Magt og pragt. Enevældet 1660–1848 (bok): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = '''Magt og Pragt. Enevælde 1660–1848''' | forfatter(e) = Lyngby, Thomas | bidragsyter = Olden-Jørgensen, Sebastian<br>Me…) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 47: | Linje 47: | ||
==Eksterne kilder== | ==Eksterne kilder== | ||
*[https://snl.no/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814 Norge under dansk styre (1537–1814)] (Store norske leksikon/snl.no). | *[https://snl.no/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814 Norge under dansk styre (1537–1814)] (Store norske leksikon/snl.no). | ||
[[Kategori:Litteratur| ]] | [[Kategori:Litteratur| ]] | ||
[[Kategori:Bokomtaler i Genealogen|Bokomtaler i Genealogen]] |
Sideversjonen fra 9. nov. 2021 kl. 12:35
Tittel | Magt og Pragt. Enevælde 1660–1848 | ||
Forfatter(e) | Lyngby, Thomas | ||
Bidragsyter | Olden-Jørgensen, Sebastian Mentz, Søren | ||
Utgiver | Gad | ||
Utgivelsessted | København | ||
Årstall | 2010 | ||
Sideantall | 326 s. | ||
Språk | Dansk | ||
Bibliotekkatalog | Oria | ||
Thomas Lyngby ga ut Magt og pragt. Enevældet 1660–1848[1] i København 2010.
Forfatteren plasserte det dansk-norske eneveldet i en europeisk sammenheng. Adelsstanden tapte blant annet retten til de høyeste stillingene i riket, noe som la grunnlaget for større sosial mobilitet og som en konsekvens ansettelsen av tallrike utenlandske embetsmenn i Danmark-Norge. Ifølge anmelderen gir boken god innsikt i den norske samfunnsutviklingen i denne perioden, og han mente at den kan anbefales alle med interesse for eneveldet.
Omtaler og anmeldelser
Kaare Seeberg Sidselrud anmeldte Magt og pragt. Enevældet 1660–1848 i Genealogen 2010.[2]
«Foreliggende bok har kommet ut i anledning av at det er 350 år siden eneveldets innføring ved det som i realiteten var en revolusjon fra kongens og de øvrige stender mot adelsstanden. Dette la grunnen til enevoldsmonarkiet, adelsstandens tap av hegemoni på de høyeste stillinger i helstaten og en sterkt øket sosial mobilitet, samt en jevn flyt av utenlandske adelsmenn til stillinger i Danmark-Norge. Omveltningen la grunnlaget for hele samfunnsutviklingen i helstaten frem til 1814 for Norges vedkommende og i Danmark med vesterhavsøyene varte eneveldet frem til 1848.
Denne boken fremstiller dagens status hva gjelder vurderingen av eneveldet, og setter også den dansk-norske helstaten under eneveldet inn i et europeisk perspektiv. Boken er periodisk inndelt og gir en grundig innføring i eneveldets oppkomst, utvikling og fall. Den presenterer sentrale aktører i det maktpolitiske spill og gir en god innsikt i de forhold som la rammebetingelsene for samfunnsutviklingen under eneveldet. Den gir også et meget nyttig bakteppe for vurderingen av det samfunnet som vokste frem i Norge (og Danmark) i tidlig nytid og frem inn i den industrielle revolusjon.
Boken sirkler rundt begrepene makt og prakt, som gjennom enevelde levde i et symbiotisk for hold, eneveldens praktutfoldelse var samtidig en manifistering av enevoldsmakten først og fremst, og dernest en manifistering av den makt rangpersoner hadde i sin samtid.
Denne bok kan anbefales for alle som ønsker å se nøyere på den historiske bakgrunn for det norske samfunnet i disse hundreårene. Kaare Seeberg Sidselrud»
Referanser
- ↑ Lyngby, Thomas. Magt og pragt. Enevældet 1660–1848. Gad, København, 2010.
- ↑ Sidselrud, Kaare Seeberg. «Samfunnets støtter», Genealogen, hefte 2, 2010, s. 55–56 .
Litteratur
- 2010). Magt og pragt. Enevældet 1660–1848. Gad, København – 326 s. (
Se også
Eksterne kilder
- Norge under dansk styre (1537–1814) (Store norske leksikon/snl.no).