Aagaat Daae: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Omtale tilføyd.)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 30: Linje 30:


==Privatarkiv==
==Privatarkiv==
Aagaat Daaes etterlatte papirer er deponert på NTNUs bibliotek i Trondheim.<ref>[http://www.ntnu.no/ub/spesialsamlingene/privark/p013/Privatarkiv_nr.13-2009.pdf Privatarkiv nr. 13].</ref>
Aagaat Daaes etterlatte papirer er deponert på NTNUs bibliotek i Trondheim.<ref>[http://www.ntnu.no/ub/spesialsamlingene/privark/p013/Privatarkiv_nr.13-2009.pdf Privatarkiv nr. 13].</ref>


Linje 43: Linje 42:


==Litteratur==
==Litteratur==
* ''Bergens Museum 1925. En historisk fremstilling redigert av professorkollegiet'', Bergen: Museets styre, 1925, s. 108, 160, 161 og 513.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120701117 Bergens Museum 1925. En historisk fremstilling redigert av professorkollegiet]'', Bergen: Museets styre, 1925, s. 108, 160, 161 og 513.
* ''Hvem er hvem?'' [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092606070 1912], s. 51; 1934, s. 106; 1948, s. 601.
* ''Hvem er hvem?'' [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092606070 1912], s. 51; 1934, s. 106; 1948, s. 601.



Sideversjonen fra 23. aug. 2013 kl. 21:15

Portrett av bibliotekar Aagaat Daae (1864–1946)
Portrett av bibliotekar Aagaat Daae (1864–1946)
Portrett av Aagaat Daae fra ungdomstiden (1864–1946)

Aagaat Gerhardine Schavland Daae, f. Solnør, Skodje 3. september 1864,[1][2][3][4] d. 7. september 1946,[5] datter av jurist, embetsmann og stortingsmann Ludvig Daae (1829–1893)[6][7] og Anna Christine Schavland (1836–1904],[8][9] var en norsk bibliotekar og slektsforsker.

Daae tok eksamen ved Nissens skole i Kristiania 1886.[10] Hun ble ansatt i 1898 som 1. assistent og under tiden sjef for katalogiseringskontoret ved Deichmanske bibliotek i Kristiania,[11] for så å flytte til Bergen der hun var leder for biblioteket til Bergen Museum 1906–1913.[12] Senere var hun bibliotekar i Trondheim.[13]

Omtale

I festskriftet til Finne-Grønn[14] står det om Daae: «Blandt andre forskere hvis arbeider stort sett er preget av nøiaktighet og godt kjennskap til kildematerialet, kan nevnes høiesterettsadvokat Arthur Skjelderup, postfullmektig i Trondheim Olaus Schmidt, frøken Aagaat Daae og frøken Elisa Tandberg, og av den yngre generasjon ingeniør Otto Delphin Amundsen – alle forfattere av flere – tildels meget bra – slektsmonografier.»

Bibliografi i utvalg

Privatarkiv

Aagaat Daaes etterlatte papirer er deponert på NTNUs bibliotek i Trondheim.[15]

Gravsted

Aagot Daae er gravlagt på Skodje kirkegård, Møre og Romsdal.[16]

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser

  1. Møre og Romsdal fylke, Skodje i Skodje, Ministerialbok nr. 524A07 (1864–1879), Fødte og døpte 1865, side 5, nr. 12.
  2. Folketellingen 1865.
  3. Folketellingen 1910.
  4. Bergens Museum 1925. En historisk fremstilling redigert av professorkollegiet, Bergen: Museets styre, 1925, s. 513.
  5. Dødsdato jf. Disnorge.no/gravminner id. 1077077, Norsk bibliotekhistorie og dødsannonsen i Aftenposten 11. september 1946 nr. 417, s. 9: «Min kjære søster frøken Aagaat Daae døde 7. september, 83 år gammel og ble begravd i dag. Solnørgaard, 11. september 1946. På familiens vegne Susan Qvale.»
  6. Møre og Romsdal fylke, Skodje, Vatne i Borgund, Ministerialbok nr. 524A03 (1816-1838), Fødte og døpte 1829, s. 50, nr. 17.
  7. Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 18 (1890-1897), Døde og begravede 1893, s. 482.
  8. Møre og Romsdal fylke, Stranda, Ministerialbok nr. 520A04 (1827-1864), Fødte og døpte 1836, s. 58–59, nr. 20.
  9. Møre og Romsdal fylke, Skodje i Skodje, Klokkerbok nr. 524C07 (1900-1931), Døde og begravede 1903-1904, s. 195, nr. 4 (1904).
  10. Hvem er hvem? 1934, s. 106.
  11. Hvem er hvem? 1934, s. 106, jf. også Folketellingen 1900. RHD. Informasjon om bosted og Bergens Museum 1925. En historisk fremstilling redigert av professorkollegiet, Bergen: Museets styre, 1925, s. 513. På side 160 i samme bok leser man: «I den ledigblevne bibliotekarpost ansattes fra 1. juli 1906 frk. Aagaat Daae, der fra 1898 av hadde været ansat ved Deichmanske Bibliotek i Oslo, senest som chef for katalogiseringskontoret. Lønnen forblev den samme, 1,200 kr, der maa sies at være urimelig liten, naar man betænker, at arbeidstiden var hver dag fra 10–2 og 5–8. Men saadan var nu forholdene dengang ved museet. I Hysings senere tid var dog lønnen adskillig bedre, da han foruten sin løn 1,200 kr. aarlig hadde fri bolig, lys og brænde, og dessuten oftere mottok ekstra honorarer. Dertil var hans arbeidstid adskillig mindre.»
  12. Norsk bibliotekhistorie. Aagaat Daae. Verv og posisjoner.
  13. Hvem er hvem? 1948, s. 601.
  14. Ætt og by: festskrift til S.H. Finne-Grønn om nordisk slektsforskning og Oslo byhistorie, Oslo: Cammermeyers boghandel, 1944, s. 59.
  15. Privatarkiv nr. 13.
  16. Disnorge.no/gravminner id. 1077077.

Litteratur

Eksterne lenker