Kjerne-DNA: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kjerne-DNA''' | '''Kjerne-DNA''' er DNA-et vi finner i cellekjernen. Det er også den store andelen DNA vi har og består av omkring 16 milliarder basepar. | ||
I kjernen finner vi 23 kromosompar, der 22 er såkalte autosomale kromosomer som kan sorteres etter størrelse. Det siste av parene er kjønnskromosomer, der kvinner har to X-kromosomer og menn har et X-kromosom og et Y-kromosom. Parene består av en part arvet fra far og en fra mor, som vil si at cellekjernens DNA alltid vil bestå av 50 % DNA arvet fra hver av foreldrene. | I kjernen finner vi 23 kromosompar, der 22 er såkalte autosomale kromosomer som kan sorteres etter størrelse. Det siste av parene er kjønnskromosomer, der kvinner har to X-kromosomer og menn har et X-kromosom og et Y-kromosom. Parene består av en part arvet fra far og en fra mor, som vil si at cellekjernens DNA alltid vil bestå av 50 % DNA arvet fra hver av foreldrene. | ||
Sideversjonen fra 12. des. 2018 kl. 23:18
Kjerne-DNA er DNA-et vi finner i cellekjernen. Det er også den store andelen DNA vi har og består av omkring 16 milliarder basepar. I kjernen finner vi 23 kromosompar, der 22 er såkalte autosomale kromosomer som kan sorteres etter størrelse. Det siste av parene er kjønnskromosomer, der kvinner har to X-kromosomer og menn har et X-kromosom og et Y-kromosom. Parene består av en part arvet fra far og en fra mor, som vil si at cellekjernens DNA alltid vil bestå av 50 % DNA arvet fra hver av foreldrene.
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
Referanser
Litteratur
- Bojs, Karin: Min europeiske familie, de siste 54 000 årene, Spartacus forlag A/S, 2017.