Slekten Ingstad (bok): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ingstad_(slekt) Ingstad (slekt)] (Lokalhistoriewiki) | [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ingstad_(slekt) Ingstad (slekt)] (Lokalhistoriewiki) | ||
[[Kategori:Norske slektsbøker | Ingstad ]] | [[Kategori:Norske slektsbøker|Ingstad]] | ||
[[Kategori:Bokomtaler i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|Ingstad]] | |||
Siste sideversjon per 2. sep. 2021 kl. 20:17
| Tittel | Slekten Ingstad | ||
| Forfatter(e) | Ingstad, Olav | ||
| Redaktør(er) | Ingstad, Kaare | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1976 | ||
| Sideantall | 92 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
Stadsingeniør Olav Ingstad (1867–1958) ga ut Slekten Ingstad[1] i Oslo 1976.
Slekten Ingstad stammer fra gården Ingstad i Enebakk, der de var bosatt på 1600-tallet. Boken er ajourført frem til 1976, og inneholder biografier over kjente personer i slekten med kildehenvisninger. Boken er illustrert.
Omtaler og anmeldelser
Lokalhistoriker og førstebibliotekar Gunnar Christie Wasberg (1923–2015)[2] anmeldte Slekten Ingstad i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1977–78.[3]
«En slektshistorie har, av selvfølgelige grunner, først og fremst interesse for direkte impliserte. Dette forklarer den betydelige mengde enkle, mangfoldiggjorte trykksaker opp gjennom årene. Noe annet blir det om en slektsbok også henvender seg til offentligheten, da må emnet ha en videre historisk interesse. Langtfra alle slektsbøker oppfyller slike krav. Men noen gjør det, og bør av den grunn omtales.
Den Ingstad-slekt som på 1600-tallet var bosatt i Enebakk, spredte seg siden til andre deler av Østlandet. Gunder Ingstad, Helgeroa, Brunlanes, ble vertshusholder og kjent fra den berømte engelskmann, Edy’s[4] tegninger i 1800. Han var en av stedets ledende personligheter, hvis virke har markert seg i stedsnavn som er bevart til vår tid.
Slekten har tellet en rekke betydelige skikkelser. Blant disse kan nevnes juristprofessoren Marcus Pløen Ingstad. Av de nulevende er forfatteren og forskeren Helge Ingstad og ambassadør Kaare Ingstad. Disse og en rekke andre har fått biografier med kildehenvisninger. Av den grunn er boken interessant, også for en videre leserkrets.
Forfatteren, stadsingeniør Ingstad, hadde manuskriptet ferdig før sin død i 1958. Det er ført ajour til 1976, og forsynt med illustrasjoner. G. Christie Wasberg»
Referanser
- ↑ Ingstad, Olav. Slekten Ingstad. Oslo, 1976.
- ↑ Gunnar Christie Wasberg (Wikipedia).
- ↑ G. Christie Wasberg: «Allsidig begavet slekt», NST, bind 26, 1977–78, s. [160].
- ↑ William Edy (Lokalhistoriewiki).
Litteratur
- (1976). Slekten Ingstad. Oslo – 92 s.
Se også
Ingstad (slekt)
Ingstad (slekt) (Lokalhistoriewiki)