Norske Herredags-Dombøker: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: == Norske Herredags-Dombøker == Norske Herredags-Dombøker er en serie utgivelser utført av Den norske historiske Kildeskriftskommisjon fra 1892 til 1972. Herredagsdombøkene er protokol…) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Norske Herredags-Dombøker er en serie utgivelser utført av Den norske historiske Kildeskriftskommisjon fra 1892 til 1972. Herredagsdombøkene er protokoller over herredagens virksomhet i Norge på 1500- og 1600-tallet. Herredagen var et møte av det danske riksrådet samt andre høye embetsmenn (kansleren, lensherrer og andre). Disse møtene fungerte som en slags høyesterett for Norge. Protokollene var kjent under navnet «herredagsdombøker», men [[Erik Andreas Thomle]] bemerker at dette navnet egentlig var uheldig, ettersom protokollene også inneholder andre ting enn egentlige dommer, slik som retterbøter og alle andre slags avgjørelser truffet av herredagene.[1] Det finnes herredagsprotokoller for årene fra 1578 til 1664, da institusjonen ble avskaffet. | Norske Herredags-Dombøker er en serie utgivelser utført av Den norske historiske Kildeskriftskommisjon fra 1892 til 1972. Herredagsdombøkene er protokoller over herredagens virksomhet i Norge på 1500- og 1600-tallet. Herredagen var et møte av det danske riksrådet samt andre høye embetsmenn (kansleren, lensherrer og andre). Disse møtene fungerte som en slags høyesterett for Norge. Protokollene var kjent under navnet «herredagsdombøker», men [[Erik Andreas Thomle]] bemerker at dette navnet egentlig var uheldig, ettersom protokollene også inneholder andre ting enn egentlige dommer, slik som retterbøter og alle andre slags avgjørelser truffet av herredagene.[1] Det finnes herredagsprotokoller for årene fra 1578 til 1664, da institusjonen ble avskaffet. | ||
Tanken om å få utgitt herredagsdombøkene ble først tatt opp av professor Frederik Brandt. Arbeidet ble først utført etter hans død, i første omgang av [[Erik Andreas Thomle]], som utga det første heftet i 1892. Alle herredagsbøkene ble utgitt i fire «rekker» 1892–1959. I 1966 kom det dessuten et tillegg, og i 1976 et sak- og lovregister utarbeidet av [[Per Sira]] og [[Tom Arbo Høeg]]. | Tanken om å få utgitt herredagsdombøkene ble først tatt opp av professor Frederik Brandt. Arbeidet ble først utført etter hans død, i første omgang av [[Erik Andreas Thomle]], som utga det første heftet i 1892. Alle herredagsbøkene ble utgitt i fire «rekker» 1892–1959. I 1966 kom det dessuten et tillegg, og i 1976 et sak- og lovregister utarbeidet av [[Per Sira]] og [[Tom Arbo Høeg]]. | ||
== Oversikt == | == Oversikt == | ||
Sideversjonen fra 18. jun. 2012 kl. 10:26
Norske Herredags-Dombøker er en serie utgivelser utført av Den norske historiske Kildeskriftskommisjon fra 1892 til 1972. Herredagsdombøkene er protokoller over herredagens virksomhet i Norge på 1500- og 1600-tallet. Herredagen var et møte av det danske riksrådet samt andre høye embetsmenn (kansleren, lensherrer og andre). Disse møtene fungerte som en slags høyesterett for Norge. Protokollene var kjent under navnet «herredagsdombøker», men Erik Andreas Thomle bemerker at dette navnet egentlig var uheldig, ettersom protokollene også inneholder andre ting enn egentlige dommer, slik som retterbøter og alle andre slags avgjørelser truffet av herredagene.[1] Det finnes herredagsprotokoller for årene fra 1578 til 1664, da institusjonen ble avskaffet.
Tanken om å få utgitt herredagsdombøkene ble først tatt opp av professor Frederik Brandt. Arbeidet ble først utført etter hans død, i første omgang av Erik Andreas Thomle, som utga det første heftet i 1892. Alle herredagsbøkene ble utgitt i fire «rekker» 1892–1959. I 1966 kom det dessuten et tillegg, og i 1976 et sak- og lovregister utarbeidet av Per Sira og Tom Arbo Høeg.
Oversikt
Første Række (1578–1604), ved Erik Andreas Thomle. Chra., 1893–1903.
Anden Række (1607–1623), ved Erik Andreas Thomle og P. Groth. Chra., 1904–1929.
Tredje Række (1625–1646), ved P. Groth, Fredrik Scheel og E. W. Orholt. Oslo, 1929–1934.
Fjerde Række (1652–1664), ved Jens Arup Seip og Ingolf Kvamen. Oslo, 1941–1959.
Tillegg til 1.–4. rekke, ved Oddvar Grønli. Oslo, 1966–1972.