Nansen (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Stamfar]] for slekten '''Nansen''', kjøpmann i Flensburg Evert Nansen (død 1613), antas å ha vært en sønderjysk bondesønn. Hans sønn var en kjent borgermester, president, kongelig råd og assessor i statskollegiet og høyesterett Hans Nansen (1598–1667). | |||
Hans sønn, Hans Nansen den yngre (1635–1713) ble medlem av kommersekollegiet og admiralitetskollegiet, president i København og etatsråd. Han fikk på grunn av sin plassering på den tids rangsstige, et arvelig dansk adelskap. Han fikk dermed ikke noe adelsbrev eller lignende og ordningen med den arvelige rangadelen ble senere opphevet. | Hans sønn, Hans Nansen den yngre (1635–1713) ble medlem av kommersekollegiet og admiralitetskollegiet, president i København og etatsråd. Han fikk på grunn av sin plassering på den tids rangsstige, et arvelig dansk adelskap. Han fikk dermed ikke noe adelsbrev eller lignende og ordningen med den arvelige rangadelen ble senere opphevet. |
Sideversjonen fra 22. jun. 2013 kl. 16:18
Stamfar for slekten Nansen, kjøpmann i Flensburg Evert Nansen (død 1613), antas å ha vært en sønderjysk bondesønn. Hans sønn var en kjent borgermester, president, kongelig råd og assessor i statskollegiet og høyesterett Hans Nansen (1598–1667).
Hans sønn, Hans Nansen den yngre (1635–1713) ble medlem av kommersekollegiet og admiralitetskollegiet, president i København og etatsråd. Han fikk på grunn av sin plassering på den tids rangsstige, et arvelig dansk adelskap. Han fikk dermed ikke noe adelsbrev eller lignende og ordningen med den arvelige rangadelen ble senere opphevet.
Slekten kom til Norge med hans sønnesønn, sorenskriver i Sogn, Ancher Antoni Nansen (1730–1765).[1]
Hans tippoldebarn var Fridtjof Nansen (1861–1930), norsk polfarer, oppdager, vitenskapsmann og diplomat, sønn av Baldur Fridtjof Nansen (1817–1885) og baronesse Adelaide Johanne Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877).[2]
Våpen
Skjoldet delt av blått og gull, i første felt tre roser, i annet felt en gribb med utslåtte vinger som holder en kule i høyre klo. På hjelmen tre roser med stilker og blader.[3]
Slektsvåpenet kan heraldisk beskrives (blasoneres) slik: Kløvd i blått og gull; i 1. felt tre (2.1.) gull roser, i 2.felt en flygeferdig blå ørn med stein i løftet klo. På hjelmen tre røde roser med grønne stilker og blad. Visstnok også ført med griff med stein i 2. felt.[4]
Referanser
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 208.
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 208.
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 208.
- ↑ Norske slektsvåpen, side 175.
Referanser
- Norske Slægter 1912, s. 208–209.
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 175
- Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med omtale av Hans Nansen og hans segl som er uten våpenskjold.