Slekt: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: (norrønt; ordet henger sammen med verbet å eie, og synes å være identisk med gotisk aihts, 'eiendom'), slekt, slektsgruppe. I de gamle germanske samfunn, også i Skandinavia, regnet m…) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
(norrønt; ordet henger sammen med verbet å eie, og synes å være identisk med gotisk aihts, 'eiendom'), slekt, slektsgruppe. | (norrønt; ordet henger sammen med verbet å eie, og synes å være identisk med gotisk aihts, 'eiendom'), slekt, slektsgruppe. | ||
I de gamle germanske samfunn, også i Skandinavia, regnet man at en persons slekt eller ætt (svarende til eng. sib, ty. Sippe) bestod av etterkommerne av hans/hennes åtte par tippoldeforeldre. | I de gamle germanske samfunn, også i Skandinavia, regnet man at en persons slekt eller ætt (svarende til eng. sib, ty. Sippe) bestod av etterkommerne av hans/hennes åtte par tippoldeforeldre. Slektskap regnes både gjennom menn og kvinner. Likevel ble det lagt noe større vekt på slektskapet i mannslinjen enn i kvinnelinjen, idet slektninger på farssiden hadde [[arverett]] fremfor slektninger på morssiden, og menn fremfor kvinner innenfor samme slektskapskategori. Derved gikk retten til gård og grunn fortrinnsvis i arv fra far til sønn, og ættegården ble et aktivum som holdt eierens slekt samlet (jf. [[odelsrett|odel]], [[odel|odelsrett]]). | ||
Ætten utøvde i eldre nordisk rett flere sosiale funksjoner som senere ble overtatt av staten, f.eks. forsvar, rettshåndheving osv. (se blodhevn). | Ætten utøvde i eldre nordisk rett flere sosiale funksjoner som senere ble overtatt av staten, f.eks. forsvar, rettshåndheving osv. (se blodhevn). | ||
Sideversjonen fra 29. aug. 2012 kl. 16:59
(norrønt; ordet henger sammen med verbet å eie, og synes å være identisk med gotisk aihts, 'eiendom'), slekt, slektsgruppe.
I de gamle germanske samfunn, også i Skandinavia, regnet man at en persons slekt eller ætt (svarende til eng. sib, ty. Sippe) bestod av etterkommerne av hans/hennes åtte par tippoldeforeldre. Slektskap regnes både gjennom menn og kvinner. Likevel ble det lagt noe større vekt på slektskapet i mannslinjen enn i kvinnelinjen, idet slektninger på farssiden hadde arverett fremfor slektninger på morssiden, og menn fremfor kvinner innenfor samme slektskapskategori. Derved gikk retten til gård og grunn fortrinnsvis i arv fra far til sønn, og ættegården ble et aktivum som holdt eierens slekt samlet (jf. odel, odelsrett).
Ætten utøvde i eldre nordisk rett flere sosiale funksjoner som senere ble overtatt av staten, f.eks. forsvar, rettshåndheving osv. (se blodhevn).
Kilde
ætt. – slekt. () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/ætt.