Peder Juel von C. (d. 1837) i Drammen, Cathrine von C. gift med statsråd Carsten Tank og de var foreldre til misjonæren Otto Tank.

Diderich von C. (død 1794) var i sitt andre ekteskap far til Realf von C. (d. 1853), eier av Borgestad gård, som var farfar til Sofie C. (d. 1915) gift med statsminister Gunnar Knudsen (d. 1928), og fra dem stammer Borgestad Knudsengrenen.

Borgestad Knudsengrenen har etterkommere i bl.a. familiene Bjørn-Hansen, Borgestad, Glynn, Hegge, Julnes, Knudsen, Larssen, Levin, Melbye, Monsen, Nåden, Qvenild, Rudberg, Sejersted Bødtker, Stavseth og Værstad (se også Gjemsø klostergrenen).

Grenen fra Drammen og Cappelen Smith

Michael von Cappelen (d. 1804), tilhørte Skiensgrenen og var eldre bror til Diderich von C. (d. 1794). Michael var kjøpmann i Drammen og far til Caspar von C. (d. 1823). Fra disse stammer bl.a. musikeren Christian C. (d.1916), kunstneren Bodil C. og arkitekt Paul C.

Flere med slektsnavn Cappelen Smith (Cappelen-Smith) i Norge og Sverige, er etterkommere fra drammensgrenen. Dette er gjennom Karen von C. (d. 1863), datter til Caspar. Hun var gift med Elias E. Smith (d. 1861). Dessuten var deres sønn Peder H. Smith (d. 1881), gift med kusinen Marie S. Cappelen (d. 1900).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andrup, Bruusgaard, Endresen, Foyn-Bruun, Heintz, Holm, Omsted, Orning, Ottesen, Pedersen, Rasmussen, Reinertsen, Smith, Sverdrup og Thiis.

Grenen fra Holden, Ulefoss

Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var far til jernverkseier Diderik von C. (d.1866), Ulefoss, som var far til bl.a. Severin Diderik C. og maleren August C. (d. 1852). Severin Dideriks sønn, kammerherre Diderik C. (d. 1935) fant et ukjent mineral som fikk navnet cappelenitt. Denne slektsgrenen eier også i dag Holden hovedgård og Ulefos Jernværk med tilhørende bedrifter, jord- og skogeiendommer.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Arstal, Auestad, Bjørnland, Blich, Eriksen, Finne, Gilhuus, Moe, Nicolaysen, Nissen, Ording, Schultz, Skaugen og Sund.

Grenen fra Gjemsø kloster, Skien

Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var også far til Hans B. C. (d. 1846), Gjemsø kloster. Fra ham stammer bl.a. godseier Didrik C. (d. 1914), banksjef Hans B. C. (d. 1924) og motstandsmennene Didrik («Diddi») C. (d. 1941), Didrik («Dixe») C. (d. 1970) og Hans C. («Hasse») (d. 1979), samt sosialrådmann Hans C., ambassadør Johan C. (d. 2007), tidligere statsråd Andreas C. og forsker Ådne C.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andreassen, Anker, Arnesen, Berggrav, Blom, Borgfjord, Borchsenius, Bugge, Flood, Høegh, Larsen, Langaard, Lund, Loven, Løvenskiold, Marstrand, Melhuus, Norby, Ottesen, Schiøtt, Simonsen, Skirbekk, Skråmestø, Smitt-Amundsen, Sundby, Tresvig, Wildhagen og Aall I denne grenen er det linjer som er bosatt i USA, Sverige og Østerrike.

Grenen fra Porsgrunn og «forlagsgrenen»

Diderich von Cappelen (d. 1794), Skien, var også far til Ulrich Fredrich von C. (d. 1820); Porsgrunn, som var far til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen W. C. (d. 1878). Fra ham stammer bl.a. forfatteren Peder W. C. (d. 1992), forskerne Alexander C. og Herman C. samt skuespiller Sofie C.

I denne grenen er også rektor Christine C. Heftye. Ulrich Fredrich von C. (d. 1820) var også far til bl.a. amtmann Ulrik Frederik C. (d. 1864) og søstrene Didrikke (d. 1833) og Louise C. (d. 1843) som den ene etter den andre var gift med biskop Jens L. Arup (d.1874).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Berggrav, Hagerup, Heftye, Krohn, Saxlund, Seip, Solbu og Aagaard.

Grenen fra Fossesholm

Gabriel von Cappelen (d. 1758) var far til bl.a. etatsråd Jørgen von C. (d. 1785) og brukseier Diderich von C. (d. 1762). Diderichs etterkommere er bl.a. byingeniør Frederik W. C. (d. 1921), Minneapolis, USA, lege Herman C. (d. 1892), disponent Haagen H. C. (d. 1933) og skipsfører Gabriel C.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Aas, Christiansen, Berg, Capjon, Dahl, Eitzen, Gram, Kiær, Krohn, Kørner, Løvenskiold, Mathiesen, Mordt, Møystad, Omsted, Sande, Slang, Smith og Solberg. Etterkommere av Fossesholmgrenen lever i dag også i USA.

Slektsvåpen

Skjoldet er tverrdelt. I øverste felt en pelikan som hakker seg til blods for å gi mat til sine unger, i nederste felt tre blomstrende roser. På hjelmen en Fortuna mellom to vesselhorn.

Slektsvåpenet finnes første gang i et segl fra fogden Johan von Cappelen jr i 1683. Faren, fogden Johan von Cappelen senior, brukte våpenet i segl 1682, men da uten vesselhornene på hjelmen. Slektsvåpenet brukes senere av alle grenene i slekten, men med noe forskjellige farger (tinkturer) og med noen mindre variasjoner.

I Wildeshausen brukte iallfall ett slektsmedlem i 1617 et segl med et bumerke i et skjold.

Referanser

Opplysningene i denne artikkelen er hentet fra litteraturen som er vist til nedenfor.

Litteratur

• E.A. Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Kristiania 1896.
• Norske Slægter 1912, s. 79–87.
• Hans Cappelen: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 31 (1988), s. 378–396
• Hans Cappelen: «Tre gamle Cappelen-signeter», i Heraldisk Tidsskrift, bind 9 nr 88, København 2003, side 354-365
• Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008

Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten

• Y. Hauge: «Fra herregården og fra bruket», Oslo 1934 (om Fossesholmgrenen)
• Y. Hauge: «Ulefos Jernværk 1657-1957», Oslo 1957 (om Holdengrenen)
• R. Thommessen: «August Cappelen og hans samtid», Kristiania 1906
• E. Østvedt: «August Cappelens brev», Oslo 1952
• Hans Cappelen: «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», Aftenposten, Oslo 16.5. 1964
• M. Malmanger: «August Cappelen», Oslo 1997
• C. Borchsenius: «Cappelens Enke», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXVI, s 8 ff (om Skiensgrenen)
• H. Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiensdistriktet» i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXV, side 445 ff.
• E. Boyesen: «Jørgen Wright Cappelen 1805-1878», Oslo 1953
• H.L. Tveterås: «I pakt med tiden - Cappelen gjennom 150 år 1829-1979», Oslo 1979 (om forlagsgrenen)
• Thoralf Pryser: Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv. Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012
• Hans Cappelen: Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat, Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997, Krokstadelva 1998 side 31-33
• A. Iuel: «Drammensfamilien Smith», Drammen 1934 (om Cappelen Smith)