Monrad (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
[[Bilde:Monradvaaben.jpg |thumb|200px|En versjon av Monrad slektens våpen basert på Johannes Monrads segl '''Kilde:''' Ditlev Monrad: ''[http://anniekyhl.dk/webtree/media/vaabenskjold.jpg Slægten Monrad gennem fem hundrede aar, fjerde linie]'', København: K. Kastrups Bogtrykkeri, 1929.]]  
[[Bilde:Monradvaaben.jpg |thumb|200px|En versjon av Monrad slektens våpen basert på Johannes Monrads segl '''Kilde:''' Ditlev Monrad: ''[http://anniekyhl.dk/webtree/media/vaabenskjold.jpg Slægten Monrad gennem fem hundrede aar, fjerde linie]'', København: K. Kastrups Bogtrykkeri, 1929.]]  


'''Monrad''' er en opprinnelig tysk slekt som ifølge Brenners slektstavle stammet fra slekten Muntprat i Konstanz. Slekten kan føres sikkert tilbake til prest i Lautenthal, Sachsen; Jacob Monrad (ca. 1505–1577) som ifølge tradisjonen skulle være gift med en søster av Martin Luther. Slekten kom til Danmark med hans sønn David Monrad (ca. 1533–1579), som var prest i Kappel, i Sydslesvig. Fra hans sønnesønner sogneprest i Ketting David Monrad (1591–1653) og biskop i Ribe Erik Monrad (1607–50) stammer slektens to hovedlinjer. David Monrads datter Elisabeth var gift med residerende kapellan i Assens Jørgen Marcussen, og deres barn tok morens slektsnavn. Sønnen David Monrad (1666–1746) ble sogneprest i Gjerpen og var gift 1707 med Barbara Leopolda (1679–1730) Hun var datter av kjøpmann Herman [[Løvenskiold (slekt)|Leopoldus]] (ca. 1620–1696) og Barbara Wiggers (1654–1692).
'''Monrad''' er en opprinnelig tysk slekt som ifølge Brenners slektstavle stammet fra slekten Muntprat i Konstanz. Slekten kan føres sikkert tilbake til prest i Lautenthal, Sachsen; Jacob Monrad (ca. 1505&ndash;1577) som ifølge tradisjonen skulle være gift med en søster av Martin Luther.<ref>S. Otto Brenner: ''Die Herkunft der Familie Monrad'' i Genealogie X 1970-71, Neustadt an der Aisch. ([http://w1.1869.telia.com/~u186902071/brenner.htm Dansk versjon])</ref> Slekten kom til Danmark med hans sønn David Monrad (ca. 1533–1579), som var prest i Kappel, i Sydslesvig. Fra hans sønnesønner sogneprest i Ketting David Monrad (1591&ndash;1653) og biskop i Ribe Erik Monrad (1607&ndash;50) stammer slektens to hovedlinjer. David Monrads datter Elisabeth var gift med residerende kapellan i Assens Jørgen Marcussen, og deres barn tok morens slektsnavn. Sønnen David Monrad (1666&ndash;1746) ble sogneprest i Gjerpen<ref>Terje Bratberg: ''[http://snl.no/Monrad Slekten Monrad]'' i snl.no</ref> og var gift 1707 med Barbara Leopolda (1679&ndash;1730) Hun var datter av kjøpmann Herman [[Løvenskiold (slekt)|Leopoldus]] (ca. 1620&ndash;1696) og Barbara Wiggers (1654&ndash;1692).


==Slektsvåpen==
==Slektsvåpen==
Ifølge tradisjonen nedstammet slekten fra en møller i Ungarn. Denne møller hadde utmerket seg i en krig mot tyrkerne og ble av keiseren utnevnt til general og adlet. Keiseren befalte at han da skulle føre i sitt våpen en halvmåne til erindring om kampen mot tyrkerne og et møllehjul til erindring om sin forrige stand. Derav navnet Mondrad, (Måne=Mond, hjul=Rad) som senere ble til Monrad.<ref>Johan Monrad: ''[http://monrad.dk/john/default.htm#Sl%E6gtgranskning Slægten Monrad]''</ref> Men en bekreftelse av denne historien er ikke funnet og opphavet til både navn og våpen er derfor usikkert. Sogneprest i Gjerpen David Monrad (1666&ndash;1746)<ref>Hans Krag: ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/54575ab2cf50917ba4e4ccf31e5db375?index=2#11 Norsk heraldisk mønstring, fra Frederik IV`s regjeringstid 1699-1730, H 17/18]'', side 117</ref> og flere av hans etterkommere førte et våpen delt med en sjakkmønstret bjelke i to rader, med en liggende halvmåne i øvre felt og et hjul i nedre felt. Senere brukte hans etterkommere et skjold uten sjakkmønster i bjelken og skravering som viser at skjoldet har blå bunn. Slekten fikk i Danmark adelsstadfestelsesbrev i 1682<ref>Rigsarkivet: ''[http://picasaweb.google.com/Blegubben/Heraldikk02#5391442611833236930 Monrath]'', Håndskriftsamlingen, I. Individuelle samlinger af blandet indhold. Mylius, Peder Benzon 1689-1745. Boks 3 - Theatrum Nobilitatis-Danica-Norvegicæ.</ref> og førte i rødt en sølv bjelke mellom en sølv liggende halvmåne i øvre og et gull lavetthjul i nedre felt. Som hjelmtegn førtes en arm holdende en krans mellom to vesselhorn.<ref>Harald Nissen og Monica Aase: ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim'', side 102.</ref><ref>Arnstein Rønning: ''[http://picasaweb.google.com/Blegubben/Heraldikk02#5119743806034000370 Heraldikk]''.</ref> Men det finnes også andre versjoner av dette våpen, et av disse er delt vertikalt med en stående gull halvmåne på svart bunn i venstre felt og et tannhjul på rød bunn i høyre felt.<ref>John Monrad: ''[http://monrad.dk/john/default.htm#Sl%E6gtgranskning Slægten Monrad]''.</ref><ref>Ditlev Monrad: ''[http://anniekyhl.dk/webtree/media/vaabenskjold.jpg Slægten Monrad gjennem fem hundrede aar, fjerde linie, 1929]''.</ref><ref>Hans Krag: ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/bb0be2c516fc3f3bda504398e8c63ad3?index=1#1 Norsk heraldisk mønstring, fra Frederik IV's regjeringstid 1699&ndash;1730, H 15/16]'', side 100, 105</ref> En annen har samme beskrivelse som den første, men med rød bunn i begge felt.<ref>Skiveweb: ''[http://www.skiveweb.hkpss.dk/Tekster%201900-1949/1901.htm Consul, Kjøbmand  
Ifølge tradisjonen nedstammet slekten fra en møller i Ungarn. Denne møller hadde utmerket seg i en krig mot tyrkerne og ble av keiseren utnevnt til general og adlet. Keiseren befalte at han da skulle føre i sitt våpen en halvmåne til erindring om kampen mot tyrkerne og et møllehjul til erindring om sin forrige stand. Derav navnet Mondrad, (Måne=Mond, hjul=Rad) som senere ble til Monrad.<ref>Johan Monrad: ''[http://monrad.dk/john/default.htm#Sl%E6gtgranskning Slægten Monrad]''</ref> Men en bekreftelse av denne historien er ikke funnet og opphavet til både navn og våpen er derfor usikkert.<ref>Steen Thomsen: [http://danbbs.dk/~stst/monrad/monrad.htm ''Slægten Monrad ca 1200 - ca 1600''.]</ref> Sogneprest i Gjerpen David Monrad (1666&ndash;1746)<ref>Hans Krag: ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/54575ab2cf50917ba4e4ccf31e5db375?index=2#11 Norsk heraldisk mønstring, fra Frederik IV`s regjeringstid 1699-1730, H 17/18]'', side 117</ref> og flere av hans etterkommere førte et våpen delt med en sjakkmønstret bjelke i to rader, med en liggende halvmåne i øvre felt og et hjul i nedre felt. Senere brukte hans etterkommere et skjold uten sjakkmønster i bjelken og skravering som viser at skjoldet har blå bunn. Slekten fikk i Danmark adelsstadfestelsesbrev i 1682<ref>Rigsarkivet: ''[http://picasaweb.google.com/Blegubben/Heraldikk02#5391442611833236930 Monrath]'', Håndskriftsamlingen, I. Individuelle samlinger af blandet indhold. Mylius, Peder Benzon 1689-1745. Boks 3 - Theatrum Nobilitatis-Danica-Norvegicæ.</ref> og førte i rødt en sølv bjelke mellom en sølv liggende halvmåne i øvre og et gull lavetthjul i nedre felt. Som hjelmtegn førtes en arm holdende en krans mellom to vesselhorn.<ref>Harald Nissen og Monica Aase: ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim'', side 102.</ref><ref>Arnstein Rønning: ''[http://picasaweb.google.com/Blegubben/Heraldikk02#5119743806034000370 Heraldikk]''.</ref> Men det finnes også andre versjoner av dette våpen, et av disse er delt vertikalt med en stående gull halvmåne på svart bunn i venstre felt og et tannhjul på rød bunn i høyre felt.<ref>John Monrad: ''[http://monrad.dk/john/default.htm#Sl%E6gtgranskning Slægten Monrad]''.</ref><ref>Ditlev Monrad: ''[http://anniekyhl.dk/webtree/media/vaabenskjold.jpg Slægten Monrad gjennem fem hundrede aar, fjerde linie, 1929]''.</ref><ref>Hans Krag: ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/bb0be2c516fc3f3bda504398e8c63ad3?index=1#1 Norsk heraldisk mønstring, fra Frederik IV's regjeringstid 1699&ndash;1730, H 15/16]'', side 100, 105</ref> En annen har samme beskrivelse som den første, men med rød bunn i begge felt.<ref>Skiveweb: ''[http://www.skiveweb.hkpss.dk/Tekster%201900-1949/1901.htm Consul, Kjøbmand  
Erik Friisenberg Monrads våben]''.</ref>
Erik Friisenberg Monrads våben]''.</ref>



Sideversjonen fra 12. jun. 2013 kl. 08:42

Våpenet for den norske slekten Monrad, delvis basert på seglet til sogneprest i Gjerpen David Monrad (1666–1746) og flere av hans etterkommere. Redigert og fargelagt av: David Widerberg Howden (Originalen finnes i Norsk heraldisk mønstring, fra Frederik IV`s regjeringstid 1699-1730, H 17/18, side 117)
Seglet til prest i Ketting Johannes Davidsen Monrad (1627-1682) Kilde: Ditlev Monrad: Slægten Monrad gennem fem hundrede aar, fjerde linie, København: K. Kastrups Bogtrykkeri, 1929.
En versjon av Monrad slektens våpen basert på Johannes Monrads segl Kilde: Ditlev Monrad: Slægten Monrad gennem fem hundrede aar, fjerde linie, København: K. Kastrups Bogtrykkeri, 1929.

Monrad er en opprinnelig tysk slekt som ifølge Brenners slektstavle stammet fra slekten Muntprat i Konstanz. Slekten kan føres sikkert tilbake til prest i Lautenthal, Sachsen; Jacob Monrad (ca. 1505–1577) som ifølge tradisjonen skulle være gift med en søster av Martin Luther.[1] Slekten kom til Danmark med hans sønn David Monrad (ca. 1533–1579), som var prest i Kappel, i Sydslesvig. Fra hans sønnesønner sogneprest i Ketting David Monrad (1591–1653) og biskop i Ribe Erik Monrad (1607–50) stammer slektens to hovedlinjer. David Monrads datter Elisabeth var gift med residerende kapellan i Assens Jørgen Marcussen, og deres barn tok morens slektsnavn. Sønnen David Monrad (1666–1746) ble sogneprest i Gjerpen[2] og var gift 1707 med Barbara Leopolda (1679–1730) Hun var datter av kjøpmann Herman Leopoldus (ca. 1620–1696) og Barbara Wiggers (1654–1692).

Slektsvåpen

Ifølge tradisjonen nedstammet slekten fra en møller i Ungarn. Denne møller hadde utmerket seg i en krig mot tyrkerne og ble av keiseren utnevnt til general og adlet. Keiseren befalte at han da skulle føre i sitt våpen en halvmåne til erindring om kampen mot tyrkerne og et møllehjul til erindring om sin forrige stand. Derav navnet Mondrad, (Måne=Mond, hjul=Rad) som senere ble til Monrad.[3] Men en bekreftelse av denne historien er ikke funnet og opphavet til både navn og våpen er derfor usikkert.[4] Sogneprest i Gjerpen David Monrad (1666–1746)[5] og flere av hans etterkommere førte et våpen delt med en sjakkmønstret bjelke i to rader, med en liggende halvmåne i øvre felt og et hjul i nedre felt. Senere brukte hans etterkommere et skjold uten sjakkmønster i bjelken og skravering som viser at skjoldet har blå bunn. Slekten fikk i Danmark adelsstadfestelsesbrev i 1682[6] og førte i rødt en sølv bjelke mellom en sølv liggende halvmåne i øvre og et gull lavetthjul i nedre felt. Som hjelmtegn førtes en arm holdende en krans mellom to vesselhorn.[7][8] Men det finnes også andre versjoner av dette våpen, et av disse er delt vertikalt med en stående gull halvmåne på svart bunn i venstre felt og et tannhjul på rød bunn i høyre felt.[9][10][11] En annen har samme beskrivelse som den første, men med rød bunn i begge felt.[12]

Litteratur

Referanser

  1. S. Otto Brenner: Die Herkunft der Familie Monrad i Genealogie X 1970-71, Neustadt an der Aisch. (Dansk versjon)
  2. Terje Bratberg: Slekten Monrad i snl.no
  3. Johan Monrad: Slægten Monrad
  4. Steen Thomsen: Slægten Monrad ca 1200 - ca 1600.
  5. Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring, fra Frederik IV`s regjeringstid 1699-1730, H 17/18, side 117
  6. Rigsarkivet: Monrath, Håndskriftsamlingen, I. Individuelle samlinger af blandet indhold. Mylius, Peder Benzon 1689-1745. Boks 3 - Theatrum Nobilitatis-Danica-Norvegicæ.
  7. Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, side 102.
  8. Arnstein Rønning: Heraldikk.
  9. John Monrad: Slægten Monrad.
  10. Ditlev Monrad: Slægten Monrad gjennem fem hundrede aar, fjerde linie, 1929.
  11. Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring, fra Frederik IV's regjeringstid 1699–1730, H 15/16, side 100, 105
  12. Skiveweb: [http://www.skiveweb.hkpss.dk/Tekster%201900-1949/1901.htm Consul, Kjøbmand Erik Friisenberg Monrads våben].