Slektshistoriewiki:Personvern

Ny lovgivning: Artikkelen om personvern gitt nedenfor baseres på gammel personvernlov. Den ble erstattet av lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) som trådte i kraft 20. juli 2018. Artikkelen nedenfor bør derfor oppdateres for å komme i overensstemmelse med ny lovgivning. Mesteparten av informasjonen nedenfor vil dog fortsatt være gjeldende.

Man bør ta som utgangspunkt at informasjon om nålevende personer skal være gitt med vedkommendes samtykke. Det må dog understrekes at Slektshistoriewiki drives under forutsetningen av at behandlingen av personopplysningene har «kunstneriske, litterære eller journalistiske formål», jf. personopplysningsloven § 3, slik at ikke alle deler av personopplysningslovens alminnelige regler for behandling av personopplysninger vil gjeldende for wikien. Dette forholder seg ikke annerledes enn for eksempel Wikipedia og andre wikier. Som hovedregel skal dog ikke levende personer opplistes i slektsoversikter uten samtykke, og i biografier om levende personer bør man begrense informasjonen til fakta om personens virke og ikke gi personsensitive opplysninger.

(Publisert 5. oktober 2018.)

---

Personvern er den interesse vi har som enkeltpersoner i å ha kontroll og oversikt over behandlingen av opplysninger om oss selv. Retten til personvern er i utgangspunktet tuftet på et ulovfestet prinsipp, men personvernet er også regulert gjennom en rekke lovbestemmelser. Den mest sentrale er Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven), som ble vedtatt av Stortinget 14. april 2000 og trådte i kraft 1. januar 2001.

Nålevende personer

Personopplysningsloven (pol) gjelder selvsagt for publisering av personopplysninger i Slektshistoriewiki. En personopplysning er enhver opplysning eller vurdering som er knyttet til en person. Utgangspunktet og hovedregelen er at personopplysninger bare kan behandles elektronisk – eller på en annen gjenfinnbar måte – dersom personen det gjelder har gitt sitt samtykke (se § 8). Dette er egentlig god folkeskikk. Slektshistoriewiki vil derfor ha som grunnleggende norm at alle som publiserer opplysninger om eller vurderinger av en person i wikien på forhånd skal innhente samtykke fra den det gjelder.

Avdøde personer

Slik er den generelle normen. Men hva så med personer som er døde? Hvordan tar vi vare på deres interesser? Svaret på dette er både svært enkelt og ganske komplisert. For det første gjelder ikke personopplysningsloven for opplysninger om avdøde eller historiske personer. Loven gir heller ikke beskyttelse av avdødes ettermæle eller av følelsene til vedkommendes etterkommere. Et viktig unntak gjelder imidlertid der opplysninger om en død person direkte kan knyttes til den avdødes etterkommere, for eksempel opplysninger om arvelige sykdommer eller spesielle familiemessige forhold.

Sensitive opplysninger

Men betyr dette at det så å si er fritt fram med opplysninger og vurderinger av historiske personer? Slett ikke. Vi som administrerer wikien krever at faktaopplysninger om avdøde personer skal være korrekte. Dette er selvinnlysende. Når det gjelder såkalte sensitive opplysninger i personopplysningslovens forstand, kommer vi dessuten til å vise spesiell forsiktighet. Sensitive personopplysninger defineres i lovens § 9 som opplysninger om:

• etniske eller såkalte «rasemessige forhold»
• politiske, filosofiske eller religiøse oppfatninger
• straffemessige forhold, som at vedkommende har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling
• helsemessige forhold
• seksuelle forhold
• medlemskap i fagforeninger

Opplysninger av denne typen anbefaler vi alle bidragsytere om å være generelt tilbakeholdne med å formidle. Hvis denne typen opplysninger er framkommet gjennom muntlige kilder eller åpne skriftlige kilder, vil vi anbefale at de blir slettet – så fremt opplysningene ikke er allment kjent eller det er sterke og gode argumenter for å offentliggjøre dem. Med sterke og gode argumenter mener vi i denne sammenheng hensynet til for eksempel forskningsmessig interesse, hensynet til ytringsfrihet eller hensynet til det offentlige ordskifte i et demokratisk samfunn. Disse forbeholdene kan virke vage, men er ikke desto mindre viktige. Også personopplysningsloven gir på enkelte punkter slike hensyn klar forkjørsrett framfor personverninteressene: Lovgiver slår fast (jf pol § 7) at loven bare har begrenset gyldighet når det gjelder behandling av opplysninger om levende personer ”utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende, formål”. Denne typen tiltak faller utenfor loven, så fremt tiltaket oppfyller en del krav til oppbevaring og sikkerhet, utlevering til tredjemann eller bruk til andre formål enn dem opplysningene er innsamlet for. Vi oppfordrer alle som står overfor denne typen vurderinger om å søke råd fra de som administrerer Lokalhistoriewikien før slike opplysninger blir offentliggjort. Og uansett forbeholder administrasjonen seg retten til å foreta selvstendige vurderinger og gjøre slettinger i den grad vi mener det er berettiget.

Sperrefrister for arkivsaker

Hvis opplysningene er framkommet i skriftlige kilder som det er begrenset adgang til – for eksempel Landssvikarkivet eller andre arkiver med straffesaker, en rekke arkivsaker fra helsesektoren eller sosialsektoren, kirkebøker og klokkerbøker eller folketellinger – vil administrasjonen basere sin vurdering på de sperrefrister som arkivinstitusjonene med depotansvar for disse arkivene har lagt til grunn. Store deler av dette materialet vil være underlagt Arkivverkets bestemmelser, i praksis også i de tilfeller der det er arkivinstitusjoner utenfor arkivverket som har ansvaret, for eksempel kommunearkiver, interkommunale arkiver eller fylkesarkiver. Dette innebærer at opplysninger fra de fleste arkiver vil være åpne for bruk når de er eldre enn 60 år. Unntak gjelder særlig taushetsbelagte opplysninger i straffesaker, fengselsarkiver og helsearkiver, som har en sperrefrist på 80 år og statistisk grunnlagsmateriale med personopplysninger og adopsjonssaker, som har 100 års sperrefrist. I samråd med Arkivverket vil administrasjonen sørge for at opplysninger i wikien hentet fra denne type arkivmateriale, oppfyller arkivinstitusjonenes sperrefrister.

Bilder

Personvern dreier seg ikke bare om tekstuttrykk. Det handler også om bilder. Når det gjelder publisering av bilder i Lokalhistoriewikien, kommer vi til å basere våre vurderinger på åndsverkslovens bestemmelser, Datatilsynets anbefalinger, og alminnelig folkeskikk. Åndsverksloven er i denne sammenheng det viktigste utgangspunktet for alle kvalifiserte meninger om saksforholdet. Lovens § 45c slår generelt fast at et fotografi som avbilder en person, ikke kan gjengis eller vises offentlig uten vedkommendes samtykke – men gjør blant annet unntak for:

• avbildninger som har aktuell og allmenn interesse
• avbildninger der personen ikke er hovedinnholdet
• avbildninger som gjengir «forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse»

Situasjonsbilder

Datatilsynet har på bakgrunn av disse bestemmelsene trukket et skille mellom situasjonsbilder og portrettbilder. Tilsynet definerer «situasjonsbilder» som bilder der selve situasjonen eller aktiviteten som avbildes er det egentlige formålet. I slike tilfeller er de enkelte personene som befinner seg på bildet mindre viktige enn hovedinnholdet. Gode eksempler i denne sammenheng er bilder av et 17.-maitog, et idrettsarrangement eller en konsert.

Datatilsynet vurderer det slik at vi som en hovedregel kan offentliggjøre denne typen bilder uten samtykke fra de avbildede. Men vi må bruke hovedregelen med skjønn. To overveielser er viktige å foreta: For det første må bildene være harmløse for dem som er avbildet. Hvis bildene kan virke krenkende for noen av de avbildede, skal de ikke publiseres. For det andre plikter vi å gjøre en helhetsvurdering av bildet. Dette innebærer at vi plikter å veie formålet med offentliggjøringen opp mot hensynet til de avbildede og – ikke minst – den sammenhengen eller konteksten vi velger å bruke bildet innenfor.

Portretter

Når det gjelder såkalte portrettbilder, er forholdet enklere ifølge Datatilsynets vurderinger, i alle fall når det gjelder levende personer: I motsetning til situasjonsbilder er hovedformålet med et «portrettbilde» å avbilde en eller flere bestemte personer. Og i slike tilfeller er hovedregelen at man skal ha samtykke fra de avbildede før man offentliggjør bildet.

Avdøde personer

Men nok en gang: Hva med historiske personer? Her må vi gjøre mer komplekse vurderinger. Som vi har sett ovenfor, gir åndsverksloven enkelte retningslinjer. Lovens § 45c slår fast at vernet for en avbildet person gjelder i «den avbildedes levetid og 15 år etter hans dødsår». Vi vil oppfordre alle som publiserer på Lokalhistoriewikien om å holde seg til denne regelen. Administrasjonen forbeholder seg retten til å nekte publisering av bilder der det foreligger berettiget tvil om dette forholdet. Når det gjelder portretter av «historiske personer», i betydningen personer som beviselig er døde for mer enn 15 år siden, så må vi igjen oppfordre alle bidragsytere til å vise god folkeskikk, det vil si at vi unngår portretter som kan krenke en persons ettermæle eller støte vedkommendes etterkommere – så fremt ikke sterke hensyn til for eksempel forskningsmessig interesse, ytringsfrihet eller annen allmenn interesse taler for offentliggjøring.

Kilder og utfyllende lesning

Viktige lover

• Personopplysningsloven
• Åndsverkloven

Personvern generelt på internett

• Apenes, Georg: Personvern, juss og folkeskikk, se: [1]
• Personvern på nettet, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO: [2]

Personvern og bilder på internett

• Jongers, Maria: Retten til eget bilde. En redegjørelse, vurdering og sammenligning av den avbildedes rettsvern etter åndsverkloven § 45c, straffeloven § 390 og personopplysningsloven, spesialoppgave Institutt for rettsinformatikk, våren 2006, se: [3]

Datatilsynets nettsider, særlig: [4]

---

Artikkelen er lest og godkjent av Maria Jongers, jurist ved Nasjonalbiblioteket.