Ingvaldsen (Ingvald Nilsen (1795–1876) fra Hakadal) (etterslekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 35: Linje 35:
[[Fil:Kallerud Hermansen familie gravminne Grefsen kirkegård Oslo.JPG|thumb|300px|Gravminne for familien Kallerud og Hermansen. {{byline|(@ 2016) [[Bruker:Dagtho|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
[[Fil:Kallerud Hermansen familie gravminne Grefsen kirkegård Oslo.JPG|thumb|300px|Gravminne for familien Kallerud og Hermansen. {{byline|(@ 2016) [[Bruker:Dagtho|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
[[Fil:Oscar og Helga Smith gravminne Nordre gravlund Oslo.JPG|thumb|300px|Gravminnet til Oscar Smith (1877–1933), Helga Astrid Smith, f. Hermansen (1917–1975) og Henrik Johan August Smith (1911–1982). {{byline|(@ 2017) [[Bruker:Dagtho|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
[[Fil:Oscar og Helga Smith gravminne Nordre gravlund Oslo.JPG|thumb|300px|Gravminnet til Oscar Smith (1877–1933), Helga Astrid Smith, f. Hermansen (1917–1975) og Henrik Johan August Smith (1911–1982). {{byline|(@ 2017) [[Bruker:Dagtho|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
:*3b. '''Gubjør Ingvaldsdatter''' (1821&ndash;1897), født i en plass under Halvorsrud,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070603820006 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 5 (1815-1837), Fødte og døpte 1821, Side 34], nr. 48.</ref> konfirmert 1841.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070205630631 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 6 (1837-1857), Konfirmerte 1842, Side 103], nr. 23.</ref> Gift 1845 i Lunner med '''Anders Johannesen''' (ca. 1822&ndash;1871),<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070205640018 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 6 (1837-1857), Viede 1845, Side 186], nr. 15.</ref> forlovererklæringen forteller at han er født i Flåten og at han ved vielsen oppholdt seg  i Sandungskalven, og at hun er født i Sandungskalven.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070603810365 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 4 (1800-1861), Forlovererklæringer 1845, Side 386-387]</ref> At Gubjør var født i Sandungskalven er neppe riktig, men de er i alle fall begge to bosatt der ved dåpen til deres første barn i 1846. I 1856 er de husmannsfolk under Voksen i Sørkedalen i Aker, i 1859 er de fortsatt på en plass under Voksen og plassen de bor på er da navngitt som Melum, og i 1860 flytter hele familien til Sandungskalven.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070205640445 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Innflyttede 1861, Side 272]</ref> I juli 1861 inngikk Anders Johannesen en husmannskontrakt for bruk og beboelse av plassen Bratholtjordet med eieren Hans Olsen Bolken på følgende vilkår: 1. En avgift på 12 speciedaler årlig. 2. På egen kost rydde en mæling hvert år og på gården slå 4 mæling og skjære 6 mål. 3. Forpliktelse til på egen bekostning å anskaffe og vedlikeholde gjerdene om plassen (hvilke gjerder tilfaller jorddrotten uten godtgjørelse til husmannen). 4. Forbud mot å gi noen tilhold på plassen uten eierens samtykke, forbud mot å holde geiter. 5. Havnegang til så mange krøtter som plassen kan føde i gårdens utmark untatt får og hester som han selv må skaffe sommerhavn for. 6. Erstatningsplikt for skade på hus, gjerder og jordvei. Ved fraflyttelse fra plassen har jorddrotten rett til å overta de på plassen stående hus og bygninger uten godtgjørelse og til enhver tid nyte panterett av disse og av plassens avling av alle slag, og i tillegg panterett i husmannens samtlige eiendeler som erstatning for ubetalt avgift, mislighold av kontraktens vilkår og eventuelle gitte ytelser fra jorddrotten. 7. Husmannen og hans familie skal ha tilsyn med eierens øvrige eiendeler så de ikke forringes eller kommer til skade, samt føre et ulastelig liv og levned. I tilfelle misligholdelse av kontraktens vilkår er husmannen forpliktet til uten lovmål og dom å fraflytte og ryddigjøre plassen til påfølgende 14. april. Denne kontrakten ble tinglyst 31. januar 1862,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20070206310728 Oppland fylke, Hadeland og Land, Pantebok nr. 14a (1860-1864), Pantebokside, Side 151]</ref> og i foketellingen 1865 finner man familien på denne plassen.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038070006309 Folketelling 1865 for 0532P Jevnaker prestegjeld, Lunner sogn, Bratholdt Jordet af Bratholt]</ref> Da Anders Johannesen døde i 1871 var han på en plass under Mjør i Gran, men ble begravet i Lunner.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070205640430 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Døde og begravede 1872, Side 257], nr, 47.</ref> Enken Gubjør Ingvaldsdatter tjente i 1875 som budeie på Virstad og Svendsbråten.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052100000623 Folketelling 1875 for 0532P Jevnaker prestegjeld, Wirstad og Svendsbraaten (gaard)]</ref> Hun er i ministerialboken for Jevnaker innført sammen med døtrene Mathea og Nicoline som utflyttet til Amerika 3. juni 1884,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070117330679 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 8 (1877-1890), Utflyttede 1884-1885, Side 408], nr. 25, 26, 27, 28.</ref> men hun er ikke å finne i emigrantlistene. Årsaken ser ut til å være at de på veien har hatt et opphold hos datteren Jonette og hennes mann i Maridalen, og at hun av en eller annen grunn har ombestemt seg eller blitt forhindret fra å reise. I alle fall emigrerte døtrene den 11. juli samme år og de kom da fra Maridalen. Ved folketellingen 1891 befant Gubjør seg nettopp hos datteren Jonette på Kallerud i Maridalen.<ref>[https://arkivverket.no/URN:db_read/ft/52704/15958/ Akershus fylke, Aker herred, Statlig folketelling (RA/S-2231/E/Ea), 1891-1891, oppb: Riksarkivet.], Kallerud i Maridalen.</ref> Gubjør Ingvaldsdatter døde i 1897 som fattiglem på Løken i Lunner.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060411010210 Oppland fylke, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 10 (1891-1906), Døde og begravede 1897, Side 206], nr. 12.</ref>
:*3b. '''Gubjør Ingvaldsdatter''' (1821&ndash;1897), født i en plass under Halvorsrud,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070603820006 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 5 (1815-1837), Fødte og døpte 1821, Side 34], nr. 48.</ref> konfirmert 1841.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070205630631 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 6 (1837-1857), Konfirmerte 1842, Side 103], nr. 23.</ref> Gift 1845 i Lunner med '''Anders Johannesen''' (ca. 1822&ndash;1871),<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070205640018 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 6 (1837-1857), Viede 1845, Side 186], nr. 15.</ref> forlovererklæringen forteller at han er født i Flåten og at han ved vielsen oppholdt seg  i Sandungskalven, og at hun er født i Sandungskalven.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070603810365 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 4 (1800-1861), Forlovererklæringer 1845, Side 386-387]</ref> At Gubjør var født i Sandungskalven er neppe riktig, men de er i alle fall begge to bosatt der ved dåpen til deres første barn i 1846. I 1856 er de husmannsfolk under Voksen i Sørkedalen i Aker, i 1859 er de fortsatt på en plass under Voksen og plassen de bor på er da navngitt som Melum, og i 1860 flytter hele familien til Sandungskalven.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070205640445 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Innflyttede 1861, Side 272]</ref> I juli 1861 inngikk Anders Johannesen en husmannskontrakt for bruk og beboelse av plassen Bratholtjordet med eieren Hans Olsen Bolken på følgende vilkår: 1. En avgift på 12 speciedaler årlig. 2. På egen kost rydde en mæling hvert år og på gården slå 4 mæling og skjære 6 mål. 3. Forpliktelse til på egen bekostning å anskaffe og vedlikeholde gjerdene om plassen (hvilke gjerder tilfaller jorddrotten uten godtgjørelse til husmannen). 4. Forbud mot å gi noen tilhold på plassen uten eierens samtykke, forbud mot å holde geiter. 5. Havnegang til så mange krøtter som plassen kan føde i gårdens utmark untatt får og hester som han selv må skaffe sommerhavn for. 6. Erstatningsplikt for skade på hus, gjerder og jordvei. Ved fraflyttelse fra plassen har jorddrotten rett til å overta de på plassen stående hus og bygninger uten godtgjørelse og til enhver tid nyte panterett av disse og av plassens avling av alle slag, og i tillegg panterett i husmannens samtlige eiendeler som erstatning for ubetalt avgift, mislighold av kontraktens vilkår og eventuelle gitte ytelser fra jorddrotten. 7. Husmannen og hans familie skal ha tilsyn med eierens øvrige eiendeler så de ikke forringes eller kommer til skade, samt føre et ulastelig liv og levned. I tilfelle misligholdelse av kontraktens vilkår er husmannen forpliktet til uten lovmål og dom å fraflytte og ryddigjøre plassen til påfølgende 14. april. Denne kontrakten ble tinglyst 31. januar 1862,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20070206310728 Oppland fylke, Hadeland og Land, Pantebok nr. 14a (1860-1864), Pantebokside, Side 151]</ref> og i foketellingen 1865 finner man familien på denne plassen.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038070006309 Folketelling 1865 for 0532P Jevnaker prestegjeld, Lunner sogn, Bratholdt Jordet af Bratholt]</ref> Punktet i kontrakten om å føre et ulastelig liv og levned kan se ut til å ha vært vanskelig å overholde. Det kommer frem i en regjeringsinnstilling fra 1867 med følgende ordlyd: {{Sitat|''At den Anders Johannesen Bratholdtjordet af Hadelands og Lands Sorenskriveri under 8de Marts 1866 overgaaede Høiesteretsdom, ved hvilken han for den i Criminalovens Capitel 19 § 6 omhandlende Deelagtighed i Tyveri og for Forbrydelse mod samme Lovs Capitel 21 § 14, efter forhen 2 Gange at være domfældt for Tyvsforbrydelse, blev anseet med 3 Aars og 2 Maaneders Strafarbeide, naadigst formildes derhen, at Straffetiden nedsættes til 1 – eet – Aar. Herpaa behagede Hans Majestæt naadigst at resolvere: Den Norske Regjerings Indstilling bifaldes<ref>[https://www.digitalarkivet.no/db60071390000340 Statsrådssekretariatet, RA/S-1001/A/Ab/L0108: Kgl. res. nr. 1-988, 1. halvår, 1867], nr. 721</ref>.''}}Da Anders Johannesen døde i 1871 var han på en plass under Mjør i Gran, men ble begravet i Lunner.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070205640430 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Døde og begravede 1872, Side 257], nr, 47.</ref> Enken Gubjør Ingvaldsdatter tjente i 1875 som budeie på Virstad og Svendsbråten.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052100000623 Folketelling 1875 for 0532P Jevnaker prestegjeld, Wirstad og Svendsbraaten (gaard)]</ref> Hun er i ministerialboken for Jevnaker innført sammen med døtrene Mathea og Nicoline som utflyttet til Amerika 3. juni 1884,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070117330679 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 8 (1877-1890), Utflyttede 1884-1885, Side 408], nr. 25, 26, 27, 28.</ref> men hun er ikke å finne i emigrantlistene. Årsaken ser ut til å være at de på veien har hatt et opphold hos datteren Jonette og hennes mann i Maridalen, og at hun av en eller annen grunn har ombestemt seg eller blitt forhindret fra å reise. I alle fall emigrerte døtrene den 11. juli samme år og de kom da fra Maridalen. Ved folketellingen 1891 befant Gubjør seg nettopp hos datteren Jonette på Kallerud i Maridalen.<ref>[https://arkivverket.no/URN:db_read/ft/52704/15958/ Akershus fylke, Aker herred, Statlig folketelling (RA/S-2231/E/Ea), 1891-1891, oppb: Riksarkivet.], Kallerud i Maridalen.</ref> Gubjør Ingvaldsdatter døde i 1897 som fattiglem på Løken i Lunner.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060411010210 Oppland fylke, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 10 (1891-1906), Døde og begravede 1897, Side 206], nr. 12.</ref>
::*4a. '''Johan Andersen''' (1846&ndash;), født i Sandungskalven.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070205630560 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 6 (1837-1857), Fødte og døpte 1846, Side 33], nr. 40.</ref> Husmann. Gift 1869 i Lunner med '''Kjersti Olsdatter''' (1844&ndash;),<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070205640373 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Viede 1869, Side 195], nr. 14.</ref> født i Østre Slidre av foreldre innerster Ole Bendiksen Kirkevold og h. Ingeborg Fredriksdatter.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070603990515 Oppland fylke, Hegge, Rogne, Volbu i Slidre, Ministerialbok nr. 4 (1831-1848), Fødte og døpte 1844, Side 72], nr. 14.</ref> Ekteparet var bosatt på Bratholteie, Lunnereie, Løkkebakken under Haga,<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052100001108 Folketelling 1875 for 0532P Jevnaker prestegjeld, Løkkebakken af Hagaeie under 54a, 54c]</ref> Bjørgeeie i Gran og Flatla i Lunner. Familien emigrerte i desember 1880 til New York, USA.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070117330672 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 8 (1877-1890), Utflyttede 1881, Side 402], nr. 71, 72, 73, 74, 75, 76.</ref><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/8/pe00000000943220 Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave]</ref><sup>,</sup><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/8/pe00000000943221 Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave]</ref>
::*4a. '''Johan Andersen''' (1846&ndash;), født i Sandungskalven.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070205630560 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 6 (1837-1857), Fødte og døpte 1846, Side 33], nr. 40.</ref> Husmann. Gift 1869 i Lunner med '''Kjersti Olsdatter''' (1844&ndash;),<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070205640373 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Viede 1869, Side 195], nr. 14.</ref> født i Østre Slidre av foreldre innerster Ole Bendiksen Kirkevold og h. Ingeborg Fredriksdatter.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070603990515 Oppland fylke, Hegge, Rogne, Volbu i Slidre, Ministerialbok nr. 4 (1831-1848), Fødte og døpte 1844, Side 72], nr. 14.</ref> Ekteparet var bosatt på Bratholteie, Lunnereie, Løkkebakken under Haga,<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052100001108 Folketelling 1875 for 0532P Jevnaker prestegjeld, Løkkebakken af Hagaeie under 54a, 54c]</ref> Bjørgeeie i Gran og Flatla i Lunner. Familien emigrerte i desember 1880 til New York, USA.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070117330672 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 8 (1877-1890), Utflyttede 1881, Side 402], nr. 71, 72, 73, 74, 75, 76.</ref><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/8/pe00000000943220 Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave]</ref><sup>,</sup><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/8/pe00000000943221 Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave]</ref>
:::*5a. '''Anton Johansen''' (1869&ndash;1871), født i Bratholteie og død i Lunnereie, Lunner.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070205640248 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Fødte og døpte 1869, Side 63], nr. 74.</ref><sup>,</sup><ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070205640429 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Døde og begravede 1871, Side 256], nr. 33.</ref>
:::*5a. '''Anton Johansen''' (1869&ndash;1871), født i Bratholteie og død i Lunnereie, Lunner.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070205640248 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Fødte og døpte 1869, Side 63], nr. 74.</ref><sup>,</sup><ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070205640429 Oppland fylke, Jevnaker, Lunner i Jevnaker, Ministerialbok nr. 7 (1858-1876), Døde og begravede 1871, Side 256], nr. 33.</ref>

Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 13:43

Dette er en oversikt over etterslekten til Ingvald Nilsen (1795–1876) fra Burås i Hakadal, sønn av Nils Ingvaldsen (1770–1842) og Anne Andersdatter (ca. 1766–1812). Oversikten er en del av artikkelen Ingvaldsen (Nils Ingvaldsen 1770–1842 fra Lunner, Hadeland) (etterslekt).

Ingvald Nilsen

Fortjernsbråten i Nordmarka ca. 1930. Ukjent fotograf.
  • 2a. Ingvald Nilsen (1795–1876), født i en plass under Burås i Hakadal,[1] konfirmert fra Bjøralt i Lunner 1812.[2] Gift fra Felbergstuen i 1818 med Ingeborg Eriksdatter Toshaug (ca. 1792–1872).[3] Deres første barn fikk de senere i vielsesåret, de holdt da til i en plass under Felberg og som da vel er Felbergstuen, senere i plasser under Halvorsrud og Olimb. I 1830 ved et av barnas dåpsinnførsel navngis plassen Slåtbråten under sistnevnte gård. Ingvald Nilsen og Ingeborg Eriksdatter flyttet i begynnelsen av 1830–årene inn til Sandungskalven i Nordmarka. Stedet var en gammel finneplass men måtte ryddes på nytt. Familien bodde i Fortjernsbråten mens det ble bygget og ryddet i Sandungskalven. Egil Collett Aabel skriver i boka Nordmarksfolk : plasser og slekter gjennom 300 år at Ingvald med familie da kom fra Grasbergbakken ved Mylla, noe som godt kan stemme, men dokumentasjon for dette er så langt ikke funnet.[4] Aabel har antagelig hentet sin opplysning fra Reidar Holtvedts bok Fra Nordmarka og Krokskogen,[5] og samtidig rettet på det omtrentlige årstallet 1800 i sistnevnte bok som uten tvil er feil. Da datteren Ingeborg ble døpt i 1834 holdt de til i Fortjernsbråten og det gir en omtrentlig datering på når dette skjedde. Ved folketellingen 1865 var Ingvald og Ingeborg fødrerådsfolk hos sønnen Ingvald Ingvaldsen i Sandungkalven.[6] Ingeborg Eriksdatter døde der i 1872,[7] mens Ingvald fulgte med til Kamphaug da sønnen flyttet dit i 1872 eller 1873.[8] Ingvald Nilsen døde på Kamphaug i 1876.[9]
Skildring av Bærums verk. Kunstner: Peter Christian Frederik Wergmann (1802–1869), utført e. 1831.
Carl Sigurd Forsberg (1852–1922).
Alfhild Forsberg (1884–1955.)
Faksimile fra Aftenposten 6. juli 1922.
  • 3a. Anne Ingvaldsdatter (1818–1905), født i en plass under Felberg,[10] konfirmert 1837.[11] Gift 1842 i Aker med Carl Olsen Forsberg (1821–1883) som var født på Helgebo bruk i Eda annexförsamling, Värmland. Ved vielsen hadde Anne opphold på Hammeren i Maridalen.[12],[13] Ekteparet flyttet til Bærum jernverk hvor Carl Forsberg arbeidet som smed, nevnt som smedmester der fra 1863. Samtlige barn er født på eller under Bærum jernverk, i 1865 er bostedet navngitt som Ulleren, som var en plass under Gommerud.[14] Ved folketellingen 1875 er ekteparet fortsatt på Ulleren med datteren Elise og sønnen Johan Oluf.[15] Smedemester Carl Forsberg ble begravet fra Bærums Verk i 1883.[16] Anne var i 1900 bosatt som enke hos sønnen Carl Sigurd i Thereses gate i Kristiania og hadde pensjon fra Bærums Værk.[17] Enkefru Anne Forsberg ble etter dette boende hos sin sønn som i perioden 1900–1910 var bosatt flere steder i Kristiania, og hun døde hjemme hos ham i Parkveien 21 om ettermiddagen 3. oktober 1905 og ble gravlagt påfølgende 7. oktober på Bryn kirkegård i Vestre Bærum.[18],[19],[20]
  • 4a. Oluf Forsberg (1846–1847).[21],[22]
  • 4b. Oluf Forsberg (1849–1850).[23],[24]
  • 4c. Ingeborg Forsberg (1851–1851).[25],[26]
  • 4d. Carl Sigurd Forsberg (1852–1922).[27] Cand.philol, organist og assistent i Kirkedepartementet. Var først organist i Kampen kirke og menighet før han ble overført til Fagerborg hvor han i 1918 hadde vært i 20 år.[28],[29],[30],[31] En firmaanmeldelse fra 1902 viser at han sto som nestformann i Aktieselskabet Holmsbo, et foretak opprettet for å utnytte gården Holmsbu i Hurum til hotellvirksomhet og badeanstalt med kontor i Holmsbu ladested.[32] Carl Sigurd Forsberg sto også bak pseudonymet «Onkel Sigurd» som ga ut boken Barneleker og viser. Ill. av V. v. P. Tekst og musik ved Onkel Sigurd.[33] En mer utfyllende selvbiografi finnes i boken Studenterne fra 1880 : biografiske meddelelser samlede i anledning af deres 25-aars studenterjubilæum., sitat:
SitatEfter at have været elev ved Asker seminarium i aarene 1870–72 fik jeg høsten sidstnævnte aar ansættelse som andenlærer og lærer i musik ved Kristiania blindeintitut. Ved institutet læste jeg i mine fristunder harmonilære og kontrapunkt under Ludv. M. Lindemans veiledning, tog middelskoleeksamen og begyndte at forberede mig til eksamen artium. Høsten 1879 fratraadte jeg min stilling ved institutet for at deltage i det af skolebestyrerne Holan og Qvam arrangerede kursus for realartianere ved Maribogadens skole, og jeg havde saaledes idethele 9 à 10 maaneders undervisning til eksamen. Straks jeg var færdig, var jeg nødt til at søge arbeide og kom paa sagførerkontor. Der dæmrede kanske ogsaa i min sjæl en tanke paa jus. Andeneksamensfagene tog jeg straks fat paa og aflagde prøver i filosofi, zoologi og tysk, læste saa latin og endog græsk med sigte paa at aflægge prøverne efter artiumspensumet, men – jeg er ikke kommet til at optræde i nogen af disse materier. Mine musikalske interesser begyndte stadig at staa mere og mere iveien for læsning. Det faldt mig nemlig adskillig lettere at følge min lyst, da jeg i 1883 fikk en kopipost i kirkedepartementet omtrent samtidig med at jeg fik ansættelse som organist ved Kampens kirke efter da omtrent uafbrudt fra mit 14de aar at have været dels vikarierende dels fast ansat som organist først ved Bryn kirke i Bærum og siden ved Akershus strafanstalt og ved Vestre Akers kirke. Fra 1898 er jeg organist ved Fagerborg kirke, og jeg er fremdeles i kirkedepartementet som assistent. Væsentlig af interesse for havedyrkning tilflyttede jeg i 1888 Østre Bærum. Et par aar senere var jeg en tur i Danmark nærmest for at se mindre haveanlæg og biskjøtsel i forbindelse med disse. I Bærum var jeg medlem af sogneselskabet, blev i 1889 medlem af ligningskommissionen og valgtes høsten samme aar til medlem af skolestyret og var formand i tilsynsudvalget for Lysaker skolekreds indtil høsten 1897, da jeg paa grund af mine forskjellige gjøremaal i byen, bl. a. instruktørvirksomhed, nødtes til at skille mig ved min eiendom og flytte tilbage til Kristiania. I Bærum var jeg med at danne en musikforening, som engang tællede mere end 100 medlemmer. Her optraadte foruden foreningens egne flere af vore mest kjendte kunstnere som fru Elen Gulbranson, fru Ida Basilier Magelssen og Martin Knutzen. Her opførtes stundom kompositioner af Bærumsfolk saaledes f. eks. sang- og pianokompositioner af dr. Elling Holst og her opførtes ogsaa første gang – vinteren 1892–93 – min komposition til Chr. Richardts digt «Fjeld og Dal» for soli, kor og piano. Med koret førstærket med medlemmer af Kristiania musikforenings kor m. fl. blev denne kantate derefter i juni 1893 opført paa Tivoli under tilstelningerne der til fordel for de skadelidte i Værdalen. Foruden denne kantate har jeg skrevet forskjellige sager for blandet kor samt en del mandskvartetter. Til indvielsen af Fagerborg kirke den 22/12 1903 blev det mig overdraget at skrive musiken til den af stiftsprovst Gustav Jensen forfattede kantate. Til julen 1894 har jeg paa Emil Ellingsen & co`s forlag under navnet «Onkel Sigurd» udgivet en illustreret samling barneleker og viser. [34]Sitat
Gift 1. i 1883 med Zephania Magdalena Olsen (1860–1899), født i Trondeim og datter av tollbetjent Zephanius Olsen og Magdalene Kristine Olsen f. Gran.[35] Hun døde forholdsvis ung i 1899 og etterlot enkemannen med tre unge døtre.[36] Gift 2. mellom 1907 og 1910 med Caroline Mathilde Heidenreich f. Stibolt«Caro Heidenreich» (1868–1952), født i Kristiania som datter av skipsfører Petter August Stibolt og Fredrikke Hermana Steen,[37] og hadde tidligere vært gift med overrettssakfører Carl Fredrik Christopher Randus Heidenreich fra hvilket ekteskap hun hadde sønnen Johan Christian August Heidenreich og datteren Fredrikke Marie Heidenreich.[38],[39] Carl Sigurd Forsberg flyttet omkring 1912 fra Kristiania til eiendommen «Blida» på Høvik i Bærum.[40],[41] Denne eiendommen var den samme som han kjøpte i 1888 av F. G. Gundersen og H. D. Olsen,[42] og hvor han var bosatt frem til 1897 da han solgte til kapteinløytnant Christen Edvard Prydz og flyttet til Kristiania.[43],[44],[45],[46] Datteren Dagny Forsberg kjøpte tilbake eiendommen av enkefru Prydz i 1912 og Carl Sigurd Forsberg flyttet så tilbake til sitt tidligere hjem på Høvik. Han døde 1922 på legevakten i Kristiania og ble gravlagt på Vestre Gravlund.[47],[48] Caroline Mathilde giftet seg for 3. gang 1930 i Frol i Levanger NT med brukseier på Mo gård, Karl Ludvig Severin Jelstrup (1863–1947). Han hadde tidligere vært gift med en søster av Caroline Mathilde som døde i 1922.[49],[50],[51],[52] Karl og Caroline Jelstrup er gravlagt på Jelstrup private gravplass i Levanger.[53],[54]
  • 5a. Alfhild Forsberg (1884–1955).[55] Student 1902.[56] Emigrerte 1908 til Chicago USA.[57] Var i 1910 i tjeneste hos en privat familie; Russel R. Whiteman, Newton Ward 3, Middlesex, Massachusetts, USA.[58] Tilbake til Norge etter 4 år. I 1914, 1922 og 1927 bosatt på Høvik i Bærum.[59],[60] Sitat hentet fra Alfhild Forsbergs egen biografi i Studentene fra 1902:
SitatJeg har gått på fru Nielsens skole i Kr.a og tok middelskoleeksamen og artium der. Senere var jeg guvernante i 2 år, et år på Romerike og et år i Ryfylke. Derefter gikk jeg et år på Kr.a handelsgymnasium; men da det var vanskelig å få kontorposter den gang, reiste jeg, efter nogen forgjeves forsøk på å få noget at gjøre, til Amerika, hvor jeg blev i over 4 år. En lærerik tid som jeg er glad for, skjønt jeg kun hadde en beskjeden huspost. Siden jeg kom hjem har jeg hatt kontorpost, nu sist fra 1918 som assistant i Styret for det Industrielle Retsvern. Foruten dette mitt arbeide har jeg hus og have å ta vare på, og en have blir man som bekjent aldri ferdig med, den krever en stor del av min fritid. Ellers er jeg like siden jeg blev voksen vært levende interessert i alt som jeg har trodd kunde gi enforklaring på mine mange spørsmål. I Amerika er der jo rik anledning til å bli kjent med de forskjelligste åndsretninger; de er vel alle representert der, og jeg benyttet mig godt av denne anledning. Og skal jeg si noget om det resultat min søken har bragt, min livsopfatning, så faller denne så temmelig nær sammen med teosofiens lære. Den er for mig absolutt tilfredsstillende i alle henseender.[61]Sitat
I forbindelse med sitt arbeid er Alfhild Forsberg er nevnt og avbildet i boken Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) 50 år.[62] Alfhild Forsberg var ugift, ingen barn. Død 1955.[63]
  • 5b. Dagny Forsberg (1885–1956).[64] Telegrafistinde.[65] Kjøpte i 1912 tilbake barndomshjemmet, eiendommen «Blida» gnr. 11 bnr. 27 på Høvik i Østre Bærum av enkefru Mina Prydz.[66],[67] Dette var den samme eiendommen som hennes far i 1897 hadde solgt til kapteinløytnant Christen Edvard Prydz. Eiendommen som er beliggende mellom Høvik stasjon og Høvik kirke har i dag adresse Snoveien 7B. Dagny Forsberg eide i tillegg naboeiendommen Høvik søndre bnr. 52.[68] Ugift, ingen barn. Død 1956.[69]
  • 5c. Frida Forsberg (1887–1963).[70] Musikklærer, pianolærer og akkompagnatør. Gift 1922 i Frogner menighet med enkemann og tannlege Erling Lorck (1885–1966),[71] født i Trondheim av foreldre revisjonssjef i Norges Bank Karl Fredrik Sophus Lorck og h. Marie Beyer. Erling Lorch hadde tidligere vært gift med Ruth Sommerschild (1893–1918).[72] En mer utfyllende biografi om Erling Lorck finnes i boken Studentene fra 1904 : biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1929.[73] Ekteparet var i 1922 bosatt på Lysaker, senere i Oslo, ingen barn. Frida Forsberg Lorck døde i 1963 og Erling Lorck i 1966, begge ble gravlagt på Vestre Gravlund, Oslo.[74],[75]
  • 4e. Hanna Marie Forsberg (1856–1864).[76],[77]
  • 4f. Elise Forsberg (1859–).[78] Hun var hjemme hos foreldrene på Ulleren under Gommerud i 1875, og emigrerte som ugift pike til New York i 1884.[79],[80] Ei Elise Forsberg og en Charles Rose i Chicago ser ut til å ha inngått et ekteskap i 1886, men det er på ingen måte verifisert at denne Elise Forsberg er rett person.[81],[82]
  • 4g. Johan Oluf Forsberg (1862–1918).[83] Hjemme hos foreldrene på Ulleren under Gommerud i 1875.[84] Emigrerte 1882 med destinasjon Boston Mass. USA.[85] Gift med Martha Felkner (ca. 1868–?1934), født i Berlin, Tyskland. Ekteparet var i 1900 bosatt på adressen Precinct 5 Jefferson Township Chicago city Ward 27, Cook, Illinois, USA,[86] og i 1910 Chicago Ward 27, Cook, Illinois, USA.[87] Da John Forsberg døde i 1918 var han bosatt i 4128 No Lawndale Ave., Cook, Ill. Begravet på Mt. Rose Cemetry.[88],[89] Enken Martha var bosatt med sønnen George i 1920[90] og 1930.[91] I 1934 døde det en Martha Forsberg i Cook County som meget vel kan være henne, men det er usikkert om det er rette person.
  • 5a. George Edward Philip Forsberg (1892–1965), født og død i Cook County, Chicago, Illinois. Gift ca. 1929 med Anna M. Forsberg (ca. 1893–) født i Wisconsin, USA.[92],[93],[94],[95],[96],[97]
Sandungskalven i Nordmarka på midten av 1930–tallet. Foto: Markadatabasen.
Gravminne for familien Kallerud og Hermansen.
Gravminnet til Oscar Smith (1877–1933), Helga Astrid Smith, f. Hermansen (1917–1975) og Henrik Johan August Smith (1911–1982).