Norske Rigs-Registranter: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
| redaktør(er) = | | redaktør(er) = | ||
| redaksjonsmedlem(mer) = | | redaksjonsmedlem(mer) = | ||
| utgiver = Chr. A. Lange mfl. for | | utgiver = Chr. A. Lange mfl. for <br>Det norske historiske kildeskriftfond | ||
| utgivelsessted = Christiania | | utgivelsessted = Christiania | ||
| årstall = 1861–1891 | | årstall = 1861–1891 | ||
Sideversjonen fra 18. des. 2016 kl. 21:44
| Tittel | Norske Rigs-Registranter 1523–1660 | ||
| Forfatter(e) | Chr. A. Lange mfl. | ||
| Utgiver | Chr. A. Lange mfl. for Det norske historiske kildeskriftfond | ||
| Utgivelsessted | Christiania | ||
| Årstall | 1861–1891 | ||
| Noter | 12 bind | ||
Norske Rigsregistranter 1523–1660, bind I–XII er ei trykt samling av brev og forordningar utferda av kongen gjennom Danske kanselli. Kjeldesamlinga på 12 band vart utgjeve for Det norske historiske kildeskriftfond i tidsrommet 1861–1891.
Grunnlaget for avskriftene er to rekkjer med kopibøker, Norske registre (for opne brev, dvs. adressert til ålmenta) og Norske tegnelser (for missiv, dvs. adressert til enkeltpersonar eller mindre grupper). Dei originale kopibøkene er nå i det norske Riksarkivet (Danske magasin).
Avskriftene i riksregistrantane er ikkje heilt ord- og bokstavrette i høve til originalen. Det er gjennomført ei viss standardisert rettskriving, teiknbruk osv. Ein del brev er berre attgjevne i utdrag. Breva er kronologisk ordna.
Riksregistrantane innheld særs mykje kjeldemateriale til lokalhistoria for alle delar av landet frå 1500- og fyrste halvparten av 1600-talet, ein periode som ikkje så mykje anna arkivmateriale er bevart. Det er greit å finne fram i med gode stad- og personnamneregister.
Digitalarkivet har lagt ut alle banda som avfotograferingar.[1]
Referanser
- ↑ Presentasjonen bygger på artikkelen Norske Rigs-Registranter (Lokalhistoriewiki).