Rybø (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Oppdatering navnestatistikk)
Linje 43: Linje 43:


==Referanser==
==Referanser==
{{Referanser|2}}
{{Referanser|3}}


==Litteratur==
==Litteratur==

Sideversjonen fra 21. feb. 2019 kl. 23:04

Slekten Rybø stammer fra søsknene Sigurd Lorang Andersen (1915–1961)[1] og Inger Johanne Andersen (1918–2003)[2] som hhv. 19. april og 30. november 1945 fikk Justisdepartementets tillatelse til å anta slektsnavnet Rybø. Begge var bosatt i Schweigaards gate 85 i Oslo,[3] hvor de også var registrert ved den kommunale folketellingen i 1923.[4]

Sigurd og Inger Johanne var barn av pusser ved jernbanen Albert Andersen (1895–1964) og Martha Kristine Andersen, f. Jakobsen (1892–1963).[5],[6]

Sigurd Rybø fikk med kona Ellen (1919–2004)[7] tre sønner, hvorav den mellomste, Svein, døde i 1960.[8] Inger Johanne og Egil Andersen fikk én datter som bærer navnet Rybø. Det betyr at Rybø både har en agnatisk og en kognatisk gren.

Navnestatistikk

Per 1. januar 2019 var det ifølge Statistisk sentralbyrå 10 personer som hadde Rybø som slektsnavn.[9]

Navnebevilling

Skjermbildeutsnitt av Justisdepartementets bevilling 19. april 1945 for Sigurd Lorang Andersen til å anta slektsnavnet Rybø.

Sigurd Lorang Andersen hadde opprinnelig søkt om å anta navnet Rybo, noe som ikke ble innvilget. I avslaget datert 16. november 1944 ble Andersen meddelt at «bevilling kun gis i den norske skrivemåten Rybu (evt. Rybø).»

Søknaden ble deretter endret til Rybø, som «ikke kan sees å være i bruk», jf. merknaden forfattet av Astrid Moss ved Justisdepartementets 3. sivilkontor. Som grunn for navneforandringen oppga daværende Andersen i den opprinnelige navnesøknaden at det var «Av praktiske grunner, da der i det firma hvor jeg er ansatt (The Texas Company (Norway) A/S) er 4 stykker som har samme navn. Det nye navn har jeg valgt fordi det er norsk, oppstått av Ryddning – Bo».

Søsteren Inger Johanne Andersen (1918–2003) fikk 30. november 1945 tilsvarende tillatelse av Justisdepartementet til å anta Rybø som slektsnavn, med sin bror Sigurds skriftlige velsignelse. Som grunn for navneforandringen skrev Inger Johanne i søknaden «Skal begynne forretning sammen med min bror, som alerede [sic!] har fått navnet Rybø.» Hjemmestyrkene ved områdesjef Grønn attesterte at «Inger Johanne Andersen [...] har deltatt i Hjemmestyrkene som lotte. Hun har vist en nasjonal holdning under okkupasjonen og senere under tjenesten».[10]

Ironisk nok giftet Inger Johanne seg senere med Egil Andersen (1918–1985)[11] og førte deretter navnet Inger Johanne Rybø Andersen.

Tom Rybø

Manglerud skole i 1964 med blant annet blokkene i Rugveien. Hvis man tar for seg de hvite langblokkene i forkant av bildet, er Rugveien 69, hvor Tom Rybø vokste opp, nr. 4 fra venstre.
Foto: Ukjent/Oslo Bymuseum.
Rugveien 69 på Manglerud i Oslo hvor Ellen Rybø og sønnene bodde på 1960- og 70-tallet. Bortsett fra gråfargen har ikke bygget forandret seg nevneverdig fra 60-tallet til 2017.
Foto: 2017 Dag Trygsland Hoelseth.

Etter at Ellen Rybø ble enke flyttet hun med sønnene til Manglerud i Oslo der de var bosatt i Rugveien 69.[12] Når man vokste opp som gutt på Manglerud på 60-tallet ble det naturlig å spille ishockey. Sigurd og Ellens eldste sønn Tom var med på hockeyeventyret IL Manglerud Star, som ble etablert i 1967 og som rykket opp til toppserien allerede etter sesongen 1972-73.[13]

I likhet med mange andre Manglerud-gutter spilte Rybø for Gamlebyen Ishockeyklubb inntil MS' ishockeylag ble etablert. Han ble for eksempel Oslo-mester med småguttlaget til Gamlebyen i 1966.[14]

Både i 1968 og 1969 var Tom Rybø med på å vinne osloskolemesterskapet i ishockey for Manglerud – i 1968 etter seier 8–2 mot Sinsen, i 1969 seier 9–1 mot Hersleb. I semifinalen 1968 scoret Tom det første målet i seieren 3–1 over fjorårsmesteren Sofienberg og Aftenposten skrev at «Manglerud vant en fullt fortjent seier. Alle mann kjempet godt, men best av alle var Tom Rybø». Etter seieren i 1969 ble han premiert for sitt backspill.[15]

Karrieren til Rybø kunne ha fått en brutal slutt. I jubileumsboken om Manglerud Star fra 2013 kan man på side 147 lese: «Under trening løp spillerne også mye rundt i Manglerudskogen. Ofte løp de i puljer. Det kunne gå hardt ut over de som fulgte etter i den bakerste pulja. Nå viste det seg at de som lå fremst hadde tråkket på et jordvepsebol. Vepsen ble forbannet og kastet seg over Tom Rybø som lå bakerst i køen med spillere. Tom fikk et par hundre vepsestikk og måtte legges inn på sykehus. Heldigvis gikk det bra med ham.»[16]

Rybø var med på MS-laget som i sin debutsesong i toppserien i 1973–74 fikk 5. plass i grunnserien, året etter sølvmedalje samt bronsemedalje i sluttspillet, en bragd laget gjentok også påfølgende sesong. Rybø spilte for Frigg og var ikke med på MS da laget ble NM-mestere i 1977 og 1978, men returnerte til Manglerud Star sesongen 1978–1979.[17] Han spilte også på junior- og A-landslaget i ishockey, deriblant ishockey-VM i Lubljana i daværende Jugoslavia i 1973,[18] og fikk i alt 7 offisielle kamper for Norge A under MS-tiden.[19]

Rybø, som giftet seg i 1977,[20] har i hele sin yrkeskarriere innehatt ulike stillinger innen bankvesenet,[21] de siste årene før han ble pensjonist for SpareBank 1 i Øystre Slidre, Valdres, der kona Berit Margrethe kommer fra.[22]

Gravsteder

Sigurd og Svein Rybø er gravlagt i Nittedal,[23] mens Ellen er gravlagt ved Østre gravlund i Oslo.[24] Inger Johanne R. og ektemannen Egil Andersen er også gravlagt på Østre gravlund, Oslo, sammen med Inger Johanne og Sigurds foreldre.[25]

Gravminnet til Svein (1953–1960) og Sigurd Rybø (1915–1961), Nittedal kirkegård.
Foto: (@ 2017) Dag Trygsland Hoelseth.
Gravminnet til Ellen Rybø (1919–2004), Østre gravlund, Oslo.
Foto: (@ 2017) Dag Trygsland Hoelseth.
Gravminnet til Inger Johanne Rybø Andersen (1918–2003), ektemannen Egil Andersen (1918–1985) og Inger Johannes foreldre, Østre gravlund, Oslo.
Foto: (@ 2017) Dag Trygsland Hoelseth.

Referanser

  1. ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 4416709.
  2. ↑ Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 62389.
  3. ↑ Oslo fylke, Vålerenga i Oslo, Ministerialbok nr. 4 (1915-1929), Fødte og døpte 1916, Side 12, nr. 39, jf. Aftenposten 28. april 1945 nr. 193.
  4. ↑ Kommunal folketelling for Kristiania 1923 (midlertidig versjon).
  5. ↑ Oslo fylke, Vålerenga i Oslo, Ministerialbok nr. 4 (1915-1929), Fødte og døpte 1916, Side 12, nr. 39. Morens navn var i kirkeboken oppført som Mara Kristine. Her standardisert til Martha. jf. Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 62389).
  6. ↑ Oslo fylke, Vålerenga i Oslo, Ministerialbok nr. 4 (1915-1929), Fødte og døpte 1919, Side 90, nr. 5.
  7. ↑ Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 66296, jf. også Disnorge.no/gravminner, id. 3513256.
  8. ↑ Dødsannonse i Aftenposten 7. november 1960 nr. 517, hvor foreldrene og de to brødrene er opplistet. Jf. også Disnorge.no/gravminner, id. 4416708.
  9. ↑ Ssb.no/navn (søk 18. februar 2019, siden sist oppdatert 23. januar 2019).
  10. ↑ Avsnittet bygger på Navnebevilling Rybø, RA/S-1041, Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, serie Hb, Navnesaker: Slektsnavn, stykke nr. 123, hvis ikke annet er nevnt.
  11. ↑ Dødsannonse i Aftenposten 28. mai 1985 nr. 234 s. 17.
  12. ↑ Se for eksempel Oslo fylke, Adressebøker nr. 1965-1966 (1965-1966), Bokside, Side 1349 og Oslo fylke, Adressebøker nr. 1970-1971 (1970-1971), Bokside, Side 1393.
  13. ↑ Hvis ikke annet er nevnt eller spesifisert, bygger avsnittet på boken Langholm, Dag. Manglerud Star 100 år. 1913–2013, Oslo, 2013, ISBN 9788230321805, s. 138–152, om Tom Rybø spesielt s. 147, 151-152, samt søk i Aftenposten Arkiv 1960- og 70-tallet. Avsnittet er skrevet i forståelse med Tom Rybø, jf. e-post til Dag T. Hoelseth 4. januar 2017.
  14. ↑ Aftenposten 12. mars 1966 nr. 119 s. 17.
  15. ↑ I Aftenposten 20. mars 1968 nr. 136 s. 12 og Aftenposten 21. mars 1968 nr. 138 s. 13 står det at turneringen var «for de høyere skoler», mens Aftenposten 15. mars 1969 nr. 126 s. 7 omtaler Rybøs deltagelse i turneringen for ungdomsskolene.
  16. ↑ Langholm, Dag. Manglerud star 100 år. 1913–2013, Oslo, 2013, s. 147.
  17. ↑ Per 4. januar 2017: Det har ikke vært enkelt å få totaloversikt over Rybøs karriere i MS, informasjonen her bygger som nevnt på jubileumsboken og søk i Aftenposten Arkiv. MS vil bli tilskrevet.
  18. ↑ Jubileumsboken, s. 150.
  19. ↑ Internasjonale kamper menn (Hockey.no). Kun VM- og OL-kamper regnes som offisielle landskamper.
  20. ↑ Aftenposten 25. juni 1977 nr. 285 s. 7.
  21. ↑ Jf. blant annet Anonym (1993). Øystre Slidre sparebank 125 år: 1868-1993, s. 56–57. Banken, [Heggenes]. ISBN 8299290201..
  22. ↑ Beitrusten, Geir (1951-) (1987). Gardar og slekter i Øystre Slidre, s. 291. Valdres bygdeboks forl., [Leira]. ISBN 8299016649..
  23. ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 4416708 og 4416709.
  24. ↑ Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 66296.
  25. ↑ Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 62389.

Litteratur

  • Beitrusten, Geir. Gardar og slekter i Øystre Slidre, Leira: Valdres bygdeboks forl., 1987, s. 291. ISBN 8299016649.
  • Langholm, Dag. Manglerud Star 100 år. 1913–2013, Oslo, 2013, s. 138–152; om Tom Rybø spesielt s. 147, 151-152. ISBN 9788230321805.
Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Rybø_(slekt)&oldid=31066»