Autosomal: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Autosomal''' | '''Autosomal''' er et uttrykk vi bruker for autosomene, som er de 22 kromosomparene i cellekjernen som ikke er kjønnskromosomer. Kromosompar kan sorteres etter størrelse, den største er kromosompar 1 og den minste er kromosompar 22. I hvert par er det et kromosom fra far og et fra mor, | ||
det gjør at vi kan si at 50 % er fra far og 50 % fra mor. DNA-et vi finner i de autosomale kromosomene er derfor gode å bruke for å bekrefte slekt på tvers av alle linjer, det vil si at vi alle arver segmenter av DNA fra hver av våre besteforeldre og forfedre helt ut til 6 | det gjør at vi kan si at 50 % er fra far og 50 % fra mor. DNA-et vi finner i de autosomale kromosomene er derfor gode å bruke for å bekrefte slekt på tvers av alle linjer, det vil si at vi alle arver segmenter av DNA fra hver av våre besteforeldre og forfedre helt ut til 6–7 generasjoner. Men vi arver ikke samme andel fra hver av våre besteforeldre, det er helt tilfeldig hvor mye vi arver fra de, for eksempel kan vi arve så lite som 15,5 % fra morfar og så mye som 34,5 % fra mormor men alltid til sammen 50 %. Denne skjevfordelingen gjør at vi allerede ved 7 generasjoner begynner å få forfedre vi ikke har arvet noe fra. Det vil også si at jo fjernere et slektskap er, jo mindre sannsynlig er det for å få treff med slektninger, i tillegg er også sannsynligheten mindre for at vi har funnet riktig delt ane. | ||
==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper== | ==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper== |
Sideversjonen fra 15. mar. 2019 kl. 20:33
Autosomal er et uttrykk vi bruker for autosomene, som er de 22 kromosomparene i cellekjernen som ikke er kjønnskromosomer. Kromosompar kan sorteres etter størrelse, den største er kromosompar 1 og den minste er kromosompar 22. I hvert par er det et kromosom fra far og et fra mor, det gjør at vi kan si at 50 % er fra far og 50 % fra mor. DNA-et vi finner i de autosomale kromosomene er derfor gode å bruke for å bekrefte slekt på tvers av alle linjer, det vil si at vi alle arver segmenter av DNA fra hver av våre besteforeldre og forfedre helt ut til 6–7 generasjoner. Men vi arver ikke samme andel fra hver av våre besteforeldre, det er helt tilfeldig hvor mye vi arver fra de, for eksempel kan vi arve så lite som 15,5 % fra morfar og så mye som 34,5 % fra mormor men alltid til sammen 50 %. Denne skjevfordelingen gjør at vi allerede ved 7 generasjoner begynner å få forfedre vi ikke har arvet noe fra. Det vil også si at jo fjernere et slektskap er, jo mindre sannsynlig er det for å få treff med slektninger, i tillegg er også sannsynligheten mindre for at vi har funnet riktig delt ane.
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
Referanser
Litteratur
- Bojs, Karin: Min europeiske familie, de siste 54 000 årene, Spartacus forlag A/S, 2017.
Eksterne lenker
- Autosomer (NIDNAs nettside).