Camilla Collett: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks biografi | {{Infoboks biografi | ||
| navn = Camilla Collett | | navn = Camilla Collett | ||
| bilde = | | bilde = Camilla Collett 1839.jpg | ||
| bildestørrelse = | | bildestørrelse = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Camilla Wergeland malt av Johan Gørbitz i 1939 | ||
| byline = | | byline = | ||
| navn2 = | | navn2 = | ||
| fødselsnavn = Jacobine Camilla Wergeland | | fødselsnavn = Jacobine ''Camilla'' Wergeland | ||
| født = 23. januar [[1813]] | | født = 23. januar [[1813]] | ||
| fsted = [[Kristiansand]] | | fsted = [[Kristiansand]] | ||
Sideversjonen fra 20. apr. 2017 kl. 19:09
| Camilla Collett | |||
|---|---|---|---|
 Camilla Wergeland malt av Johan Gørbitz i 1939 | |||
| Født | 23. januar 1813 | ||
| Fødselsnavn | Jacobine Camilla Wergeland | ||
| Død | 6. mars 1895 | ||
| Dødsårsak | bronkitt | ||
| Ektefelle | Peter Jonas Collett (1813–1851) | ||
| Barn | Fire sønner | ||
| Yrke | Forfatter og kvinnesakspionér | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
Camilla Collett ble født i Kristiansand 23. januar 1813 og var døpt Jacobine Camilla Wergeland[1]. Hun vokste opp på Eidsvoll hvor hennes far, eidsvollsmannen Nicolai Wergeland (1780–1848), var sogneprest. Hennes mor var Alette Dorothea Thaulow (1780–1843), og paret hadde fem barn. Henrik Wergeland (1808–1845) var den eldste, og Camilla var nest yngst.
Den 14. juli 1841 giftet hun seg på Eidsvoll[2], med Peter Jonas Collett født 12. september 1813 i Lier[3], død 15. desember 1851 i Christiania[4] og tok etternavnet hans. Ekteparet Collett var bosatt i Christiania, der han hadde en stilling som lektor og senere professor i jus ved Det Kongelige Fredriks Universitet (nå Universitetet i Oslo). De fikk fire sønner, deriblant Robert Collett (1842–1913) og Alf Collett (1844–1919).
Forfatterskap
I løpet av 1830-årene skrev Camilla Collett selvransakende og selvreflekterende brev, dagbøker og erindringer. Disse er bevart og utgitt i fem bind i perioden 1926–1934. Første bind inkluderer dagbok og erindringsnotater samt korrespondanser med forfatter og filosof Johan Sebastian Welhaven (1807–1834) og embetsmannsdatteren Emilie Diriks (1810–1843).[5] Korrespondansen med Diriks opptar en stor del av det andre bindet[6] og forekommer også i det tredje bindet.[7] Korrespondansen med Peter Jonas Collett er samlet i det tredje og fjerde bindet,[8] mens det femte er viet hans dagbok.[9]
Camilla Colletts mest kjente verk er romanen Amtmannens døtre.[10]
Som enke var Camilla Collett mye på reise, og i 1870 bosatte hun seg i København. I 1875 var hun tilbake i Kristiania og bodde da i Rosenkrantzgade 11.[11] Camilla Collett døde i Kristiania 6. mars 1895 og ble bisatt fra kapellet ved Vår Frelsers gravlund 11. mars etter forutgående kremasjon i Sverige da kremasjon ikke var tillatt i Norge på den tiden.[12]
Referanser
- ↑ Vest-Agder fylke, Kristiansand i Kristiansand, Ministerialbok nr. A 3 (1778–1818), Fødte og døpte 1813, s. 676–677
- ↑ Akershus fylke, Eidsvoll, Langset i Eidsvoll, Annen kirkebok nr. 1 (1688–1856), Fødte og døpte 1854–1856, Viede 1841–1853, s. 74
- ↑ Buskerud fylke, Tranby, Sylling, Frogner, Sjåstad i Lier, Ministerialbok nr. I 8 (1813–1825), Fødte og døpte 1814, s. 6–7
- ↑ Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Ministerialbok nr. 25 (1847–1867), Døde og begravede 1851, s. 235–236
- ↑ Dagbøker og breve. (1): Optegnelser fra Ungdomsaarene / Camilla Collett
- ↑ Dagbøker og breve. (2): Breve fra Ungdomsaarene / Camilla Collett
- ↑ Dagbøker og breve. (3): Frigjørelsens Aar: Brevveksling med P.J. Collett og andre 1838–1839
- ↑ Dagbøker og breve. (4): Før Brylluppet : Brevveksling med P.J. Collett og andre 1840-1841
- ↑ Dagbøker og breve. (5): Studenteraar : oplevelser og refleksioner 1831>–1838 / Peter Jonas Collett
- ↑ Amtmannens døtre, Oslo: Gyldendal, 1946
- ↑ Folketellingen 1875 for Kristiania
- ↑ Oslo fylke, Uranienborg, Ministerialbok nr. 4 (1880–1901), Døde og begravede 1895, s. 93, Kremasjon i Norge
Litteratur
- Adlersparre, Sophie Leijonhufvud (Esselde). Camilla Collett, Stockholm: Aftonbladets Aktiebolags Tryckeri, 1893
- Agerholt, Anna Caspari. Camilla Collett i utvalg, Oslo: Gyldendal, 1930
- Bergsøe, Clara. Camilla Collett: et Livsbillede, Kjøbenhavn: Gyldendal, 1902
- Collett, Camilla. Amtmannens døtre, Oslo: Gyldendal, 1946
- Collett, Camilla. I de lange Nætter, Kristiania: Gyldendal, 1906
- Collett, Camilla. Samlede verker. B. 3, Kristiania: Gyldendal, 1913
- Hareide, Jorunn (red.). Skrift, kropp og selv: nytt lys på Camilla Collett, Oslo: Emilia, 1998
- Heber, Lilly. Camilla Collett, Kristiania: Gyldendal, 1913
- Skjønsberg, Kari, Camilla Collett, Oslo: Tiden, 1976
- Steen, Ellisiv. Camilla Collett om seg selv, Stabekk: Den norske bokklubben, 1985
Se også
Eksterne lenker
- Camilla Collett (Wikipedia, bokmål).
- Camilla Collett (Store Norske Leksikon/snl.no).