Bruker:Sølvi Løchen/sandkasse

En borgerbok inneholder en fortegnelse over personer som mottok borgerbrev, innført etterhvert som borgerbevilgningen ble gitt.

Handelsmenn, skippere og håndverkere måtte ha borgerskap for å kunne drive handel eller næring i en kjøpstad. Søkeren måtte møte i Byrådet, senere Magistraten med attester, og mottok borgerbrevet etter å ha betalt en avgift til bykassen.

Borgerskapet ble nedskrevet i byens protokoller, oftest med borgerens navn, yrke og dato for når borgerskapet ble oppnådd. Borgerens hjemstavn kunne også være notert. De fleste byer hadde antagelig en borgerbok, tidligere kalt stadsbok. De fleste av disse er nå forsvunnet. Borgerbøkene i Bergen og Christiania er blant de som er gjenfunnet. De trykte borgerbøkene, som ble utgitt fra 1878, bygger på innsamlingen av borgernavn i diverse kilder i arkivene, og kan inneholde mer utfyllende biografiske opplysninger.

Bergen

Det originale manuskriptet var ukjent inntil 1848. Innførslene i B.1, som dekker perioden 1550–1751 mangler fødested, og navneregisteret mangler borgere med sen-navn. I B.2, 1752–1865, er det lagt til flere opplysninger om borgerne, som yrke og fødested.

• Bergens borgerbog, 1550–1751. B.1. Bergen, 1878.
• Bergens borgerbog 1752–1865. B.2. Bergen, 1917.
• Bergens borgerbog 1752–1865. Navneregister. 3dje hefte. Bergen, 1923.
• Wiesener, Anthon M. Bergens borgerbog. 1752–1865. B.1–2. Bergens historiske forening, 1917–1923.
• Bergens borgerbok skannet (pdf): Bergens byarkiv

Christiania

I 1745 måtte alle borgere i Christiania fremvise borgerbrevene til politimesteren, slik at han skulle kunne holde kontroll over fuskere. Borgerboken er derfor en oversikt over alle som hadde borgerskap i byen dette året. Deretter er alle nye borgere mellom 1745 og 1799 innført etterhvert som de mottok borgerbrevet. Innførslene inneholder opplysninger om borgerens navn, tidspunkt for borgerskap og yrke.

• Christiania borgerbok 1698–1799. Fortegnelse over de borgere i Christiania, som i 1745 drev næring paa grundlag av tidligere bevilling, og over dem, som er meddelt bevilling fra 1745 til 1799. Utgitt ved S.H. Finne-Grønn. Christiania 1921.
• Søk i Christiania borgerbok: Oslo Bymuseum

Halden

Som grunnlag har forfatteren brukt byens rådstueprotokoll 1–7. Opplysningene om borgerne er kortfattet, med navn, yrke, fødested og fødselsdato. Boken er ordnet alfabetisk.

• Borchgrevink, Reidunn Groll. Borgerbok for Halden, 1682–1772. Bærum, 1985.

Hamar

Borgerboken inneholder fyldige biografier over byens første borgere før byens ødeleggelse 1570, og over de 86 borgerne registret 1849–51. En fortsettelse ble utgitt i Hedmark slektshistorisk tidsskrift, b.III og b.VIII.

• Østby, Arvid. Hamar borgerbok. Hamar, 1998

Kristiansand

Byens gjenværende borgerruller fra 1808–1820 er avskrevet, ellers er de biografiske opplysningene samlet av utgiverne. Boken har navneregister.

• Jacob Friis, m.fl. Borgerrulle for Kristiansand 1641–1820. Høgfeldt, Kristiansand, 1950

Skiensfjord-distriktet

Byens rådstueprotokoller finnes først fra 1714. Biografiene har forskjellig omfang.

• Borgerbok for Skien, Porsgrunn, Brevik, Langesund og Stathelle med tilleggende distrikter 1714–1844. Utarbeidet av C.S Schilbred. Brevik, 1956.

Stavanger

Forfatteren har samlet inn mest mulig biografiske opplysninger om borgerne og borgerhustruene. Materialets omfang gjelder hele Stavanger len, som inntil 1641 også inkluderte Vest-Agder. Boken har navneregister.

• Kielland, Axel. Stavanger borgerbog 1436–1850. Stavanger, 1935.

Tønsberg

• Borchgrevink, Reidunn Groll. Borgerbok for Tønsberg 1661–1734. Omfatter også Holmestrand og Åsgårdstrand. Bærum, 1986.

Litteratur

• Seland, Per. «Genealogiske hjelpebøker: Borgerbøker.» NST, b.30, 1985–86, s. 63–68.

Se også

• Borgerskap
• Borger
• Magistrat

Eksterne kilder

• Leksikon: Borgerskap (Lokalhistoriewiki)
• Byborger (Wikipedia)