Stattholderskapets jordebok over Telemark 1624. Stattholderarkivet, jordebøker 1624–26 D IX, XXIX Bratsberg, Skien (bok)

Tittel		Stattholderskapets jordebok over Telemark 1624. Stattholderarkivet, jordebøker 1624–26 D IX, XXIX Bratsberg, Skien
Forfatter(e)		Helleberg, Odd Arne
Utgiver		Helleberg
Utgivelsessted		Kongsberg
Årstall		2004
Sideantall		400 s.
Språk		Norsk (nynorsk) Dansk
Bibliotekkatalog		Oria NSFs bibliotek

Biolog og forfatter Odd Arne Helleberg (1952–) ga ut Stattholderskapets jordebok over Telemark 1624. Stattholderarkivet, jordebøker 1624–26 D IX, XXIX Bratsberg, Skien i Kongsberg 2004.

Forfatteren transkiberte den originale odelsjordeboken, utarbeidet en matrikkel over private eiendomsforhold og la til person- og stedsregistre. Kongens, adelens og kirkens eiendommer er ikke inkludert. Kildeskriftet er laget etter privat initiativ, og avviker noe i kildetrohet for å gjøre materialet lettere tilgjengelig for dagens lesere. Ifølge anmelderen var Hellebergs arbeid tilfredsstillende, og et eksempel til etterfølgelse.

Omtaler og anmeldelser

Are S. Gustavsen anmeldte Stattholderskapets jordebok over Telemark 1624. Stattholderarkivet, jordebøker 1624–26 D IX, XXIX Bratsberg, Skien i Genealogen 2005.

«Biologen Odd Arne Helleberg har for annen gang utgitt en historisk kildetekst. Første gang var i 1991, da han kom ut med Alexander Rabe von Pappenheim: Jordebok over Telemark (Bratsberg len) ca. 1615. Denne gangen har han tatt for seg andre deler av Stattholderarkivets odelsjordebøker. Nemlig den inneholdende bønder og borgeres jordegods i det nåværende Telemark, som i 1624 omfattet Bamble fogderi og Telemark fogderi (Tiendetaket og Skattlandet) og Skien by i det datidige Bratsberg len. Boken er, i tillegg til en omfattende innledning (s. 7–12), tredelt. Viktigst er selve transkripsjonen, kalt Deil 1 Tekst, som omfatter gjengivelse av den originale odelsjordeboken (s. 13–164). Neste del, kalt Deil 2 Matrikkel (s. 165– 330), rekonstruerer delvis private eiendomsforhold, før boken avsluttes med person- og gårdsregistre (s. 331–400).

Før jeg går nærmere inn på Hellebergs bok føler jeg at det er riktig å opplyse leserne om at jeg som anmelder har havnet i en problemstilling knyttet til habilitet. Det har nemlig vært hyppigere kontakt mellom anmelder og forfatter/utgiver enn hva som er vanlig. Dette siden undertegnede leder et tilsvarende arbeid for Vestfold og Buskerud. Jeg velger imidlertid å tro at jeg ved å opplyse om denne kontakten setter omtalen av Hellebergs bok i det rette perspektiv.

Kildeutgaver som det Helleberg har stått bak er gjerne noe vi forbinder med utgivelser fra akademiske institusjoner, så som arkiver og muséer. Her til lands ville det være naturlig å tenke seg en slik utgave som en oppgave tillagt f. eks. Kjeldeskriftsavdelingen ved Riksarkivet eller det langt yngre Norsk Lokalhistorisk Institutt (stiftet 1955). Kjeldeskriftsavdelingen har siden starten (det gamle NHKI/Det Norske historiske Kildeskriftsfond) gitt ut en lang rekke kildeskrift, hvor Diplomatarium Norvegicum tør være blant det mest nyttige for filologer, historikere og genealoger. Blant de viktigste bidragene til eiendomshistorie i Norge i middelalder og tidlig nytid er utgivelsen av Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (utg. 1885–1972). Norsk Lokalhistorisk Institutt har på sin side ytt mer enn sin skjerv i det å tilgjengeliggjøre kunnskap om eiendomsforhold.

Syttenbindsverket Skattematrikkelen 1647 (utg. 1968/69–1978) har bidratt sterkt til å gi nødvendig oversikt. Her må allikevel bemerkes at Skattematrikkelen 1647 som kildeskrift er svært uensartet rent innholdsmessig, da en del gårder mangler og andre steder er kun den bygselrådige eier oppført. Den trykte matrikkelen er også kronologisk vanskelig å bruke for genealoger, da noe av materialet er fra 1649 og 1651. Samtidig mangler 1647 for Båhuslen i NLIs serie, hvilket er en besynderlig geografisk avgrensning da Båhuslen vitterlig var norsk helt fram til 1658.

Siden ingen offentlige institusjoner hittil har villet fortsette det viktige arbeidet med å utgi trykte jordebøker, har det vært opp til det private initiativ om noe skulle skje i det hele tatt. Og dette har da også skjedd. Allerede i 1979 ga Agder Historielag ut odelsjordebøkene for agderfylkene 1624, og 12 år senere kom så Helleberg med jordeboken for Telemark ca. 1615. Hvorfor falt så valget nettopp på disse kildene? Antagelig fordi det har vært et savn at de innholdsrike jordebøkene fra 1615, 1624 og 1642 ikke har foreligget i trykt form. Jordebøkene for 1615 og 1642 er dessverre kun bevart for deler av landet, mens jordeboken 1624 later til å dekke tilnærmet hele landet med noen få unntak. Blant annet mangler jordeboken 1624 for Numedal i Buskerud. Nevnes bør også at selv om vi for enkelhets skyld kaller denne kilden fra 1624 for en jordebok, er den i virkeligheten en mellomting mellom en skatteliste og en jordebok. Hellebergs foreliggende kildeskrift (1624) kan dermed sees både som en kronologisk fortsettelse av hans egen utgivelse av jordeboken 1615 for 14 år siden og som en geografisk fortsettelse av Agder Historielags inititativ i 1979.

Til forskjell fra slektsmonografier og lignende genealogiske utredninger stilles det andre krav til en kildeutgivelse. Nøkkelordene her er kildetrohet og anvendelighet. En kildeutgave skal som navnet tilsier erstatte kilden. Man skal altså kunne referere til en kildeutgave istedenfor å benytte kilden i original. Kravet til kildetrohet er derfor svært strengt, i prinsippet bør det være absolutt. Kravet til absolutt kildetrohet har Odd Arne Helleberg fraveket, da han har foretatt en gjennomgripende strukturell endring ved å oppgi alle tallstørrelser i arabiske tall der hvor originalen har romerske tall. Samtidig har han erstattet alle vareslag (skyldarter) med moderne forkortelser. Eksemplevis benyttes «h» for kildens huud/huuder og «lpd» for kildens varianter av lißpundht. Disse avvik gjør at Hellebergs utgave av odelsjordeboken bryter med den tradisjon (les: norm) vi er vant med fra våre akademiske institusjoner. Konverteringen er allikevel med på å øke tilgjengeligheten for de av leserne som ikke er godt nok vant med det romerske tallsystem.

Økt anvendelighet er også stikkordet i det man kommer over i den andre delen av Hellebergs bok. Til forskjell fra Skattematrikkelen 1647 er ikke odelsjordebøkene for 1624 sortert topografisk på gård etter hvem som eier hva. Odelsjordeboken 1624 er sortert etter skattyter. Dermed er det opptil den enkelte (slekts)forsker å måtte rekonstruere hvem som eide hva i de forskjellige gårdene i 1624. Helleberg kommer derfor leserne halvveis i møte ved at han har forsøkt å rekonstruere en matrikkel for Telemark i 1624 på bakgrunn av materialet han presenterer i sin første del. Det vil si, han har tatt for seg det private jordegodset og samtidig angitt for hver gård størrelsen på dette slik det er oppgitt i Skattematrikkelen 1647. En slik rekonstruksjon er til stor hjelp for de som forsker på eiendomsforhold i Telemark, men bruken av den er ikke farefri. Man gjør seg avhengig av at Helleberg har truffet riktig i sine identifiseringer av gårdparter. I tillegg blir en slik matrikkel kun et halvt produkt, da opplysninger om hva kronen, kirken og adelen eide ikke er kommet med.

Bokens registre er viktige. Siden de er satt opp både for personer og gårder, kan man nå orientere seg godt i det eiendomshistoriske landskap i angjeldende år, og bokens verdi som oppslagsverk er høy. Alt i alt er Hellebergs mangeårige arbeid med eiendomsforhold i Telemark et eksempel til etterfølgelse. Hans herværende kildeutgave er gjennomført på en tilfredstillende måte, selv om vekten er lagt mer på anvendelighet enn på absolutt kildetrohet. Hans arbeid burde derfor kunne inspirere til at stadig flere fylker og/eller regioner får sine jordebøker for dette felles år 1624 utgitt. Boken? Ja, den kan kjøpes ved henvendelse under forfatterens adresse: Mauritz Hansens gt. 19, 3617 Kongsberg. Are S. Gustavsen»

Se også

• Matrikler i Nasjonalbiblioteket.

Eksterne lenker

• Stattholder (Lokalhistoriewiki.no).
• Leksikon: Jordebok (Lokalhistoriewiki.no).

Litteratur

• Helleberg, Odd Arne (2004). Stattholderskapets jordebok over Telemark 1624. Stattholderarkivet, jordebøker 1624–26 D IX, XXIX Bratsberg, Skien. Helleberg, Kongsberg –  400 s.