Schlytter (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: Slektsnavnet '''Schlytter''' kjennes i Halle i Westphalen tilbake til omkring 1500. Etter 1617 har det vært knyttet til Hamburg. Navnet har gjennom tidene vært skrevet Schlyter, Schlyder,…) |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* S.H. | * [[Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]] ''Risørslekter''. 1901. | ||
* | * [[Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]]/Schlytter, Victor. ''Manuskript''. | ||
* ''[[Norsk Slektskalender]]'' 1951, s. 193–200. | * ''[[Norsk Slektskalender]]'' 1951, s. 193–200. | ||
[[Kategori:Norske slekter]] | [[Kategori:Norske slekter]] | ||
Sideversjonen fra 15. feb. 2014 kl. 20:25
Slektsnavnet Schlytter kjennes i Halle i Westphalen tilbake til omkring 1500. Etter 1617 har det vært knyttet til Hamburg. Navnet har gjennom tidene vært skrevet Schlyter, Schlyder, Slyter, Schlytern.
Stamfaren for den norske slekten, Hans Schlytter fra Stralsund i Pommern, tok borgerskap i Bergen i 1674 som remmemaker. Hans sønn Zacharias Schlytter (1701–1774) var praktiserende bartskjær i Skien, senere i Arendal, og bartskjær og kirurg i Nedenes og Råbyggelaget. Han var far til skipsfører, senere trelasthandler og losoldermann i Risør Hans Schlytter (1737–1823). Fra hans sønner Hans Schlytter (1768–1846), Nils Jørgen Schlytter (1776–1834) og Thomas Hammer Schlytter (1792–1853) stammer tre grener.[1]
Referanser
- ↑ Norsk Slektskalender 1951, s. 193–194.
Litteratur
- Finne-Grønn, S.H. Risørslekter. 1901.
- Finne-Grønn, S.H./Schlytter, Victor. Manuskript.
- Norsk Slektskalender 1951, s. 193–200.