Familien Løken fra Elverum (bok): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 24: | Linje 24: | ||
==Omtaler og anmeldelser== | ==Omtaler og anmeldelser== | ||
Genealogen Sigurd Engelstad (1914–2006)<ref>[https://snl.no/Sigurd_Engelstad Sigurd Engelstad] (Store Norske Leksikon/Snl.no).</ref> anmeldte ''Familien Løken fra Elverum'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 1970–71<ref>S. E.: | Genealogen Sigurd Engelstad (1914–2006)<ref>[https://snl.no/Sigurd_Engelstad Sigurd Engelstad] (Store Norske Leksikon/Snl.no).</ref> anmeldte ''Familien Løken fra Elverum'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 1970–71<ref>S. E.: «Håvard Skirbekk. Familien Løken fra Elverum», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 22, 1970–71, s. 313.</ref> under signaturen S. E. | ||
«Om denne slekten foreligger fra før av et stamtre utarbeidet av Johannes Lunke i 1942.<ref>Lunke, Johannes. ''Stamtre. Løkenslekten i 12 ledd fra 1560 til 15. juni 1942 med 460 navner.'' Oslo, 1942.</ref> Det tar sitt utgangspunkt i den eldste kjente bruker av gården Nedre Løken i Elverum, Amund Løken og omfatter 12 generasjoner. Utgiverne av nærværende bok har funnet det for vidløftig å føre alle slektens forgreninger frem til nutiden, og har derfor valgt å ta utgangspunkt i ekteparet Per (Peder) Christensen Løken (1789–1848) og Johanne Olsdatter Berger (1791–1858), og fører deres efterslekt frem til i dag gjennom samtlige linjer. De hadde 6 barn. | «Om denne slekten foreligger fra før av et stamtre utarbeidet av Johannes Lunke i 1942.<ref>Lunke, Johannes. ''Stamtre. Løkenslekten i 12 ledd fra 1560 til 15. juni 1942 med 460 navner.'' Oslo, 1942.</ref> Det tar sitt utgangspunkt i den eldste kjente bruker av gården Nedre Løken i Elverum, Amund Løken og omfatter 12 generasjoner. Utgiverne av nærværende bok har funnet det for vidløftig å føre alle slektens forgreninger frem til nutiden, og har derfor valgt å ta utgangspunkt i ekteparet Per (Peder) Christensen Løken (1789–1848) og Johanne Olsdatter Berger (1791–1858), og fører deres efterslekt frem til i dag gjennom samtlige linjer. De hadde 6 barn. |
Sideversjonen fra 26. jan. 2021 kl. 10:45
Tittel | Familien Løken fra Elverum | ||
Forfatter(e) | Skirbekk, Håvard | ||
Utgivelsessted | Elverum | ||
Årstall | 1967 | ||
Sideantall | 82 s. | ||
Språk | Norsk | ||
Bibliotekkatalog | Oria | ||
Lokalhistoriker og museumsmann Håvard Skirbekk (1903–1983)[1] ga ut Familien Løken fra Elverum[2] i Elverum 1967.
Amund Løken, f. ca. 1560, var den eldste kjente bruker av Nedre Løken i Elverum. Boken følger etterslekten til ekteparet Per Christensen Løken (1789–1848) og Johanne Olsdatter Berger (1791–1858) frem til bokens utgivelse. Den redegjør for gårdens historie og inneholder en liste over alle gårdens eiere etter Amund Løken. Navneregister og mange stedsangivelser mangler.
Omtaler og anmeldelser
Genealogen Sigurd Engelstad (1914–2006)[3] anmeldte Familien Løken fra Elverum i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1970–71[4] under signaturen S. E.
«Om denne slekten foreligger fra før av et stamtre utarbeidet av Johannes Lunke i 1942.[5] Det tar sitt utgangspunkt i den eldste kjente bruker av gården Nedre Løken i Elverum, Amund Løken og omfatter 12 generasjoner. Utgiverne av nærværende bok har funnet det for vidløftig å føre alle slektens forgreninger frem til nutiden, og har derfor valgt å ta utgangspunkt i ekteparet Per (Peder) Christensen Løken (1789–1848) og Johanne Olsdatter Berger (1791–1858), og fører deres efterslekt frem til i dag gjennom samtlige linjer. De hadde 6 barn.
Av sønnene overtok den eldste, Christen Pedersen Løken (1816–69) gården, som fremdeles er i efterslekten eie, Martinus Løken (1820–96) ble gårdbruker på Østre Grundset, Per Pedersen Løken (1826–1909) kom ved sitt ekteskap til Berger i Åmot, mens den yngste, Johan P. Løken (1832–1915) ble grosserer i Kristiania. Av døtrene ble Anne Løken (1823–1900) gift med Christian Økelsrud, gårdbruker på Økelsrud i Ringsaker, og Marthe Løken (1829–1913) gift med gårdbruker Mathias Christiansen Sund på Alm i Stange. (Efterslekten kaller seg dels Sund, dels Sundt).
Ellers inneholder boken en oversikt over gårdens historie med en fullstendig eierrekke fra og med den nevnte Amund Løken, født ca. 1560. En tid var gården pantsatt og holdt på å gå ut av slekten, men i 1765 lykkedes det Peder Christens Løkens bestefar Peder Michelsen Helset å innløse gården efter en høyesterettsdom. Peder Michelsen (1712&ndash,1802) var gift med en av odelsarvingene, Marte Michelsdatter Sveen. Den agnatiske linje kan føres tilbake til Peder Michelsens oldefar, Michel Sørperud, oppsitter på Sørperud i Heradsbygda ca. 1600.
Fra en minnebok som distriktslege Olav Løken utgav i 1932 er tatt med et kapitel om hans far, ovennevnte Christen Pedersen Løken. Han var gift med Maria Asla (1827–1905), som i likhet med sin svigermor var utgått fra et haugiansk miljø. Hun inntok en ansett plass innen det religiøse liv både i og utenfor bygden. Ved hennes død skrev kirkesanger Heggtveit en meget fyldig og anerkjennende nekrolog over henne, som også trykkes opp her.
De innvendinger som kan rettes mot boken, er først og fremst at den mangler navneregister, samt i stor utstrekning stedsangivelser i forbindelse med de genealogiske data. S. E.»
Referanser
- ↑ Håvard Skirbekk (Lokalhistoriewiki).
- ↑ Skirbekk, Håvard. Familien Løken fra Elverum. Elverum, 1967.
- ↑ Sigurd Engelstad (Store Norske Leksikon/Snl.no).
- ↑ S. E.: «Håvard Skirbekk. Familien Løken fra Elverum», NST, bind 22, 1970–71, s. 313.
- ↑ Lunke, Johannes. Stamtre. Løkenslekten i 12 ledd fra 1560 til 15. juni 1942 med 460 navner. Oslo, 1942.
Litteratur
- 1967). Familien Løken fra Elverum. Oslo – 82 s. (
- 1942). Stamtre. Løkenslekten i 12 ledd fra 1560 til 15. juni 1942 med 460 navner. Oslo – 1 bl. (