Nachkommen Gorms des Alten (bok): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = '''Nachkommen Gorms des Alten''' | forfatter(e) = Brenner, S. Otto | bidragsyter = mit Wappen von Jan Raneke | redaktør(er)…)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 39: Linje 39:
I de biografiske opplysninger om personene er genealogiske tegn og forkortelser meget anvendt, noe som jo er svært rasjonelt, men unektelig tynger lesningen.
I de biografiske opplysninger om personene er genealogiske tegn og forkortelser meget anvendt, noe som jo er svært rasjonelt, men unektelig tynger lesningen.


Ifølge C. M. Munthe «Vore fælles Ahner» nedstammet den bekjente Fru Johanne Andersdtr. Til Asdal i Jylland bl. a. fra Gorm den gamle. Dette bekreftes imidlertid ikke av Brenners bok. Til gjengjeld stammet begge Fru Johannes ektefeller iflg. Brenner fra kong Gorm. Hennes første mann, Bonde Due, var sønn av Jens Due til Torp (nr. 2249 i boken) og hennes annen mann, Niels Eriksen (Banner), var sønn av nr. 2276 Erik Thomsen (Banner). Når det gjelder Fru Johannes avstamning, er det for øvrig interessant å peke på at hennes farmor, Fru Johanne g. m. Niels Ovesen (Panter) til Asdal, ikke i noe brev er funnet omtalt med patronymikon. Farmoren er riktig nok i Registret til Danmarks Breve fra Middelalderen, 1. rekke, bind IV. 358, forsynt med Andersdatter i parentes, men i verket J. P. Trap «Kongeriget Danmark» nevnes hun eksempelvis under omtalen av Asdal kun som Fru Johanne.
Ifølge C. M. Munthe «Vore fælles Ahner» nedstammet den bekjente Fru Johanne Andersdtr. til Asdal i Jylland bl. a. fra Gorm den gamle. Dette bekreftes imidlertid ikke av Brenners bok. Til gjengjeld stammet begge Fru Johannes ektefeller iflg. Brenner fra kong Gorm. Hennes første mann, Bonde Due, var sønn av Jens Due til Torp (nr. 2249 i boken) og hennes annen mann, Niels Eriksen (Banner), var sønn av nr. 2276 Erik Thomsen (Banner). Når det gjelder Fru Johannes avstamning, er det for øvrig interessant å peke på at hennes farmor, Fru Johanne g. m. Niels Ovesen (Panter) til Asdal, ikke i noe brev er funnet omtalt med patronymikon. Farmoren er riktig nok i Registret til Danmarks Breve fra Middelalderen, 1. rekke, bind IV. 358, forsynt med Andersdatter i parentes, men i verket J. P. Trap «Kongeriget Danmark» nevnes hun eksempelvis under omtalen av Asdal kun som Fru Johanne.


Men tilbake til Brenners bok. Det ligger et kjempearbeid bak et verk som dette. Til gjengjeld kan forfatteren gjøre regning med at hans staselige bok vil bli studert med interesse i vide kretser. C. S. S.»
Men tilbake til Brenners bok. Det ligger et kjempearbeid bak et verk som dette. Til gjengjeld kan forfatteren gjøre regning med at hans staselige bok vil bli studert med interesse i vide kretser. C. S. S.»

Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 09:06

TittelNachkommen Gorms des Alten
Forfatter(e)Brenner, S. Otto
Bidragsytermit Wappen von Jan Raneke
UtgiverPersonhistorisk Institut
UtgivelsesstedKbh.
Årstall1964
Sideantall477 s.
SpråkTysk
BibliotekkatalogDet Kgl. Bibliotek

S. Otto Brenner ga ut Nachkommen Gorms des Alten [1] i København 1964. Den ble utgitt på nytt i 1978.

Den danske kong Gorm den gamle[2] hadde 4 barn, og blant dem var Harald Gormsen Blåtand,[3] konge i Danmark og deler av Norge og Gunhild Gormsdtr.[4] som var gift med Eirik Blodøks[5], konge over Norge. Forfatteren følger Gorm den gamles etterslekt i 16 generasjoner. Boken inneholder kildehenvisninger og noter, og man finner oversiktstavler og et utførlig register. Med de mange biografiske opplysningene finnes tegnede våpen. Ved hjelp av henvisninger er boken lett å finne frem i.

Omtaler og anmeldelser

Cornelius Severin Scheel Schilbred anmeldte Nachkommen Gorms des Alten i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1966[6] under signaturen C. S. S.

«I dette verk redegjøres det for etterkommerne til den danske konge Gorm den gamle i 16 generasjoner. Kong Gorm som døde før 950, hadde 4 barn:

Knud Gormsen, død 940, Harald Gormsen Blåtand, død 986–87, konge i Danmark og Norge, Gunhild Gormsdtr., g.m. Eirik Blodøks, også konge i Norge, samt Toke Gormsen, død 985.

På dette grunnlag er boken bygd opp. Forfatteren behandler den betydelige personmasse i generasjonsvis oppstilling, og dette utmerkede system viser seg meget tjenlig idet vi får søskengrupper omtalt samlet, mens henvisninger gjør det enkelt å finne frem til deres barn i den følgende generasjon og eventuelt fra barn til foreldre.

Hver hovedperson har et løpenr., og antallet av disse nr. er 3063. I tillegg til dette antall omtalte personer kommer ektefeller og svigerforeldre.

Boken inneholder også kildehenvisninger og noter i et betydelig antall. Videre finner vi en redegjørelse for faguttrykk, nordiske stedsangivelser, stillings- og standsbetegnelser samt ordner og klostre m. v. noe som vil være meget nyttig for lesere utenfor Norden, en lesekrets boken tydelig henvender seg til, idet den som tittelen angir, er skrevet på tysk.

Boken inneholder også en rekke oversiktstavler og et utførlig register. I tilknytning til de biografiske opplysninger om personene er i stor utstrekning anbrakt små tegninger av vedkommendes våpen, utført av Jan Raneke, og dette materiale er både interessant og dekorativt. I de biografiske opplysninger om personene er genealogiske tegn og forkortelser meget anvendt, noe som jo er svært rasjonelt, men unektelig tynger lesningen.

Ifølge C. M. Munthe «Vore fælles Ahner» nedstammet den bekjente Fru Johanne Andersdtr. til Asdal i Jylland bl. a. fra Gorm den gamle. Dette bekreftes imidlertid ikke av Brenners bok. Til gjengjeld stammet begge Fru Johannes ektefeller iflg. Brenner fra kong Gorm. Hennes første mann, Bonde Due, var sønn av Jens Due til Torp (nr. 2249 i boken) og hennes annen mann, Niels Eriksen (Banner), var sønn av nr. 2276 Erik Thomsen (Banner). Når det gjelder Fru Johannes avstamning, er det for øvrig interessant å peke på at hennes farmor, Fru Johanne g. m. Niels Ovesen (Panter) til Asdal, ikke i noe brev er funnet omtalt med patronymikon. Farmoren er riktig nok i Registret til Danmarks Breve fra Middelalderen, 1. rekke, bind IV. 358, forsynt med Andersdatter i parentes, men i verket J. P. Trap «Kongeriget Danmark» nevnes hun eksempelvis under omtalen av Asdal kun som Fru Johanne.

Men tilbake til Brenners bok. Det ligger et kjempearbeid bak et verk som dette. Til gjengjeld kan forfatteren gjøre regning med at hans staselige bok vil bli studert med interesse i vide kretser. C. S. S.»

Referanser

  1. Brenner, S. Otto. Nachkommen Gorms des Alten, Kbh, 1964.
  2. Gorm den gamle (Wikipedia).
  3. Harald Blåtann (Norsk biografisk leksikon/Snl.no).
  4. Gunhild Gormsdatter (Norsk biografisk leksikon/Snl.no).
  5. Eirik Blodøks (Norsk biografisk leksikon//Snl.no).
  6. C. S. S.: « S. Otto Brenner. Nachkommen Gorms des Alten», NST, bind 20, 1966, s. 287–288.

Litteratur

  • Brenner, S. Otto (1964). Nachkommen Gorms des Alten. Personhistorisk Institut, Kbh. –  477 s.
  • Brenner, S. Otto (1978). Nachkommen Gorms des Alten (König von Dänemark -936-). Dansk Historisk Haandbogsforlag, Lyngby –  1 bd.