DNA: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Deoksyribonukleinsyre''' (eng. Deoxyribonucleic Acid), forkortet D.N.A. eller i alminnelig bruk DNA, er molekylet som er bærer av den genetiske koden. Molekylet er bygget opp av tre kjemiske stoffer: deoksyribose (sukker), en av fire forskjellige baser og fosfat. Enhetene 'base-sukker-fosfat' kalles nukleotider, og DNA-molekylene består av to nukleotid-kjeder tvunnet om hverandre i en karakteristisk dobbel-heliks. | '''Deoksyribonukleinsyre''' (eng. Deoxyribonucleic Acid), forkortet D.N.A. eller i alminnelig bruk DNA, er molekylet som er bærer av den genetiske koden og finnes i omtrent alle våres celler. Molekylet er bygget opp av tre kjemiske stoffer: deoksyribose (sukker), en av fire forskjellige baser og fosfat. Enhetene 'base-sukker-fosfat' kalles nukleotider, og DNA-molekylene består av to nukleotid-kjeder tvunnet om hverandre i en karakteristisk dobbel-heliks. Dobbeltheliksen er formet som en tvinnet stige, der hvert trappetrinn forbinder to forskjellige baser. Adenin binder seg alltid til tymin i den andre tråden og guanin binder seg alltid til cytosin, dermed blir kjedene speilbilder av hverandre. Disse forkortes vanligvis til A, G, C, T og et menneskes genom har en sammensetning av omtrent 3 milliarder slike | ||
baser. De aller fleste av disse er identiske hos oss mennesker og bare noen promiller skiller oss fra andre. Men den lille forskjellen kan si oss mye om opphav og slektskap. | |||
==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper== | ==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper== | ||
| Linje 7: | Linje 8: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*Bojs, Karin: Min europeiske familie de siste 54 000 år, Spartacus forlag, 2015 s.389. | |||
*Spurkland, Anne og Hanne Flinstad Harbo[https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/viewFile/488/458 Genetiske analyser i genetisk epidemiologi] i ''Norsk Epidemiologi'',2002, nr. 12,2, Oslo: Immunologisk institutt, Rikshospitalet, s. 89-96. | *Spurkland, Anne og Hanne Flinstad Harbo[https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/viewFile/488/458 Genetiske analyser i genetisk epidemiologi] i ''Norsk Epidemiologi'',2002, nr. 12,2, Oslo: Immunologisk institutt, Rikshospitalet, s. 89-96. | ||
Sideversjonen fra 3. apr. 2018 kl. 01:33
Deoksyribonukleinsyre (eng. Deoxyribonucleic Acid), forkortet D.N.A. eller i alminnelig bruk DNA, er molekylet som er bærer av den genetiske koden og finnes i omtrent alle våres celler. Molekylet er bygget opp av tre kjemiske stoffer: deoksyribose (sukker), en av fire forskjellige baser og fosfat. Enhetene 'base-sukker-fosfat' kalles nukleotider, og DNA-molekylene består av to nukleotid-kjeder tvunnet om hverandre i en karakteristisk dobbel-heliks. Dobbeltheliksen er formet som en tvinnet stige, der hvert trappetrinn forbinder to forskjellige baser. Adenin binder seg alltid til tymin i den andre tråden og guanin binder seg alltid til cytosin, dermed blir kjedene speilbilder av hverandre. Disse forkortes vanligvis til A, G, C, T og et menneskes genom har en sammensetning av omtrent 3 milliarder slike baser. De aller fleste av disse er identiske hos oss mennesker og bare noen promiller skiller oss fra andre. Men den lille forskjellen kan si oss mye om opphav og slektskap.
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
Referanser
Litteratur
- Bojs, Karin: Min europeiske familie de siste 54 000 år, Spartacus forlag, 2015 s.389.
- Spurkland, Anne og Hanne Flinstad HarboGenetiske analyser i genetisk epidemiologi i Norsk Epidemiologi,2002, nr. 12,2, Oslo: Immunologisk institutt, Rikshospitalet, s. 89-96.
Eksterne lenker
- DNA – deoksyribonukleinsyre (Universitetet i Bergen: Gensidene)