Bruce Beresford (norske aner): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Bruce Beresford''', f. Sydney, Australia [[16. august]] [[1940]],<ref>[http://www.filmreference.com/film/40/Bruce-Beresford.html Bruce Beresford Biography (1940-)], ''Filmreference.com'' (sist besøkt 2. februar 2017).</ref> er en australsk filmregissør av norsk avstamning. Han er blant annet kjent for å ha regissert filmene ''Breaker Morant'' (1980), ''Tender Mercies'' (1983), ''Crimes of the Heart'' (1986) and ''Driving Miss Daisy'' («På tur med Miss Daisy») (1989). Sistnevnte film ble belønnet med fire Oscar-statuetter, blant annet for beste film, i 1990.<ref>''[http://www.imdb.com/event/ev0000003/1990 Academy Awards, USA] (1990), ''Imdb.com'' (sist besøkt 2. februar 2017).</ref> | '''Bruce Beresford''', f. Paddington, Sydney, Australia [[16. august]] [[1940]],<ref>[http://www.filmreference.com/film/40/Bruce-Beresford.html Bruce Beresford Biography (1940-)], ''Filmreference.com'' (sist besøkt 2. februar 2017).</ref><sup>,</sup><ref>[https://web.archive.org/web/20140228004450/http://www.abc.net.au/talkingheads/txt/s2046144.htm ABC, intervju], transkript (''Talking Heads'', 1. oktober 2007, arkivert 2014).</ref> er en australsk filmregissør av norsk avstamning. Han er blant annet kjent for å ha regissert filmene ''Breaker Morant'' (1980), ''Tender Mercies'' (1983), ''Crimes of the Heart'' (1986) and ''Driving Miss Daisy'' («På tur med Miss Daisy») (1989). Sistnevnte film ble belønnet med fire Oscar-statuetter, blant annet for beste film, i 1990.<ref>''[http://www.imdb.com/event/ev0000003/1990 Academy Awards, USA] (1990), ''Imdb.com'' (sist besøkt 2. februar 2017).</ref> | ||
==Familie og oppvekst== | |||
Bruce Beresford er født i Paddington, Sydney, som sønn av Leslie Beresford (1910–1988)<ref>[http://www.hawkesbury.net.au/cemetery/kurrajong_heights_st_davids/khstd33.html Beresford, Leslie (Smezzy)] ''Hawkesbury.net.au''.</ref> og ''Lona'' Doreen Beresford, f. Warr (1909–1987)<ref>[http://www.hawkesbury.net.au/cemetery/kurrajong_heights_st_davids/khstd34.html Beresford, Lona Doreen [nee Warr]], ''Hawkesbury.net.au''.</ref> (gift Bowral, New South Wales, Australia i 1937).<ref>Ancestry.com. Australia, Marriage Index, 1788-1950 [database on-line]. Provo, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2010. Original data: Compiled from publicly available sources.</ref> Beresford har 4 barn fra to ekteskap.<ref>[http://www.filmreference.com/film/40/Bruce-Beresford.html Bruce Beresford Biography (1940-)], ''Filmreference.com'' (sist besøkt 2. februar 2017).</ref> | |||
Beresford vokste opp i Springwood og senere Toongabbie utenfor Sydney i New South Wales. Han fikk graden BA med engelsk hovedfag ved Sydney University i 1962 før han reiste til London, England for å forsøke seg på en filmkarriere.<ref>[https://web.archive.org/web/20140228004450/http://www.abc.net.au/talkingheads/txt/s2046144.htm ABC, intervju], transkript (''Talking Heads'', 1. oktober 2007, arkivert 2014), jf. [http://www.filmreference.com/film/40/Bruce-Beresford.html Bruce Beresford Biography (1940-)], ''Filmreference.com'' (sist besøkt 2. februar 2017).</ref> | |||
==Norske aner== | ==Norske aner== | ||
| Linje 7: | Linje 12: | ||
Men i august 1992 kom Beresford seg endelig til haugesund: «– Arendal var som en slags myte for min mor. Hun snakket om byen hele sitt liv, men hun hadde aldri vært der. Det var hennes mor og onkler som flyttet til Australia. Byen var mye større og mer sofistikert enn jeg trodde, sier Bruce Beresford, australsk verdensfilmnavn med røtter på Sørlandet, som han oppsøkte tidligere i sommer. – Min mors fremstilling av Arendal var preget av det forrige århundre. Det var litt foruroligende å gå rundt i gatene og vite at det var nesten hundre år siden dine forfedre gikk der. Og at det nå ikke er noen spor efter dem. Den generasjonen som dro til Australia ville glemme Norge. De snakket norsk hjemme, men aldri på gaten. Min mor ville aldri dra til Norge, enda jeg tilbød meg å betale billetten, sier Beresford, som har vandret over hele kloden med sine filmer, men først i år tar seg to turer til Norge.»<ref>Haddal, Per. « Med Arendal som morsmyte», ''Aftenposten'' 20. august 1992 nr. 381, s. 46.</ref> | Men i august 1992 kom Beresford seg endelig til haugesund: «– Arendal var som en slags myte for min mor. Hun snakket om byen hele sitt liv, men hun hadde aldri vært der. Det var hennes mor og onkler som flyttet til Australia. Byen var mye større og mer sofistikert enn jeg trodde, sier Bruce Beresford, australsk verdensfilmnavn med røtter på Sørlandet, som han oppsøkte tidligere i sommer. – Min mors fremstilling av Arendal var preget av det forrige århundre. Det var litt foruroligende å gå rundt i gatene og vite at det var nesten hundre år siden dine forfedre gikk der. Og at det nå ikke er noen spor efter dem. Den generasjonen som dro til Australia ville glemme Norge. De snakket norsk hjemme, men aldri på gaten. Min mor ville aldri dra til Norge, enda jeg tilbød meg å betale billetten, sier Beresford, som har vandret over hele kloden med sine filmer, men først i år tar seg to turer til Norge.»<ref>Haddal, Per. « Med Arendal som morsmyte», ''Aftenposten'' 20. august 1992 nr. 381, s. 46.</ref> | ||
Informasjonen som har kommet frem i Aftenposten-intervjuene spriker i alle retninger. Først virket det mest sannsynlig at Beresford ble sitert riktig i intervjuet i februar 1991, men at Aftenposten rotet det litt til i mai og i august samme år, det vil med andre ord si at det var Beresfords oldefar, ikke bestefar, som var norsk. Men så kom intervjuet i august 1992 og snakket om norskfødt mormor og med hennes onkler på slep. Mer forskning må altså til. Uansett, i 1930 var Beresfords mor Lona Doreen Warr bosatt i 3 Tornapress street, Waitara, New South Wales sammen med Alma Nickolina Warr, Harry Phillip Warr og Olga May Warr.<ref>Ancestry.com. Australia, Electoral Rolls, 1903-1980 [database on-line]. Provo, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2010.</ref> Mest sannsynlig er ovennevnte Alma identisk med den Alma N. Warr, som døde i 1932 og med dødsfallet registrert i Woollahra, New South Wales. Foreldrenes navn var oppgitt å være Niels og Sophia.<ref>Registration number 16221, Ancestry.com. Australia, Death Index, 1787-1985 [database on-line]. Provo, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2010.</ref> Det kan, ''hvis'' opplysningene over for øvrig stemmer, bety at Beresford hadde en oldefar med navnet Niels Nielsen/Nils Nilsen fra Arendal eller distriktet omkring. | Informasjonen som har kommet frem i Aftenposten-intervjuene spriker i alle retninger. Først virket det mest sannsynlig at Beresford ble sitert riktig i intervjuet i februar 1991, men at Aftenposten rotet det litt til i mai og i august samme år, det vil med andre ord si at det var Beresfords oldefar, ikke bestefar, som var norsk. Men så kom intervjuet i august 1992 og snakket om norskfødt mormor og med hennes onkler på slep. Mer forskning må altså til. Uansett, i 1930 var Beresfords mor Lona Doreen Warr bosatt i 3 Tornapress street, Waitara, New South Wales sammen med Alma Nickolina Warr, Harry Phillip Warr og Olga May Warr.<ref>Ancestry.com. Australia, Electoral Rolls, 1903-1980 [database on-line]. Provo, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2010.</ref> Mest sannsynlig er ovennevnte Alma identisk med den Alma N. Warr, som døde i 1932 og med dødsfallet registrert i Woollahra, New South Wales. Foreldrenes navn var oppgitt å være Niels og Sophia.<ref>Registration number 16221, Ancestry.com. Australia, Death Index, 1787-1985 [database on-line]. Provo, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2010.</ref> Det kan, ''hvis'' opplysningene over for øvrig stemmer, bety at Beresford hadde en oldefar med navnet Niels Nielsen/Nils Nilsen fra Arendal eller distriktet omkring. | ||
Sideversjonen fra 14. feb. 2017 kl. 21:39
Bruce Beresford, f. Paddington, Sydney, Australia 16. august 1940,[1],[2] er en australsk filmregissør av norsk avstamning. Han er blant annet kjent for å ha regissert filmene Breaker Morant (1980), Tender Mercies (1983), Crimes of the Heart (1986) and Driving Miss Daisy («På tur med Miss Daisy») (1989). Sistnevnte film ble belønnet med fire Oscar-statuetter, blant annet for beste film, i 1990.[3]
Familie og oppvekst
Bruce Beresford er født i Paddington, Sydney, som sønn av Leslie Beresford (1910–1988)[4] og Lona Doreen Beresford, f. Warr (1909–1987)[5] (gift Bowral, New South Wales, Australia i 1937).[6] Beresford har 4 barn fra to ekteskap.[7]
Beresford vokste opp i Springwood og senere Toongabbie utenfor Sydney i New South Wales. Han fikk graden BA med engelsk hovedfag ved Sydney University i 1962 før han reiste til London, England for å forsøke seg på en filmkarriere.[8]
Norske aner
Under filmfestivalen i Berlin i februar 1991 uttalte den australske filmregissøren Bruce Beresford til Aftenposten at han gjerne kunne tenke seg en tur til Haugesunds-festivalen, «også for å gjøre en sving ned mot Arendal og lete efter slekten til sine besteforeldre på morssiden, skipperfamilien Nilsen.»[9]
I mai samme år gjentok han ønsket i et intervju per faks: «Og vil også undersøke mer om min utvandrede bestefars slekt i Arensdals-traktene [sic!], heter det i en telefax fra verdensnavnet Bruce Beresford, en av de tre australske filmkunstnere som flittig bidrar til kinorepertoaret.» Aftenposten skrev videre at «Det var under filmfestivalen i Berlin i februar at Beresford fortalte om sine norske aner, en viss familie Nilsen. Bestefaren var skipper og slo seg ned i Australia, men det er også hva Beresford vet om Norge.»[10] Beresford var faktisk forhåndspåmeldt til Haugesund-festivalen i august 1991, jf. Aftenpostens reportasjer i forkant,[11] men måtte melde avbud: «Den årlige gjettelek om hvilke av stjernegjestene som virkelig kommer, er litt oppgitt i gang. Det virker som temmelig sikkert at Oscarvinner Bruce Beresford likevel ikke rekker turen til Norge; han blir ikke ferdig med sin nye film i Syd-Carolina i tide. Derfor må han også utsette forsøket på å finne norske slektninger på Arendalskanten. Men det er kommet flere tips allerede om hvor han kan finne mennesker som gjenkjenner skippermorfar Nilsens navn. Han slo seg altså ned i Australia.»[12]
Men i august 1992 kom Beresford seg endelig til haugesund: «– Arendal var som en slags myte for min mor. Hun snakket om byen hele sitt liv, men hun hadde aldri vært der. Det var hennes mor og onkler som flyttet til Australia. Byen var mye større og mer sofistikert enn jeg trodde, sier Bruce Beresford, australsk verdensfilmnavn med røtter på Sørlandet, som han oppsøkte tidligere i sommer. – Min mors fremstilling av Arendal var preget av det forrige århundre. Det var litt foruroligende å gå rundt i gatene og vite at det var nesten hundre år siden dine forfedre gikk der. Og at det nå ikke er noen spor efter dem. Den generasjonen som dro til Australia ville glemme Norge. De snakket norsk hjemme, men aldri på gaten. Min mor ville aldri dra til Norge, enda jeg tilbød meg å betale billetten, sier Beresford, som har vandret over hele kloden med sine filmer, men først i år tar seg to turer til Norge.»[13]
Informasjonen som har kommet frem i Aftenposten-intervjuene spriker i alle retninger. Først virket det mest sannsynlig at Beresford ble sitert riktig i intervjuet i februar 1991, men at Aftenposten rotet det litt til i mai og i august samme år, det vil med andre ord si at det var Beresfords oldefar, ikke bestefar, som var norsk. Men så kom intervjuet i august 1992 og snakket om norskfødt mormor og med hennes onkler på slep. Mer forskning må altså til. Uansett, i 1930 var Beresfords mor Lona Doreen Warr bosatt i 3 Tornapress street, Waitara, New South Wales sammen med Alma Nickolina Warr, Harry Phillip Warr og Olga May Warr.[14] Mest sannsynlig er ovennevnte Alma identisk med den Alma N. Warr, som døde i 1932 og med dødsfallet registrert i Woollahra, New South Wales. Foreldrenes navn var oppgitt å være Niels og Sophia.[15] Det kan, hvis opplysningene over for øvrig stemmer, bety at Beresford hadde en oldefar med navnet Niels Nielsen/Nils Nilsen fra Arendal eller distriktet omkring.
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
- #206536 Filmregissøren Bruce Beresford, Australia med aner fra Arendal & omegn (tema opprettet 3. februar 2017 i Digitalarkivets brukerforum).
Referanser
- ↑ Bruce Beresford Biography (1940-), Filmreference.com (sist besøkt 2. februar 2017).
- ↑ ABC, intervju, transkript (Talking Heads, 1. oktober 2007, arkivert 2014).
- ↑ Academy Awards, USA (1990), Imdb.com (sist besøkt 2. februar 2017).
- ↑ Beresford, Leslie (Smezzy) Hawkesbury.net.au.
- ↑ Beresford, Lona Doreen [nee Warr], Hawkesbury.net.au.
- ↑ Ancestry.com. Australia, Marriage Index, 1788-1950 [database on-line]. Provo, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2010. Original data: Compiled from publicly available sources.
- ↑ Bruce Beresford Biography (1940-), Filmreference.com (sist besøkt 2. februar 2017).
- ↑ ABC, intervju, transkript (Talking Heads, 1. oktober 2007, arkivert 2014), jf. Bruce Beresford Biography (1940-), Filmreference.com (sist besøkt 2. februar 2017).
- ↑ Haddal, Per. «Berlin-festival full av ondskap», Aftenposten 25. februar 1991 nr. 93, s. 35.
- ↑ «Jakter på Arendals-røtter», Aftenposten 30. mai 1991 nr. 238, s. 51 (usignert, mest sannsynlig Per Haddal).
- ↑ Se for eksempel Bakkemoen, Edel. «Oscar-vinnere til Haugesund», Aftenposten 14. august 1991 nr. 369, s. 35.
- ↑ Bakkemoen, Edel/Haddal, Per. «Vil styrke norsk filmproduksjon», Aftenposten 19. august 1991 nr. 376, s. 33.
- ↑ Haddal, Per. « Med Arendal som morsmyte», Aftenposten 20. august 1992 nr. 381, s. 46.
- ↑ Ancestry.com. Australia, Electoral Rolls, 1903-1980 [database on-line]. Provo, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2010.
- ↑ Registration number 16221, Ancestry.com. Australia, Death Index, 1787-1985 [database on-line]. Provo, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2010.
Litteratur
- Beresford, Bruce. Josh Hartnett Definitely Wants To Do This ... True Stories From A Life In The Screen Trade, Sydney/New York: Fourth Estate, 2007. ISBN 9780732284398 (hardback). Publisert som ebok i 2012.
Eksterne lenker
- Bruceberesford.org (offisiell nettside).
- Bruce Beresford (Store Norske Leksikon/Snl.no).
- Bruce Beresford (Wikipedia, engelsk).
- ABC, intervju, transkript (Talking Heads, 1. oktober 2007, arkivert 2014).